Beauly Firth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Beauly Firth
Kessockbridge.jpg
Kessock Bridge går over fjorden Beauly Firth
Foto: Toby Speight
LandSkottland Skottland

Beauly Firth
57°29′34″N 4°19′25″V

Beauly Firth (skotsk-gælisk: Linne Fharair) er en vik (engelsk: firth = inlet) like ved Inverness i regionen Highland i Skottland. Den er en forlengelse av den triangulære bukta Moray Firth vestover fra Inverness. Viken er rundt 10 kilometer lang, i bunnen av den ligger landsbyen Beauly. På nordsiden av munningen ovenfor Inverness ligger landsbyen North Kessock. Elven Beauly renner ut i viken. Kessock-broen, som strekker seg over viken, ble åpnet i 1982.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Flere andre vassdrag og elver renner inn i Beauly Firth, blant annet Moniack og Redcastle Burns, og Caledoniakanalen. Ved lavvann har vikens nord- og vestkyster omfattende mudderstrøm, samt spredte steinblokker.[1] Laksand er en av fjordens mer vanlige vannfugler.[2]

I 1982 ble den første broen som krysset Beauly Firth åpnet mellom North og South Kessock, kjent som Kessock Bridge. Som en del av A9-veien koblet broen Inverness til Black Isle for første gang. Før dette krysset Kessock-fergen fjorden i den østlige enden siden en gang på 1400-tallet.[3]

I dag på 2020-tallet, er veiene rundt Beauly Firth en populær tur for syklister. Veien A862 (langs fjordens sørlige kyst) har imidlertid blitt stadig mer trafikkert, noe som gjør ruten vanskelig i rushtiden.[4] Selv om det ikke er noen sandstrender langs kysten, er rullesteinene utmerket for de som liker å kaste smutt,[5] og populære blant kunstnere som ønsker å skildre solnedgangen.

Beauly Firth er utsatt for flom, og påvirker kystsamfunnene rundt som Bunchrew og Redcastle. Dette er et spesielt problem etter mye nedbør, for eksempel i den ekstratropisk syklon «Ciara» i februar 2020.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Beauly Firth er også kjent som Poll an Ròid på skotsk-gælisk, som betyr på engelsk «Pool of the Cross». Dette navnet brukes mest på Skottlands vestkyst, og er en referanse til et kors reist av klostermunker fra Inverness på en holme i viken.[7] Et annet gælisk navn er Caolas Uisge a' Mhanachainn som er en direkte oversettelse av det engelske navnet.

Fra forskningsstudier i nærliggende Munlochy, kunne forskere forutse at Beauly Firth en gang var stedet for en isbre som var minst 55 meter høy, og dens smeltevann strømmet inn i Munlochy-dalen. Ettersom den siste istiden tok slutt, trakk isen seg gradvis tilbake, og etterlot den fjordlignende viken og dens bratte omkringliggende åser.[8]

Flere eldgamle varder (cairns) kan bli funnet langs Beauly Firth, og minst én er rapportert om å inneholde tømmer og menneskelige levninger.[9]

I greske Klaudios Ptolemaios’ antikke geografiverk om de britiske øyer, skrevet en gang rundt 150 e.Kr. på høyden av Romerriket, blir Beauly Firth muligens referert til som «elvemunningen Varar»[10] – et syn støttet av den skotske lærde og toponymisten William J. Watson.[11]

I løpet av slutten av 1800-tallet var viken årsaken til mye strid mellom fiskere der og andre på Moray Firth. Ifølge en fisker i Moray hadde tungt fiske av brisling i Beauly Firth (hvor ungfisken lever i vintermånedene) ført til en nedgang i deres sildebestanden. Dette førte til krav om forbud mot fiske av brisling i området.[12]

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bird, Eric (25. februar 2010): Encyclopedia of the World's Coastal Landforms. Springer Science & Business Media. ISBN 978-1-4020-8638-0.
  2. ^ Wildfowl (1981), Wildfowl Trust, s. 171
  3. ^ «North Kessock and District History», North Kessock & District Local History Society.
  4. ^ «Around the Beauly Firth, The Highlands – Cycling», Visit Scotland
  5. ^ Skotsk lengdekonkurranse i fiskesprett, BBC
  6. ^ Henderson, Michelle: «Highland communities urged to be vigilant as flood warnings are issued», Press and Journal
  7. ^ Barron, Hugh (1968): Transactions of the Gaelic Society of Inverness.
  8. ^ Gordon, J.E.; Sutherland, D.G. (6. desember 2012): Quaternary of Scotland. Springer Science & Business Media. ISBN 978-94-011-1500-1.
  9. ^ Lewis, Samuel (1851): A Topographical Dictionary of Scotland: Comprising the Several Counties, Islands, Cities, Burgh and Market Towns, Parishes, and Principal Villages, with Historical and Statistical Descriptions: Embellished with Engravings of the Seals and Arms of the Different Burghs and Universities. S. Lewis and Company.
  10. ^ Ptolemy's Geography, bok II, kapittel 2, LacusCurtius, Penelope.uchicago.edu.
  11. ^ Taylor, Simon (2002): Place-Name Survey of the Parishes of Kilmorack, Kiltarlity & Convinth, and Kirkhill, Inverness-Shire (PDF).
  12. ^ Buckland, Francis Trevelyan; Walpole, Spencer; Young, Archibald (1878): Report on the Herring Fisheries of Scotland. George E. Eyre and William Spottiswoode.