Earl Hines

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Earl Hines
"Earl `Father' (Fatha) Hines, a great swing musician, is shown with Pvt. Charles Carpenter, former manager of the Hines - NARA - 535834.jpg
Født 28. desember 1903
Fort Duquesne
Død 23. april 1983 (79 år)
Oakland
Gravlagt Evergreen Cemetery
Yrke Pianist, orkesterleder, jazzmusiker, komponist
Nasjonalitet USA
Sjanger jazz

Earl Kenneth «Fatha» Hines (født 28. desember 1903 i Pittsburgh, død 22. april 1983 i Oakland i California) var en amerikansk jazzpianist og bandleder.

Hines lærte trompet og piano, og spite med Lois Deppes «Serenaders» i hjembyen (1918–1921). Hans spillestil videreutviklet seg fra ragtime og stride piano, til en «trumpet style» med hyppig bruk av arpeggio. Hines flyttet til Chicago omkring 1923, der han ble med i Sammy Stewarts band, Erskine Tates band, og Carroll Dickersons band, før han i samme by, tilkom i Louis Armstrong «Stompers» (1926), «Hot Five» og «Hot Seven», samt «All-Stars» (1948–51). Han ledet eget band «Earl Hines and his Orchestra» (1928–48), frem til 1938 basert på (det Al Capone-eide) Grand Terrace Ballroom i Chicago. Bandet huset musikere som Charlie Parker, George Russell, Billy Eckstine, Dizzy Gillespie og Sarah Vaughan. Etter flytting til California, etablerte han eget Dixieland-band (1951).

Rundt 1964 ga han en serie konserter i New York, og mottok i en alder av 64 år Down Beat-prisen 1965.

Den 16. mai 1966 spilte han ved Club Manhattan i Oslo med Karl Otto Hoff trommer og Bjørn Pedersen bass, et innslag som med Harald Heide-Steen jr. som regissør ble vist i NRK- programmet Tema med variasjoner den 1. september 1966. Den 22. oktober 1970 gjestet han Njårdhallen. Hines ledet sporadiske grupper frem til sin død.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]