Emil Adolf von Behring
| Emil Adolf von Behring | |||
|---|---|---|---|
Emil Adolf von Behring
|
|||
| Født | 15. mars 1854 Hansdorf |
||
| Død | 31. mars 1917 (63 år) Marburg i Hessen-Nassau |
||
| Ektefelle | Else von Behring | ||
| Doktorgradsveileder | Robert Koch | ||
| Yrke | Professor i hygiene | ||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Medlem av | Akademie gemeinnütziger Wissenschaften American Academy of Arts and Sciences |
||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin | ||
| Fagfelt | Fysiologi Immunologi |
||
| Kjent for | Difterivaksine | ||
 |
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901 |
Emil Adolf von Behring (født 15. mars 1854 i Hansdorf, død 31. mars 1917 i Marburg, Hessen-Nassau) var en tysk lege. Han ble som førstemann tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 for sin forskning om serumterapi, særlig mot difteri.[1]
Etter å ha jobbet som assistent under Robert Koch fikk Behring tittelen professor i 1893 og ble kort tid etter utnevnt til professor i hygiene i Halle. I 1895 overtok han ledelsen for Institut für experimentelle Therapie und Hygiene ved universitetet i Marburg, og oppdaget under sitt arbeid at organismen kan danne motgift mot bakteriegifter. Hans oppdagelser var grunnlaget for immunitetslæren og de i dag viktige behandlingene med vaksine og antiserum. De ledet også til fremstillingen av antidifteriserum, der de første forsøkene på mennesker fant sted mot slutten av 1891.
.jpg)
I desember 1896 giftet Behring seg med en 18-årige Else Spinola, datter av Bernhard Spinola, direktøren av Charité sykehuset i Berlin, og en jødiskfødt mor som konverterte til kristendommen da hun giftet seg.[2]. Behring og Spinola fikk seks sønner. De hadde bryllupsferien sin på villa "Behring" på Capri i 1897, hvor Behring eide et feriehus. I 1909 til 1911 bodde den russiske forfatteren Maxim Gorky i feriehuset.
Behring døde i Marburg i Hessen-Nassau den 31. mars 1917. Hans Nobel fredspris befinner seg nå i Genève der den er på utstilling hos Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
Behring skrev og ga ut en rekke publikasjoner.
- Die praktischen Ziele der Butserumtherapie (1892)
- Das Tetanusheilserum (1892)
- Die Geschichte der Diphtherie (1893)
- Bekämpfung der Infektionskrankheiten (1894)
- Allgemeine Therapie der Infektionskrakheiten (1900).
- Beiträge zur experimentellen Therapie (1906)
- E. v. Behring's Gesammelte Abhandlungen (1915) Digital versjon hos University and State Library Düsseldorf
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901 hos Nobelprize.org
- (en) Emil Adolf von Behring hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
- ^ Derek S. Linton, Emil von Behring: Infectious Disease, Immunology, Serum Therapy, American Philosophical Society, 2005, p. 198
|
||||||||
|
