Ilja Metsjnikov
| Ilja Metsjnikov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mai 1845[1][2] Ivanivka[3], Kharkiv[4] | ||
| Død | 2. juli 1916[2] (71 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | 9 oppføringer
|
||
| Akademisk grad | Doktorgrad i naturvitenskap, doktorgrad (Det russiske keiserdømmet) |
||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen, Fakultet for fysikk og matematikk fra det keiserlige Kharkiv-universitet |
||
| Doktorgrads- veileder |
Lev Tsenkovsky, Louis Pasteur |
||
| Far | Ilya Ivanovich Mechnikov |
||
| Mor | Emilia Barto Mechnikov |
||
| Søsken | Ivan Ilyich Mechnikov, Léon Metchnikoff |
||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet, Frankrike |
||
| Gravlagt | Paris |
||
| Medlem av | Royal Society, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, American Academy of Arts and Sciences, Accademia delle Scienze di Torino (1910–) |
||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1908)[6][7], Copleymedaljen (1906)[8], Karl Ernst von Baer medal (1891), Albert-medaljen (1916), utenlandsk medlem av Royal Society |
||
| Institusjoner | Metsjnikovuniversitetet Det keiserlige universitet i St. Petersburg Institut Pasteur Imperial Novorossiysk University | ||
| Fagfelt | Immunologi, mikrobiologi, gerontologi, patologi, embryologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Jules Jean Baptiste Vincent Bordet, Waldemar Haffkine, Alexandre Besredka, Eugène Wollman, Józef Nusbaum-Hilarowicz, Lev Tarassevitch | ||
| Kjent for | Fagocytos | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1908 |
Ilja Iljitsj Metsjnikov (russisk Илья Ильич Мечников; født 3. maijul./ 15. mai 1845greg.[9], død 2. julijul./ 15. juli 1916greg. i Paris) var en russisk mikrobiolog som var kjent for sin pionerforskning med immunsystemet. Metsjnikov fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1908 for sitt arbeid med fagocytter.[10][11][12][13] Ilja Metsjnikov er også kjent for å ha gitt den bulgarske surmelken navnet yoghurt.[14] Han inspirerte også Minoru Shirota til å forske på forholdet mellom bakterier og god fordøyelseshelse, hvilket ledet til salg av kefir, yoghurt og andre meieriprodukter som er utviklet ved hjelp av (gode) bakterier.[15][16]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Metsjnikov ble født i en landsby kalt Ivanovka ikke så langt unna Kharkov i Ukraina. Han var den yngste av fem barn av Ilja Ivanovitsj Metsjnikov, som var en offiser i den russisk keiserlige garden.[17] Moren hans, Emilia Lvovna, var datter av den jødiske forfatteren Leo Nevakhovitsj, hvilket hadde stor innflytelse Metsjnikovs utdannelse, spesielt innenfor vitenskap.[18][19] Etternavnet Metsjnikov er en direkte oversetting fra rumensk, siden Metsjnikovs far var en etterkommer av kansleren Jurij Stefanovitsj, Nikolai Spatharis barnebarn. Ordet metsj er en russisk oversetting av det rumenske ordet spadă (på norsk: sverd). Metsjnikovs eldre bror, Lev, ble en geograf og sosiolog.[20]
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Han begynte på det tilsvarende av videregående skole i Kharkov i 1856 hvor han ble interessert i biologi. Han ble overtalt av sin mor å studere naturvitenskap istedenfor medisin, i 1862 prøvde han å studere biologi ved Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg, men det tyske semesteret ville ikke starte før slutten av året. Så han begynte ved universitetet i Kharkov istedenfor, hvor han studerte naturvitenskap. Han fikk fireårsgraden sin etter to år der.
Forskning[rediger | rediger kilde]
I 1864 dro han til Tyskland for å studere sjødyr på øyen Helgoland. Han fikk råd av botanisten Ferdinand Cohn om å jobbe med Rudolf Leuckart ved universitetet i Giessen. Det var i Leuckarts laboratorium at han gorde sin første vitenskapelige oppdagelse, alternering i generasjoner hos både seksuelle og aseksuelle rundormer. I 1867 dro han tilbake til Russland for å få doktorgraden sin med Alexandr Kovalevskij fra universitetet i St. Petersburg. I 1870 fro han til Odessa for i bli professor i zoologi og komparativ anatomi.[17][18]
Metsjnikov døde i 1916 i Paris på grunn av hjerteinfarkt.[21]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Krugosvet[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мечников Илья Ильич, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID elia-metchnikoff, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мечников Илья Ильич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1908», verkets språk engelsk, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «МЕЧНИКОВ, ИЛЬЯ ИЛЬИЧ | Энциклопедия Кругосвет». krugosvet.ru. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1908». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
- ^ Duve, Christian De (1. januar 2002). «Life Evolving: Molecules, Mind, and Meaning» (engelsk). Oxford University Press. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Biographical Encyclopedia of Scientists, Second Edition - 2 Volume Set» (engelsk). CRC Press. 1. januar 1994. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ Leroy, Francis (13. mars 2003). «A Century of Nobel Prize Recipients: Chemistry, Physics, and Medicine» (engelsk). CRC Press. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Probiotics and Medical Nutrition Therapy». PubMed Central (PMC) (engelsk). 1. januar 2004. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ Sutula, Justyna; Coulthwaite, Lisa Ann; Thomas, Linda Valerie; Verran, Joanna (29. oktober 2013). «The effect of a commercial probiotic drink containing Lactobacillus casei strain Shirota on oral health in healthy dentate people». PMC 3813825
. PMID 24179468. doi:10.3402/mehd.v24i0.21003. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ Douillard, François P.; Kant, Ravi; Ritari, Jarmo; Paulin, Lars; Palva, Airi; de Vos, Willem M. (2013). Comparative genome analysis of Lactobacillus casei strains isolated from Actimel and Yakult products reveals marked similarities and points to a common origin. Microbial Biotechnology. s. 576–587. doi:10.1111/1751-7915.12062.
- ^ a b «Ilya Mechnikov - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 10. oktober 2015.
- ^ a b «Elie Metchnikoff Facts, information, pictures | Encyclopedia.com articles about Elie Metchnikoff». www.encyclopedia.com. Besøkt 10. oktober 2015.
- ^ «Full text of "Life of Elie Metchnikoff, 1845-1916"». archive.org. Besøkt 10. oktober 2015.
- ^ White, James D (1976). Despotism and Anarchy: The Sociological Thought of L. I. Mechnikov. s. 395–411. JSTOR 4207300.
- ^ «The Canadian Jewish Chronicle - Google News Archive Search». news.google.com. Besøkt 10. oktober 2015.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- R. E. Petrov, T. I. Ulyankina: The genius of E. E. Metchnikoff — Discoveries over the centuries, Bioscience Reports, 16:189–205, 1996
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1908 hos Nobelprize.org
- (en) Ilja Metsjnikov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1908
- Biografi i Biblioteka Mosjkova
- Biografi i Universalnaja entsiklopedija[død lenke]
- Académie des sciences: In memoriam. Les Membres de l'Académie des sciences depuis sa création.