Ishockey-VM 2022 (toppdivisjonen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ishockey-VM 2022
2022 IIHF Ice Hockey World Championship
Jääkiekon maailmanmestaruuskilpailut 2022
Arrangement
ArrangørIIHF
Dato13.29. mai 2021
VertslandFinland Finland
VertsbyerTammerfors
Helsingfors
Kamper
Kamper64
Navigasjon
Forrige Latvia 2021   Russland 2023 Neste
Ishockey
Ishockey-VM 2022 for herrer
Turneringer
Toppdivisjonen
Divisjon I
Divisjon II
Divisjon III
Divisjon IV
Forrige 2021 2023 Neste

VM i ishockey 2022 (for toppdivisjonen) vil bli arrangert Finland i perioden 13. til 29. mai 2022. Det er det 84. verdensmesterskapet i ishockey som er arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). I toppdivisjonen deltok 16 lag fordelt på to grupper med åtte lag hver der de fire beste i hver gruppe gikk videre til kvartfinale.

Valg av vertsnasjon[rediger | rediger kilde]

Det var opprinnelig to bud som søkte om vertskapet for ishockey-VM i 2021 – et fra Finland og et samlet bud fra Hviterussland og Latvia. Vertskapet for mesterskapet ble endelig avgjort ved IIHFs årskongress den 19. mai 2017 i Köln. Etter et tett løp mellom to sterke kandidater vant den hviterussisk-latviske ansøkningen med 55 stemmer mot Finlands 52.[1][2]

Stemmeresultater
Ansøker Stemmer
Hviterussland Hviterussland / Latvia Latvia   55
Finland Finland 52
I alt 107

Etter lunsjpausen bekreftet Finland at de ville søke om vertsskapet for VM i 2022. Etter å ha konsultert med de andre landene i toppdivisjonen om de ville være potensielle søkere om VM i 2022 ble det besluttet å tildele vertskapet til Finland, hvilket ble enstemmig godkjent av delegatene på årskongressen.[1] Vertsbyene ble Tammerfors (med den nye Tampere Deck Arena med en tilskuerkapasitet på som primær arena) og Helsingfors (Hartwall Arena med en tilskuerkapasitet på 13 506 som sekundær arena).[3][4]

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Tampere.vaakuna.svg Tammerfors
Ishockey-VM 2022 (Finland)
UROS Live Arena
Kapasitet: 13 500
Uros Live August 2020.jpg
Helsinki.vaakuna.svg Helsingfors
Hartwall Arena
Kapasitet: 13 506
Hartwall Arena 2013-03-21 001.jpg

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjon 19. mai 2017 Tyskland Tyskland 1  Finland
Deltagerne ved
Ishockey-VM 2021[a]
6. juni 2021 Latvia Latvia 15  Canada
 Danmark
 Hviterussland
 Italia
 Kasakhstan
 Latvia
 Norge
Russiske utøvere ROC[b]
 Slovakia
 Storbritannia
 Sverige
 Tsjekkia
 Tyskland
 USA
I alt 16
  1. ^ På grunn av COVID-19-pandemien ble VM-turneringene for de lavere divisjonene avlyst i 2021. Dermed var det intet opprykk og nedrykk og alle deltagerne ved VM i 2021 var kvalifiserte for turneringen i 2022.
  2. ^ I henhold til en avgjørelse av Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS) den 17. desember 2020 er russiske idrettsutøvere og lag utestengt fra å delta i internasjonale mesterskap inntil 26. desember 2022. Det er dermed ikke tillatt å bruke navnet Russland, russisk flagg, russiske nasjonalsymboler eller bruke den russiske nasjonalsangen.[5][6] For IIHF-turneringer vil det russiske laget spille under navnet «ROC» («Russian Olympic Committee»), bruke ROCs logo og Klaverkonsert nr. 1 av Pjotr Tsjajkovskij vil brukes i stedet for den russiske nasjonalsangen.[7]

Turneringsformat[rediger | rediger kilde]

Turneringsformatet ble introduser ved VM i 2012 og senest modifisert i 2019.[8]

Spilleformat[rediger | rediger kilde]

I gruppespillet ble de 16 lagene inndelt i to grupper med åtte lag i hver. Disse skulle spille en round robin på syv gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. De fire høyest rangerte lagene i hver gruppe avanserte til kvartfinalene. Lagene som ender på 5. til 7. plass i gruppene er ferdigspilte i årets turnering. De to lagene som samlet sett opnår de dårligste plasseringene i mesterskapet rykker ned til Divisjon I Gruppe A for 2023, mens de to best plasserte lagene i Divisjon I Gruppe A rykker opp til toppdivisjonen for 2023.[8]

Kvartfinalene spilles på tvers av gruppene. Vinneren av hver gruppe møter nummer fire i den motsatte gruppen, mens nummer to møter nummer tre fra den motsatte gruppen (altså 1E mot 4F, 2E mot 3F, 1F mot 4E og 2F mot 3E). I semifinalene skal det best rangerte laget spille mot det lavest rangerte laget, mens den nest best rangerte semifinalisten skal spille mot det tredje best rangerte laget. Kriteriene for rangeringen er som følger: 1) plassering i gruppen, 2) antall poeng i gruppespillet, 3) målforskjell, 4) antall scorede mål, 5) rangering på IIHFs verdensranking innen turneringen. Vinnerne av semifinalene avanserer til finalen mens taperne av semifinalenes spiller om bronse.[8]

Poengsystem[rediger | rediger kilde]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:[8]

  • 3 poeng for seier i ordinær tid
  • 2 poeng for seier i overtid eller etter straffeslagskonkurranse
  • 1 poeng for tap i overtid eller etter straffeslagkonkurranse
  • 0 poeng for tap

Prosedyrer ved poenglikhet[rediger | rediger kilde]

Poengsystemet tillater ikke at en kamp ender uavgjørt. Hvis to lag har like mange poeng vil deres plassering avgjøres av deres innbyrdes oppgjør og vinneren av denne rangeret øverst.[8]

Ved poenglikhet mellom to eller flere lag vil deres plassering avgøres av følgende tiebreakprosedyre:[8]

  • Trin 1: Med utgangspunkt i lagenes innbyrdes kamper dannes det en undergruppe hvor lagene rangeres etter antall poeng i disse kampene.
  • Trin 2: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil målforskjell i innbyrdes oppgjør være avgjørende.
  • Trin 3: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil flest antall scorede mål i innbyrdes oppgjør være avgjørende.
  • Trin 4: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil lagenes resultater mot det nærmeste, best plasserte laget uten for undergruppen tas med i beregningen. Det øverst rangerte laget vil i dette tilfellet være laget med det beste resultatet(1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål) imot det nærmeste, best plasserte laget.
  • Trin 5: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil lagenes resultater mot det nærmeste, nest best plasserte laget uten for undergruppen tas med i beregningen.
  • Trin 6: Hvis det fortsatt er poenglikhet tas det sportslige hensyn og lagenes plasserinv vil avgjøres av deres plassering på IIHFs verdensranking forut for mesterskapet.

Prosedyre for overtid og straffeslag[rediger | rediger kilde]

Hvis en kamp ikke er avgjort etter ordinær spilletid skal det spilles en overtidsperiode, som vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). Alle overtidsperioder spilles med tre utespillere og en målvakt på hvert lag.[8]

Lengden på overtidsperiodene er som følger:

  • Gruppespillskamper: 5 minutters overtid etterfulgt av straffeslag
  • Kvart-, semi- og bronsefinaler: 10 minutters overtid etterfulgt av straffeslag
  • Finalen: 20 minutters overtidsperioder inntil et av lagene scorer et mål

Dersom kampen i gruppespillet, kvart-, semi- og bronsefinaler forblir uavgjort etter overtidsperioden skal kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse («Shootout», SO eller «Game Winning Shot», GWS). Fem forskjellige spillere fra hvert lag skiftes til å skyte inntil et avgjørende mål scores. Hvis det fortsatt står likt etter de fem forsøkene fortsetter straffeslagskonkurransen i omvendt rekkefølge og en spiller fra hvert lag skiftes til å skyte et enkelt, avgjørende straffeslag. Straffeslagskonkurransen fortsetter dermed med sudden death-format, hvor en spiller fra hvert lag slår straffeslag inntil en vinner er kåret. De samme eller nye spillere kan utvelges til de avgjørende straffeslagene. Alle spillerne som er oppført på matchprotokollen tillates å ta straffeslag, bortsett fra spillere som soner straffer som ikke er ferdig sonet eller spillere som er idømt liten disiplinærstraff eller matchstraff under kampen.[8]

Seeding[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: IIHFs verdensranking

Seedingen i den innledende runden er basert på landenes plassering på IIHF verdensrankingen for 2021 (markert i parentes). Seedingen ble offentliggjort den 6. juni 2021.[9]

Gruppe A (Helsingfors)
 Canada (1)
Russiske utøvere ROC (2)
 Tyskland (5)
 Sveits (8)
 Slovakia (9)
 Danmark (12)
 Kasakhstan (13)
 Italia (17)

Gruppe B (Tammerfors)
 Finland (2)
 USA (3)
 Tsjekkia (6)
 Sverige (7)
 Latvia (10)
 Norge (11)
 Hviterussland (14)
 Storbritannia (16)

Sponsorer[rediger | rediger kilde]

Offisiell hovedsponsor[10] Sponsorer [10] Offisielle partnere [10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «To Minsk & Riga in 2021! Joint bid wins, Finland gets 2022 Worlds» (engelsk). IIHFWorlds2017.com – Official Website for the 2017 Ice Hockey World Championship. 19. mai 2017. Besøkt 10. mai 2017. 
  2. ^ «Riga and Minsk will host 2021 IIHF Ice Hockey World Championship» (engelsk). LSM.lv. 19. mai 2017. Besøkt 19. mai 2017. 
  3. ^ FIHA/IIHF (19. juni 2019). «Arena in Tampere gets ready for 2022 Worlds» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  4. ^ FIHA/Infront (28. oktober 2019). «Tampere & Helsinki it is» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  5. ^ «Russia Gets Its Doping Ban Reduced But Will Miss Next 2 Olympics» (engelsk). NPR.org. 17. desember 2020. Besøkt 18. mai 2021. 
  6. ^ «Russland utestengt fra internasjonal idrett i to år: – Slipper altfor billig unna» (norsk). NRK.no. 17. desember 2020. Besøkt 18. mai 2021. 
  7. ^ Martin Merk (2. mai 2021). «New jersey for Russians» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 18. mai 2021. 
  8. ^ a b c d e f g h «Tournament Format» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  9. ^ Martin Merk (6. juni 2021). «Groups for 2022» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 6. juni 2021. 
  10. ^ a b c Organizing Committee (16. februar 2021). «Official Partners strongly involved in Worlds» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. juni 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]