Incel
En incel (akronym, av engelsk: involuntary celibate, ufrivillig seksuelt avholdende) er medlem av en mannlig internett-subkultur kalt incels, menn som føler seg avvist fra fysisk og emosjonell kontakt med kvinner, og som tror at de derfor aldri kommer til å oppleve romantiske forhold, intimitet, sex eller det å få barn. Nettsamfunnet finnes på anonyme internettfora som Reddit og 4chan.
Kjennetegn er uttrykt intenst kvinnehat, hat mot såkalte «alfa-menn», voldsforherligelse, samt omfattende konspirasjonsteorier grunnet i at biologisk attraktivitet bestemmer et menneskes samfunnsposisjon. Selvmordsfantasier er også utbredt; såkalt «sui-posting», fra engelsk suicide (selvmord).[1][2]
Bevegelsen er blitt beskrevet som en ekstremistisk hatgruppe og har blitt assosiert med minst 4 massemord rettet mot kvinner, hvor 45 er blitt drept.[3][4][5]
Definisjon[rediger | rediger kilde]
Incels kan beskrives som ufrivillig seksuell avholdende personer – i hovedsak menn – som finner fellesskap gjennom digitale informasjonssystemer og som nærer hat mot, sjikanerer og noen ganger fysisk angriper kvinner i alminnelighet, men også menn som oppfattes som vakrere, dyktigere eller liknende.[6][7][8]
Historie[rediger | rediger kilde]
Kristin Spitznogle beskrev fenomenet i sin samlivsspalte i VG 19. januar 2008[9] I 2018 utdypet hun beskrivelsen – Nesten hver fjerde mann er ufrivillig barnløs som følge av sosial seleksjon, og flere får ikke tilgang på sex. En stor og voksende andel menn bortselekteres fra det seksuelle markedet. Frustrasjon og raseri bygger seg opp, og i mannosfæren på nettet er det i ferd med å koke over, føyet hun til.[10]
I 2018 fikk incels omfattende medieomtale – med delte meninger om hvordan fenomenet skulle tolkes. Inger Merete Hobbelstad satte fenomenet inn i et kvinnekampsperspektiv[11]. Håvard Nyhus valgte en annen vinkel:
velferdsstaten skaper angivelig «tapere på løpende bånd og forviser dem fra industrisamfunnets to viktigste arenaer for identitetsbygging: familien og arbeidsplassen». – Bare de siste ti årene er uføretrygdede nordmenn i 20-årene mer enn doblet. Smak litt på den. Mer enn doblet, poengterte han[12].
Utenlands er incels kjent for å ha begått flere voldshandlinger, herunder terror. En kjent incel trakasserte i over seks år flere hundre kvinner gjennom digitale informasjonssystemer.[13] En ung kvinne fra Bærum var blant dem som ble rammet. Mannen ble i 2018 avslørt av NRK, og forklarte da sine handlinger med at dette hadde gitt ham makt over kvinner som han vanligvis ble avvist av.[14]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Aase, Kari Aarstad 2018. «Nå hylles han på nettet». VG, 1. mai: 16-17.
- ^ Beauchamp, Zack (25. april 2018). «Incel, the misogynist ideology that inspired the deadly Toronto attack, explained». Vox. Besøkt 10. mai 2019.
- ^ Huffington Post: Inside Incels’ Looksmaxing Obsession: Penis Stretching, Skull Implants And Rage
- ^ Cook, Jesselyn (27. juli 2018). «Internet Companies Are Cracking Down On Online Extremism. What About Radical Misogyny?». HuffPost (engelsk). Besøkt 10. mai 2019.
- ^ Schallhorn, Kaitlyn (24. april 2018). «'Incel' sexual frustration 'rebellion' at center of Toronto attack». Fox News (engelsk). Besøkt 10. mai 2019.
- ^ Amelia, Tait (08.05.2018). «We must try to understand how unwanted virginity leads self-hating incels to murder». New Statesman.
- ^ Håvard, Nyhus (21.06.2018). «Verdiløse menn». Vårt Land. «Norge produserer tapere på løpende bånd. Enn om vi i det minste snakket om det.»
- ^ Peder, Kjøs (15.12.2019). «Peder Kjøs om Incel-ideologien: – Ein billeg måte å verte intellektuell på». Framtida.no. «Han er ung og har framtida føre seg, men kjenner seg mislukka og åleine. Medan andre unge ser ut til å lukkast med å finne kjærleik og sex, får han sjølv ikkje oppleve nokon suksess på kjønnsmarknaden. Han er ein figur samfunnet stadig får høyre meir om. Han er ein incel. Han ber på ein djuptgåande frustrasjon over ikkje å vekkje åtgaum hjå kvinner. Overlaten til si eiga einsemd søkjer han fellesskap med andre i same situasjon på verdsveven.»
- ^ Kristin Spitznogle (19. januar 2008). «Ufrivillig sølibat». VG.
- ^ Kristin Spitznogle (29. juni 2018). «Menn i ufrivillig sølibati». Resett.
- ^ Inger Merete Hobbelstad (2. mai 2018). «Avvist og rasende». Dagbladet.
- ^ Håvard Nyhus (22. juni 2018). «Verdiløse menn». Vårt Land.
- ^ Furuly, Trude 2018. «Edderkoppen». NRK, 22. april/31. mai. Besøkt 8. juli 2018. https://www.nrk.no/edderkoppen-1.14011107
- ^ Furuly, Trude & Henrik Lied 2018. «Derfor manipulerte han norske kvinner på nett». NRK, 31. mai. Besøkt 8. juli 2018. https://web.archive.org/web/20180531192540/https://www.nrk.no/derfor-manipulerte-han-norske-kvinner-pa-nett-1.14063555
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dagbladet. «Incels» (samleside). https://www.dagbladet.no/emne/incels
- VG. «incel» (søk). https://www.vg.no/sok/?q=incel
- Nasjonalbiblioteket. «incel» (søk). https://www.nb.no/search?q=incel