Incel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Incel (akronym, av engelsk: involuntary celibate, ufrivillig sølibatær) betegner et medlem av en gruppe eller bevegelse som i hovedsak omfatter unge menn som er blitt avvist fra seksuell reproduksjon. Incels er på sin side en subkultur i den bredere manosfæren. Det som skiller incels fra andre ufrivillig barnløse menn, er hatet som de uttrykker mot kvinner i alminnelighet, men også mot menn som de oppfatter som vellykkede.[1] Hatet strekker seg blant annet fra sjikane av seksuell karakter til fantasert eller fysisk vold mot kvinner. Incels er et nytt og forholdsvis ugransket fenomen i Norge. Det kan antakelig tidfestes til 2000-årene, men ble for alvor kjent i 2018, da det seneste av en rekke terrorangrep på kvinner fant sted i Toronto, Canada. Det har alltid funnes ufrivillig barnløse menn, men først etter internetts ankomst har noen av dem funnet sammen og dannet egne sosiale miljøer og egen kultur: det er nettopp dette digitale aspektet som kjennetegner incels.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Incels kan beskrives som ufrivillig sølibatære personer – i hovedsak menn – som finner fellesskap gjennom digitale informasjonssystemer og som nærer hat mot, sjikanerer og noen ganger fysisk angriper kvinner i alminnelighet, men også menn som oppfattes som vakrere, dyktigere eller liknende. Både utenlands og i Norge nevnes psykiske lidelser, autisme (f.eks. Aspergers syndrom) og barnevernsbakgrunn å opptre hyppig blant incels.[2][3][trenger bedre kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Media[rediger | rediger kilde]

VG synes å ha vært Norges første avis som omtalte fenomenet, nemlig den 19. januar 2008 i Kristin Spitznogles samlivsspalte.[4] – Mellom alle brev om sexoverdoser, får jeg imidlertid også henvendelser fra en gruppe mennesker som står utenfor det hele. […] For noen er denne situasjonen ikke ønsket, og i USA har de gitt seg selv et navn: Incel (forkortelse for involuntary celibacy – ufrivillig sølibat), skrev Spitznogle.

Deretter skulle det nesten gå ti år før incels igjen kom i medias søkelys. Både utenlands og i Norge ble fenomenet for alvor kjent etter den 23. april 2018, da den uttalte incelen Alek Minassian målrettet drepte åtte kvinner i Toronto, Canada. Dette var for øvrig det seneste av en rekke liknende drap i Nord-Amerika. En av de første referansene til incels stod i Dagens Næringsliv den 16. oktober 2017. Men det var fra april 2018 begrepet fikk bred omtale i riksdekkende aviser som Dagbladet, VG og Klassekampen, og fra begynnelsen av mai dukket det også opp i lokalaviser som Adresseavisen, Haugesunds Avis, Dagsavisen Østfold og Stavanger Aftenblad.[5][6][7][8]

Gjennom påfølgende halvår ble incels både omtalt og drøftet i media – med delte meninger om hvordan fenomenet skulle tolkes. Blant annet var incels gjenstand for en artikkel av Dagbladets Inger Merete Hobbelstad, som satte fenomenet inn i et kvinnekampsperspektiv,[9] og hos Line Schou, Maria Archontoulis og Cathrine Linn Kristiansen i Feministisk initiativ, som trakk linjer fra Toronto-drapsmannen til Peter Madsen og Anders Behring Breivik.[10] Vårt Lands Håvard Nyhus valgte på sin side en annen vinkel: velferdsstaten skaper angivelig «tapere på løpende bånd og forviser dem fra industrisamfunnets to viktigste arenaer for identitetsbygging: familien og arbeidsplassen». – Bare de siste ti årene er uføretrygdede nordmenn i 20-årene mer enn doblet. Smak litt på den. Mer enn doblet, poengterte Nyhus.[11]

Antifeministen Eivind Berge skal etter Toronto-drapene ha kritisert det at voldsangrep fra incels uvillig eller aldeles ikke klassifiseres som terror, mens voldsangrep fra menn som «har skjegg og er fra Midtøsten», nærmest automatisk tildeles slik status: en påstått feministisk forskjellsbehandling av «hete» mørke arabere og «puslete» incels.[12]

Akademia[rediger | rediger kilde]

– Nesten hver fjerde mann er ufrivillig barnløs som følge av sosial seleksjon, og flere får ikke tilgang på sex, skrev cand.psychol. Kristin Spitznogle i 2018.[13] – En stor og voksende andel menn bortselekteres fra det seksuelle markedet. Frustrasjon og raseri bygger seg opp, og i manosfæren på nettet er det i ferd med å koke over, føyet hun til. Manosfære er en sekkebetegnelse på ulike bevegelser som har brodd mot kvinner, herunder Mannegruppa Ottar.

Kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Utenlands er incels kjent for å ha begått flere voldshandlinger, herunder terror. For Norges del har cand.psychol. Rolf Marvin Bøe Lindgren påpekt at Anders Behring Breivik, som stod bak terrorangrepene 22. juli 2011, etter mye å dømme var incel.[14] Med andre ord åpner Lindgren for at kvinners vedvarende avvisning av Breivik kan ha foranlediget angrepene.

En kjent incel er «Edderkoppen», som i over seks år trakasserte flere hundre kvinner gjennom digitale informasjonssystemer.[15] En ung kvinne fra Bærum, Akershus, var blant dem som ble rammet. Mannen ble i 2018 avslørt av NRK, og forklarte da sine handlinger med at dette hadde gitt ham makt over kvinner som han vanligvis ble avvist av.[16] Flere norske incels er aktive på nettstedet Xiandos.info.[17][18]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aase, Kari Aarstad 2018. «Nå hylles han på nettet». VG, 1. mai: 16-17. Mal:Bokhylla
  2. ^ Nyhus, Håvard 2018. «Verdiløse menn». Vårt Land, 22. juni: 2. Mal:Bokhylla
  3. ^ Tait, Amelia 2018. «We must try to understand how unwanted virginity leads self-hating incels to murder». New Statesman, 8. mai. https://www.newstatesman.com/2018/05/we-must-try-understand-how-unwanted-virginity-leads-self-hating-incels-murder
  4. ^ Spitznogle, Kristin 2008. «Ufrivillig sølibat». VG, 19. januar: 53-54. Mal:Bokhylla
  5. ^ Nasjonalbiblioteket. «incel» (søk). https://www.nb.no/search?q=incel
  6. ^ Nasjonalbiblioteket. «incels» (søk). https://www.nb.no/search?q=incels
  7. ^ Andresen, Frode 2018. «Siktet angrepsmann». Dagbladet, 16. april: 10. Mal:Bokhylla
  8. ^ Eidsvåg, Terje 2018. «Er maskulinitet giftig?». Adresseavisen, 2. mai: 3. Mal:Bokhylla
  9. ^ Hobbelstad, Inger Merete 2018. «Avvist og rasende». Dagbladet, 2. mai: 2. Mal:Bokhylla
  10. ^ Schou, Line, Maria Archontoulis og Cathrine Linn Kristiansen. «Menns vold mot kvinner er hatkriminalitet». Morgenbladet, 4.10. mai: 34. Mal:Bokhylla
  11. ^ Nyhus 2018.
  12. ^ Borchgrevink, Aage 2018. «Da han hatet henne». Dagbladet, 12. mai: 50. Mal:Bokhylla
  13. ^ Spitznogle, Kristin 2018. «Menn i ufrivillig sølibati». Resett, 29. juni. Besøkt 8. juli 2018. https://resett.no/2018/06/29/menn-i-ufrivillig-solibati/
  14. ^ Lindgren, Rolf Marvin Bøe 2018. «Menn som ikke får sex». Dagbladet, 8. mai. Besøkt 8. juli 2018. https://www.dagbladet.no/kultur/menn-som-ikke-far-sex/69785741
  15. ^ Furuly, Trude 2018. «Edderkoppen». NRK, 22. april/31. mai. Besøkt 8. juli 2018. https://www.nrk.no/edderkoppen-1.14011107
  16. ^ Furuly, Trude & Henrik Lied 2018. «Derfor manipulerte han norske kvinner på nett». NRK, 31. mai. Besøkt 8. juli 2018. https://web.archive.org/web/20180531192540/https://www.nrk.no/derfor-manipulerte-han-norske-kvinner-pa-nett-1.14063555
  17. ^ Færseth, John 2010. «Mellom chemtrails og bakkemannskap». Humanist, (3): 17-32. Mal:Bokhylla
  18. ^ Færseth, John 2011. «Konspiranoia og popkultur». Humanist, (1): 23-41. Mal:Bokhylla

Litteratur[rediger | rediger kilde]