Emil Adolf von Behring
| Emil Adolf von Behring | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Emil Adolf Behring 15. mars 1854[1][2][3][4]  Ławice (Kreis Rosenberg in Westpreußen, Vest-Preussen) | ||
| Død | 31. mars 1917[1][2][5][3] (63 år) Marburg (Provinsen Hessen-Nassau)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Immunolog, lege, sakprosaforfatter, universitetslærer, fysiolog, bakteriolog, forsker | ||
| Akademisk grad | Ph.d.[7] | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Doktorgrads- veileder | Robert Koch Shibasaburo Kitasato | ||
| Ektefelle(r) | Else von Behring (1896–ukjent; bryllupssted: Berlin) | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket (1871–) Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Behring-Mausoleum[8] | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1901)[9][10]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1910) Æresdoktor ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Cameron Prize of the University of Edinburgh Order of the Griffon (1895) 2. klasse med stjerne av Kroneordenen (1896) 2. klasse av Den røde ørns orden (1912) Iron Cross on white ribbon (1915) Offiser av Æreslegionen (1901)[11] | ||
| Arbeidssted | Philipps-Universität Marburg Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Charité | ||
| Fagfelt | Fysiologi Immunologi | ||
| Kjent for | Difterivaksine | ||
Emil Adolf von Behring (født 15. mars 1854 i Hansdorf - nå Ławice i Polen - i Preussen, død 31. mars 1917 i Marburg i Hessen-Nassau) var en tysk lege. Han ble som førstemann tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 for sin forskning om serumterapi, særlig mot difteri.[12]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Behring var sønn av læreren Georg August Behring (1819–1886) og hans annen hustru Augustine Zech (1828–1892). Han gymnasskolegang ble muliggjort av en prøyssisk statsstipend.[trenger referanse] Behring studerte mellom 1874 og 1878 medisin ved Akademie für das militärärztliche Bildungswesen i Berlin.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han var hovedsakelig militærlege. Etter å ha jobbet som assistent under Robert Koch fikk Behring tittelen professor i 1893 og ble kort tid etter utnevnt til professor i hygiene i Halle. Han ble deretter professor for hygienelære på det medisinske fakultet ved Universitetet i Marburg. I denne stillingen arbeidet han resten av sitt yrkesliv.
Behring og farmakologen Hans Horst Meyer hadde sine respektive laboratorier i samme bygning, og Behring stimulerte Meyers interesse for hvordan tetanustoksinet fungerte.[13]
Behring oppdaget at organismen kan danne motgift mot bakteriegifter. Hans oppdagelser var grunnlaget for immunitetslæren og de i dag viktige behandlingene med vaksine og antiserum.[trenger referanse] De ledet også til fremstillingen av antidifteriserum, der de første forsøkene på mennesker fant sted mot slutten av 1891.[trenger referanse]
Hans Nobelpris befinner seg nå i Genève der den er på utstilling hos Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen.
.jpg)
Privatliv
[rediger | rediger kilde]I desember 1896 giftet Behring seg med en 18-årige Else Spinola, datter av Bernhard Spinola, direktøren ved Charitésykehuset i Berlin, og en jødiskfødt mor som konverterte til kristendommen da hun giftet seg.[14]. Behring og Spinola fikk seks sønner. De hadde bryllupsferien sin på Capri i 1897, hvor Behring eide et feriehus. I 1909 til 1911 bodde den russiske forfatteren Maksim Gorkij i feriehuset.
Behring døde i Marburg i Hessen-Nassau den 31. mars 1917.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]Behring skrev og ga ut en rekke publikasjoner.
- Die praktischen Ziele der Blutserumtherapie (1892)
- Das Tetanusheilserum (1892)
- Die Geschichte der Diphtherie (1893)
- Bekämpfung der Infektionskrankheiten (1894)
- Allgemeine Therapie der Infektionskrankheiten (1900).
- Beiträge zur experimentellen Therapie (1906)
- E. v. Behring's Gesammelte Abhandlungen (1915) Digital versjon hos University and State Library Düsseldorf
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Emil von Behring, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emil-von-Behring, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6636, oppført som Emil von Behring[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Proleksis Encyclopedia, oppført som Emil von Behring, Proleksis enciklopedija-ID 11604[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Base biographique, oppført som Emil Adolph von Behring, BIU Santé person ID 1720[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901», verkets språk engelsk, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Deutsche Biographie, «Behring, Emil Adolf von (seit 1901)»[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
- ↑ Legrum, Wolfgang; Al-Toma, Adnan J.; Netter, Karl J. (1992). 125 Jahre Pharmakologisches Institut der Philipps-Universität Marburg. Marburg: N. G. Elwert Verlag. ISBN 3770809858.
- ↑ Derek S. Linton, Emil von Behring: Infectious Disease, Immunology, Serum Therapy, American Philosophical Society, 2005, p. 198
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901 hos Nobelprize.org
- (en) Emil Adolf von Behring hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1901