Emil Adolf von Behring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emil Adolf von Behring
Emil Behring 1896 Neapel.jpg
Født15. mars 1854[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ŁawiceRediger på Wikidata
Død31. mars 1917[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (63 år)
Marburg[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Immunolog, lege, sakprosaforfatter, universitetslærer, fysiolog, bakteriologRediger på Wikidata
Akademisk grad Ph.d.Rediger på Wikidata
Utdannet ved Humboldt-Universität zu BerlinRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Robert Koch, Shibasaburo KitasatoRediger på Wikidata
Ektefelle Else von Behring (1896ukjent)[7]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske keiserrike (1871–), Kongeriket Preussen (1854–)Rediger på Wikidata
Medlem av Akademie gemeinnütziger Wissenschaften, American Academy of Arts and Sciences, Pépinière-Corps, Corps Guestphalia et Suevoborussia Marburg, Marburger Burschenschaft GermaniaRediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1901)[8][9], medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1910), æresdoktor ved Martin-Luther-Universität Halle-WittenbergRediger på Wikidata
InstitusjonerPhilipps-Universität Marburg
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Charité
FagfeltMedisin, immunologi
Kjent forDifterivaksine

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1901

Emil Adolf von Behring (født 15. mars 1854 i Hansdorf - nå Ławice i Polen - i Preussen, død 31. mars 1917 i Marburg i Hessen-Nassau) var en tysk lege. Han ble som førstemann tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 for sin forskning om serumterapi, særlig mot difteri.[10]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Behring var sønn av læreren Georg August Behring (1819–1886) og hans annen hustru Augustine Zech (1828–1892). Han gymnasskolegang ble muliggjort av en prøyssisk statsstipend.[trenger referanse] Behring studerte mellom 1874 og 1878 medisin ved Akademie für das militärärztliche Bildungswesen i Berlin.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han var hovedsakelig militærlege. Etter å ha jobbet som assistent under Robert Koch fikk Behring tittelen professor i 1893 og ble kort tid etter utnevnt til professor i hygiene i Halle. Han ble deretter professor for hygienelære på det medisinske fakultet ved Universitetet i Marburg. I denne stillingen arbeidet han resten av sitt yrkesliv.

Behring og farmakologen Hans Horst Meyer hadde sine respektive laboratorier i samme bygning, og Behring stimulerte Meyers interesse for hvordan tetanustoksinet fungerte.[11]

Behring oppdaget at organismen kan danne motgift mot bakteriegifter. Hans oppdagelser var grunnlaget for immunitetslæren og de i dag viktige behandlingene med vaksine og antiserum.[trenger referanse] De ledet også til fremstillingen av antidifteriserum, der de første forsøkene på mennesker fant sted mot slutten av 1891.[trenger referanse]

Hans Nobelpris befinner seg nå i Genève der den er på utstilling hos Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen.

Villa Behring på Capri (det rødbrune huset)
Behrings mausoleum i Marburg

Privatliv[rediger | rediger kilde]

I desember 1896 giftet Behring seg med en 18-årige Else Spinola, datter av Bernhard Spinola, direktøren ved Charitésykehuset i Berlin, og en jødiskfødt mor som konverterte til kristendommen da hun giftet seg.[12]. Behring og Spinola fikk seks sønner. De hadde bryllupsferien sin på Capri i 1897, hvor Behring eide et feriehus. I 1909 til 1911 bodde den russiske forfatteren Maksim Gorkij i feriehuset.

Behring døde i Marburg i Hessen-Nassau den 31. mars 1917.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Behring skrev og ga ut en rekke publikasjoner.

  • Die praktischen Ziele der Blutserumtherapie (1892)
  • Das Tetanusheilserum (1892)
  • Die Geschichte der Diphtherie (1893)
  • Bekämpfung der Infektionskrankheiten (1894)
  • Allgemeine Therapie der Infektionskrankheiten (1900).
  • Beiträge zur experimentellen Therapie (1906)
  • E. v. Behring's Gesammelte Abhandlungen (1915) Digital versjon hos University and State Library Düsseldorf

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Emil von Behring, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emil-von-Behring, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 6636, oppført som Emil von Behring[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Base biographique, oppført som Emil Adolph von Behring, BIU Santé person ID 1720[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ basert på følgende heuristikk inferred from timeline of events[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901», verkets språk engelsk, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  11. ^ Legrum, Wolfgang; Al-Toma, Adnan J.; Netter, Karl J. (1992). 125 Jahre Pharmakologisches Institut der Philipps-Universität Marburg. Marburg: N. G. Elwert Verlag. ISBN 3770809858. 
  12. ^ Derek S. Linton, Emil von Behring: Infectious Disease, Immunology, Serum Therapy, American Philosophical Society, 2005, p. 198

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]