Edward Jenner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den engelske legen Edward Jenner (1749–1823) er den moderne vaksineteknikkens far. Da han på 1790-tallet vaksinerte mennesker med infisert materiale fra dyr som hadde kukopper, fikk de nærmest full beskyttelse mot menneskekopper.

Edward Jenner (født 6. maijul./ 17. mai 1749greg. i Berkeley i Gloucestershire, England, død 26. januar 1823 samme sted) var en britisk lege med praksis i Berkeley i England. Han er kjent som opphavsmannen til moderne vaksinasjon da han fant en vaksine mot kopper, et virus som tidligere tok livet av flere hundre millioner mennesker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jenner var prestesønn. Han fikk sin utdannelse på Grammar School i Cirencester, studerte anatomi og kirurgi ved St George's Hospital i London, og vendte så hjem for å starte legepraksis.

Virke[rediger | rediger kilde]

I sin ungdom var Jenner opptatt av mange sider ved naturvitenskap, og var den første som observerte at det er gjøkens unger, ikke de voksne fuglene, som kaster unger og egg ut av fosterforeldrenes reder.[trenger referanse]

I sine studieår hadde Jenner i 1768 hørt en bondekone ytre at hun ikke kunne få smittekopper (vanlige kopper), ettersom hun allerede hadde hatt kukopper.[trenger referanse] Denne påstanden gjorde dypt inntrykk på Jenner, som siden gjennom hele sitt liv gjorde kukopper og kopper til gjenstand for studier. Det viste seg at det bondekonen hadde sagt, var utbredt kunnskap blant bøndene. Han samlet erfaringer og observasjoner over kukoppers evne til å beskytte mot vanlig kopper. Hos flere personer, som for kortere eller lengre tid siden hadde hatt kukopper, som ble utsatt for koppesmitte, la han merke til at det faktisk stemte – de kunne ikke rammes av sykdommen. Dette utviklet seg til en overbevisning om at de ikke lot seg smitte av kopper.

Han utnyttet denne iakttagelsen. I 1796 utbrøt kukopper på en gård i Berkeley. Den 14. mai 1796 utsatte han en åtteårig gutt ved navn James Phipps for sekret fra kukopper som hadde utviklet seg på den unge budeia Sarah Nelmes hånd. En typisk kukoppe utviklet seg på guttens arm. Seks uker senere gjorde Jenner en inokulasjon (variolisasjon) med menneskelige kopper. Denne inokulasjon førte ikke til noen reaksjon, for gutten var immun mot kopper. Jennings hadde dermed for første gang utført en vaksinering med sekret fra en kukoppe på et menneske og vist at den beskyttet mot kopper.

I 1798 publiserte han resultatene fra 23 tilfeller i An inquiry into the causes and effects of the variolæ vaccinæ, a disease... known by the name of the cowpox. Imens utførte han flere forsøk – også på sin egen elleve måneder gamle sønn. Han publiserte i 1799 og 1800 ytterligere to skrifter om dette. Til å begynne med ble Jenner møtt med kritikk og mistro, men snart spredte Jenners vaksinasjonsmetode seg over hele verden og heder og ære begynte å strømme fra alle hold.[trenger referanse]

Jenner skapte ordet «vaksinering» det latinske ord for ku, vacca.

Det britiske parlament tildelte ham i 1804 en æreslønn på 10.000 pund sterling og i 1807 en ny æreslønn på 20.000 pund sterling.[trenger referanse]

I Danmark-Norge ble det innført tvungen koppevaksinering for alle i 1810.

Det har vist seg at Jenner ikke var den første som hadde foretatt slike vaksinasjonsforsøk. Men hans resultater var de som ble allment kjent og hadde så ubestridelige resultater. I Tyrkia hadde man praktisert okulasjon med intakte menneskelige koppervirus, og denne metoden var blitt brakt til Europa av Mary Wortley Montagu og praktisert av blant andre Jan Ingenhousz.[1] Dette var imidlertid en mer risikabel metode idet det dreide seg om selve kopperviruset. Fra 1770 var det i England og Tyskland også folk som Benjamin Jesty (1774)[2] og Peter Plett (1791)[3] som benyttet seg av kukoppesekret.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • 1798 An Inquiry into the Causes and Effects of the Variolæ Vaccinæ[4]
  • 1799 Further Observations on the Variolæ Vaccinæ, or Cow-Pox.[5]
  • 1800 A Continuation of Facts and Observations relative to the Variolæ Vaccinæ 40pgs[6]
  • 1801 The Origin of the Vaccine Inoculation 12pgs

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Der große Impfversuch von Konstantinopel
  2. ^ J. F. Hammarsten o.a.: Who discovered smallpox vaccination? Edward Jenner or Benjamin Jesty? I: Trans Am Clin Climatol Assoc 90, 1979, s. 44–55. PMID 390826
  3. ^ P. C. Plett: «Peter Plett und die übrigen Entdecker der Kuhpockenimpfung vor Edward Jenner.»' I: Sudhoffs Archiv, Zeitschrift für Wissenschaftsgeschichte, Band 90, Heft 2, Franz Steiner Verlag, Stuttgart, 2006, s. 219–232. (ISSN 0039-4564)
  4. ^ Edward Jenner. (1909–1914). «An Inquiry Into the Causes and Effects of the Variolæ Vaccinæ, Or Cow-Pox. 1798». The Harvard Classics. 
  5. ^ Edward Jenner. (1909–1914). «Further Observations on the Variolæ Vaccinæ, or Cow-Pox. 1799». The Harvard Classics. 
  6. ^ Edward Jenner. (1909–1914). «A Continuation of Facts and Observations Relative to the Variolæ Vaccinæ, or Cow-Pox. 1800». The Harvard Classics. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]