Incel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En Incel (akronym, av engelsk: involuntary celibate, ufrivillig seksuelt avholdende) er medlem av en mannlig internett-subkultur kalt incels, menn som mener seg avvist fra fysisk kontakt med kvinner, og derfor aldri kommer til å ha sex eller få barn. Nettsamfunnet finnes på anonyme internettforum som Reddit og 4chan.

Kjennetegn er uttrykt intenst kvinnehat, hat mot såkalte «alfa-menn», voldsforherligelse, samt omfattende konspirasjonsteorier grunnet i at biologisk attraktivitet bestemmer et menneskes samfunnsposisjon. Selvmordsfantasier er også utbredt; såkalt «sui-posting», fra engelsk suicide.[1][2]

Bevegelsen er blitt beskrevet som en ekstremistisk hatgruppe og har blitt assosiert med minst 4 massemord rettet mot kvinner, hvor 45 er blitt drept.[3][4][5]

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Incels kan beskrives som ufrivillig seksuell avholdende personer – i hovedsak menn – som finner fellesskap gjennom digitale informasjonssystemer og som nærer hat mot, sjikanerer og noen ganger fysisk angriper kvinner i alminnelighet, men også menn som oppfattes som vakrere, dyktigere eller liknende. Både utenlands og i Norge nevnes psykiske lidelser, autisme (f.eks. Aspergers syndrom) og barnevernsbakgrunn å opptre hyppig blant incels.[6][7][trenger bedre kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kristin Spitznogle beskrev fanomenet i sin samlivsspalte i VG 19. januar 2008[8] – Nesten hver fjerde mann er ufrivillig barnløs som følge av sosial seleksjon, og flere får ikke tilgang på sex, skrev Spitznogle i 2018.[9] – En stor og voksende andel menn bortselekteres fra det seksuelle markedet. Frustrasjon og raseri bygger seg opp, og i manosfæren på nettet er det i ferd med å koke over, føyet hun til.

Både utenlands og i Norge ble fenomenet for alvor kjent etter den 23. april 2018, da den uttalte incelen Alek Minassian målrettet drepte åtte kvinner i Toronto, Canada. Dette var det seneste av en rekke liknende drap i Nord-Amerika. En av de første referansene til incels stod i Dagens Næringsliv den 16. oktober 2017. Men det var fra april 2018 begrepet fikk bred omtale i riksdekkende aviser som Dagbladet, VG og Klassekampen, og fra begynnelsen av mai dukket det også opp i lokalaviser som Adresseavisen, Haugesunds Avis, Dagsavisen Østfold og Stavanger Aftenblad.[10][11][12][13]

Gjennom påfølgende halvår ble incels både omtalt og drøftet i media – med delte meninger om hvordan fenomenet skulle tolkes. Blant annet var incels gjenstand for en artikkel av Dagbladets Inger Merete Hobbelstad, som satte fenomenet inn i et kvinnekampsperspektiv,[14] og hos Line Schou, Maria Archontoulis og Cathrine Linn Kristiansen i Feministisk initiativ, som trakk linjer fra Toronto-drapsmannen til Peter Madsen og Anders Behring Breivik.[15] Vårt Lands Håvard Nyhus valgte på sin side en annen vinkel: velferdsstaten skaper angivelig «tapere på løpende bånd og forviser dem fra industrisamfunnets to viktigste arenaer for identitetsbygging: familien og arbeidsplassen». – Bare de siste ti årene er uføretrygdede nordmenn i 20-årene mer enn doblet. Smak litt på den. Mer enn doblet, poengterte Nyhus.[16]

Utenlands er incels kjent for å ha begått flere voldshandlinger, herunder terror. En kjent incel trakasserte i over seks år flere hundre kvinner gjennom digitale informasjonssystemer.[17] En ung kvinne fra Bærum var blant dem som ble rammet. Mannen ble i 2018 avslørt av NRK, og forklarte da sine handlinger med at dette hadde gitt ham makt over kvinner som han vanligvis ble avvist av.[18]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aase, Kari Aarstad 2018. «Nå hylles han på nettet». VG, 1. mai: 16-17.
  2. ^ Beauchamp, Zack (25. april 2018). «Incel, the misogynist ideology that inspired the deadly Toronto attack, explained». Vox. Besøkt 10. mai 2019. 
  3. ^ Huffington Post: Inside Incels’ Looksmaxing Obsession: Penis Stretching, Skull Implants And Rage
  4. ^ Cook, Jesselyn (27. juli 2018). «Internet Companies Are Cracking Down On Online Extremism. What About Radical Misogyny?». HuffPost (engelsk). Besøkt 10. mai 2019. 
  5. ^ Schallhorn, Kaitlyn (24. april 2018). «'Incel' sexual frustration 'rebellion' at center of Toronto attack». Fox News (engelsk). Besøkt 10. mai 2019. 
  6. ^ Nyhus, Håvard 2018. «Verdiløse menn». Vårt Land, 22. juni: 2. Mal:Bokhylla
  7. ^ Tait, Amelia 2018. «We must try to understand how unwanted virginity leads self-hating incels to murder». New Statesman, 8. mai. https://www.newstatesman.com/2018/05/we-must-try-understand-how-unwanted-virginity-leads-self-hating-incels-murder
  8. ^ Spitznogle, Kristin 2008. «Ufrivillig sølibat». VG, 19. januar: 53-54. Mal:Bokhylla – Mellom alle brev om sexoverdoser, får jeg imidlertid også henvendelser fra en gruppe mennesker som står utenfor det hele. […] For noen er denne situasjonen ikke ønsket, og i USA har de gitt seg selv et navn: Incel (forkortelse for involuntary celibacy – ufrivillig sølibat) Kristian Spitznogle i VG
  9. ^ Spitznogle, Kristin 2018. «Menn i ufrivillig sølibati». Resett, 29. juni. Besøkt 8. juli 2018. https://resett.no/2018/06/29/menn-i-ufrivillig-solibati/
  10. ^ Nasjonalbiblioteket. «incel» (søk). https://www.nb.no/search?q=incel
  11. ^ Nasjonalbiblioteket. «incels» (søk). https://www.nb.no/search?q=incels
  12. ^ Andresen, Frode 2018. «Siktet angrepsmann». Dagbladet, 16. april: 10. Mal:Bokhylla
  13. ^ Eidsvåg, Terje 2018. «Er maskulinitet giftig?». Adresseavisen, 2. mai: 3. Mal:Bokhylla
  14. ^ Hobbelstad, Inger Merete 2018. «Avvist og rasende». Dagbladet, 2. mai: 2. Mal:Bokhylla
  15. ^ Schou, Line, Maria Archontoulis og Cathrine Linn Kristiansen. «Menns vold mot kvinner er hatkriminalitet». Morgenbladet, 4.10. mai: 34. Mal:Bokhylla
  16. ^ Nyhus 2018.
  17. ^ Furuly, Trude 2018. «Edderkoppen». NRK, 22. april/31. mai. Besøkt 8. juli 2018. https://www.nrk.no/edderkoppen-1.14011107
  18. ^ Furuly, Trude & Henrik Lied 2018. «Derfor manipulerte han norske kvinner på nett». NRK, 31. mai. Besøkt 8. juli 2018. https://web.archive.org/web/20180531192540/https://www.nrk.no/derfor-manipulerte-han-norske-kvinner-pa-nett-1.14063555

Litteratur[rediger | rediger kilde]