Emil Adolf von Behring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Emil Adolf von Behring
E A Behring.jpg
Emil Adolf von Behring
Født 15. mars 1854
Hansdorf
Død 31. mars 1917 (63 år)
Marburg i Hessen-Nassau
Yrke Professor i hygiene
Nasjonalitet Tysk
Medlem av Akademie gemeinnütziger Wissenschaften
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin
Fagfelt Fysiologi
Immunologi
Kjent for Difterivaksine
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1901

Emil Adolf von Behring (født 15. mars 1854 i Hansdorf, død 31. mars 1917 i Marburg, Hessen-Nassau) var en tysk lege. Han ble som førstemann tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 for sin forskning om serumterapi, særlig mot difteri.[1]

Etter å ha jobbet som assistent under Robert Koch fikk Behring tittelen professor i 1893 og ble kort tid etter utnevnt til professor i hygiene i Halle. I 1895 overtok han ledelsen for Institut für experimentelle Therapie und Hygiene ved universitetet i Marburg, og oppdaget under sitt arbeid at organismen kan danne motgift mot bakteriegifter. Hans oppdagelser var grunnlaget for immunitetslæren og de i dag viktige behandlingene med vaksine og antiserum. De ledet også til fremstillingen av antidifteriserum, der de første forsøkene på mennesker fant sted mot slutten av 1891.

Villa Behring (burgundy) på Capri
Behrings mausoleum i Marburg

I desember 1896 giftet Behring seg med en 18-årige Else Spinola, datter av Bernhard Spinola, direktøren av Charité sykehuset i Berlin, og en jødiskfødt mor som konverterte til kristendommen da hun giftet seg.[2]. Behring og Spinola fikk seks sønner. De hadde bryllupsferien sin på villa "Behring" på Capri i 1897, hvor Behring eide et feriehus. I 1909 til 1911 bodde den russiske forfatteren Maxim Gorky i feriehuset.

Behring døde i Marburg i Hessen-Nassau den 31. mars 1917. Hans Nobel fredspris befinner seg nå i Genève der den er på utstilling hos Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Behring skrev og ga ut en rekke publikasjoner.

  • Die praktischen Ziele der Butserumtherapie (1892)
  • Das Tetanusheilserum (1892)
  • Die Geschichte der Diphtherie (1893)
  • Bekämpfung der Infektionskrankheiten (1894)
  • Allgemeine Therapie der Infektionskrakheiten (1900).
  • Beiträge zur experimentellen Therapie (1906)
  • E. v. Behring's Gesammelte Abhandlungen (1915) Digital versjon hos University and State Library Düsseldorf

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  2. ^ Derek S. Linton, Emil von Behring: Infectious Disease, Immunology, Serum Therapy, American Philosophical Society, 2005, p. 198