Earl Hines

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Earl Hines
"Earl `Father' (Fatha) Hines, a great swing musician, is shown with Pvt. Charles Carpenter, former manager of the Hines - NARA - 535834.jpg
Født28. desember 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
DuquesneRediger på Wikidata
Død22. april 1983[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (79 år)
Oakland[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Evergreen CemeteryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Pianist, orkesterleder, jazzmusiker, komponistRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Earl Hines and His OrchestraRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentPiano
PlateselskapApollo Records, Columbia, Decca Records
IMDbIMDb

Earl Kenneth «Fatha» Hines (født 28. desember 1903 i Pittsburgh, død 22. april 1983 i Oakland i California) var en amerikansk jazzpianist og bandleder.

Hines lærte trompet og piano, og spite med Lois Deppes «Serenaders» i hjembyen (1918–1921). Hans spillestil videreutviklet seg fra ragtime og stride piano, til en «trumpet style» med hyppig bruk av arpeggio. Hines flyttet til Chicago omkring 1923, der han ble med i Sammy Stewarts band, Erskine Tates band, og Carroll Dickersons band, før han i samme by, tilkom i Louis Armstrong «Stompers» (1926), «Hot Five» og «Hot Seven», samt «All-Stars» (1948–51). Han ledet eget band «Earl Hines and his Orchestra» (1928–48), frem til 1938 basert på (det Al Capone-eide) Grand Terrace Ballroom i Chicago. Bandet huset musikere som Charlie Parker, George Russell, Billy Eckstine, Dizzy Gillespie og Sarah Vaughan. Etter flytting til California, etablerte han eget Dixieland-band (1951).

Rundt 1964 ga han en serie konserter i New York, og mottok i en alder av 64 år Down Beat-prisen 1965.

Den 16. mai 1966 spilte han ved Club Manhattan i Oslo med Karl Otto Hoff på trommer og Bjørn Pedersen på bass, et innslag som med Harald Heide-Steen jr. som regissør ble vist i NRK-programmet Tema med variasjoner den 1. september 1966.[trenger referanse] Den 22. oktober 1970 gjestet han Njårdhallen.[trenger referanse] Hines ledet sporadiske grupper frem til sin død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Earl-Hines, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032689
  5. ^ Discogs, Discogs artist-ID 257353, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]