Il Tempo Gigante

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En leketøysmodell av Il Tempo Gigante, hovedpersonen Reodor Felgens racerbil i den norske dukkefilmen Flåklypa Grand Prix fra 1975.

Il Tempo Gigante er en oppdiktet racerbil som er kjent fra Ivo Caprinos dukkefilmsuksess Flåklypa Grand Prix fra 1975. Bilen ble opprinnelig tegnet av forfatteren og illustratøren Kjell Aukrust, og siden bygd av Bjarne Sandemose. I animasjonsfilmen blir den konstruert av hovedpersonen Reodor Felgen, sykkelreparatør og oppfinner, og kjørt av ham i billøpet Flåklypa Grand Prix.

Bilen har i filmfortellingen masse ekstrautstyr og forskjellige hjemmekonstruerte finesser, eksempelvis to speedometere, der det ene slutter på 250 km/t, og det andre tar over og fortsetter til 400. I filmen blir bilen sabotert av de to hovedrivalene Rudolf Blodstrupmoen og den synske medhjelperen Mysil Bergsprekken. Likevel klarer det lille tafatte pinnsvinet Ludvig å oppdage feilen – en istykker-saget elektrisk fordeler – og holde bilen sammen til løpet er ferdig.

Modellbilen[rediger | rediger kilde]

På grunnlag av Aukrusts tegninger konstruerte Ivo Caprinos faste medarbeider Bjarne Sandemose modellbilen som skulle brukes da Aukrusts univers skulle omgjøres til animasjonsfilm. Bilen ble vist frem på NRK i programmet Lørdagskveld med Erik Bye den 1. mai 1971. Aukrust og Caprino fortalte da programlederen Erik Bye om både bilen og om dukkene som var laget til det som i 1971 fortsatt var tenkt som en fjernsynsserie.[1]

Fullskalamodellen[rediger | rediger kilde]

ElGigante-front.jpg

I forbindelse med dokkefilmen ble det i 1976 bygd en kjørbar versjon av Il Tempo Gigante i full størrelse. Den har siden blitt vist som reklame og attraksjon på arrangementer rundt om i Norge. Den «ekte» Il Tempo Gigante, en kjørbar modell av bilen i full størrelse, ble bygget like etter filmens ferdigstillelse. Karosseriet ble bygget av en italiensk karosserimakerErmanno Martinuzzi i Caprinos filmstudio på Snarøya. Det tekniske ble utført/bygget av Jan Michelsen, Odd Høie og Svein Martin Pedersen - alle fra et bilverksted i Oslo. Ivo Caprino, Bjarne Sandemose og Charles Patey bidro med mindre detaljer. Bilen startet som flate plater og ble ferdigstilt på tolv måneder. Detaljene er utformet slik at mest mulig skal ligne modellen fra filmen. En Cadillac-ambulanse ble innkjøpt fra Sverige. Chassis med forstilling, V-8-motor på ca. åtte liter og automatkassen ble brukt. Bakakselen kom fra en Dodge «kvarting». Senere, i 1982, ble det innmontert en big block Chevrolet 454 V-8-motor på ca. 7,6 liter. Motoren har direkte bensininnsprøytning, 540 hestekrefter og ble gitt av den østerrikske Formel 1-kjøreren Niki Lauda etter at de møttes på bilutstillingen i Geneve, ifølge Remo Caprino. Den er registrert på nummer «BL 50000» i Norge, og er veisikret, men er ikke normalt EU-godkjent på grunn av eksessivt støynivå (målt til 130 decibel), så kjøring skjer sjelden, og da på bane eller lukket område. Den første testturen skjedde på Oslo lufthavn, Fornebu nattestid i 1976. Noen toppfart ble ikke målt, da man ikke hadde utstyr til det. Bilens dekk er heller ikke egnet for høye hastigheter.

Bilen er 2,8 tonn tung, 6,7 m lang og 2,4 m bred.

Jan Erik Larssen fra Autofil prøvekjørte bilen i 2002, med svært gode tilbakemeldinger.

Søksmål[rediger | rediger kilde]

Aukruststiftelsen og Hunderfossen familiepark gikk på 2010-tallet til søksmål mot Caprino Filmsenter om rettighetene til Il Tempo Gigante. Saken gjaldt hvorvidt Caprino kunne påberope seg opphavsrett til åndsverk som filmen bygger på, nærmere bestemt til bilen som opprinnelig var tegnet av kunstneren Kjell Aukrust.[2] I november 2017 falt endelig dom i saken, da Høyesterett avgjorde at Caprino Filmsenter ikke hadde opphavsrett til Il Tempo Gigante. Høyesteretts avgjørelse var i tråd med dommen i tingretten, mens lagmannsretten var kommet til det motsatte resultat.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]