Il Tempo Gigante

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En leketøysmodell av Il Tempo Gigante, hovedpersonen Reodor Felgens racerbil i den norske dokkefilmen Flåklypa Grand Prix fra 1975.

Il Tempo Gigante er en racerbil som er kjent fra den norske dokkefilmsuksessen Flåklypa Grand Prix fra 1975. Bilen er tegnet av forfatteren og illustratøren Kjell Aukrust, men blir i filmen konstruert av sykkelreparatøren og oppfinneren Reodor Felgen og kjørt av ham i billøpet Flåklypa Grand Prix. Bilen har masse ekstrautstyr og forskjellige hjemmekonstruerte finesser, eksempelvis to speedometere, der det ene slutter på 250 km/t, og det andre tar over og fortsetter til 400. I filmen blir bilen sabotert av de to hovedrivalene Rudolf Blodstrupmoen og den synske medhjelperen Mysil Bergsprekken. Likevel klarer det lille tafatte pinnsvinet Ludvig å oppdage feilen – en istykker-saget elektrisk fordeler – og holde bilen sammen til løpet er ferdig.

Fullskalamodellen[rediger | rediger kilde]

ElGigante-front.jpg

I forbindelse med dokkefilmen ble det bygd en kjørbar versjon av Il Tempo Gigante i full størrelse. Den har siden blitt vist som reklame og attraksjon på arrangementer rundt om i Norge. Den «ekte» Il Tempo Gigante, en kjørbar modell av bilen i full størrelse, ble bygget like etter filmens ferdigstillelse. Karosseriet ble bygget av en italiensk karosserimakerErmanno Martinuzzi i Caprinos filmstudio på Snarøya. Det tekniske ble utført/bygget av Jan Michelsen, Odd Høie og Svein Martin Pedersen - alle fra et bilverksted i Oslo. Ivo Caprino, Bjarne Sandemose og Charles Patey bidro med mindre detaljer. Bilen startet som flate plater og ble ferdigstilt på tolv måneder. Detaljene er utformet slik at mest mulig skal ligne modellen fra filmen. En Cadillac-ambulanse ble innkjøpt fra Sverige. Chassis med forstilling, V-8-motor på ca. åtte liter og automatkassen ble brukt. Bakakselen kom fra en Dodge «kvarting». Senere, i 1982, ble det innmontert en big block Chevrolet 454 V-8-motor på ca. 7,6 liter. Motoren har direkte bensininnsprøytning, 540 hestekrefter og ble gitt av den østerrikske Formel 1-kjøreren Niki Lauda etter at de møttes på bilutstillingen i Geneve, ifølge Remo Caprino. Den er registrert på nummer «BL 50000» i Norge, og er veisikret, men er ikke normalt EU-godkjent på grunn av eksessivt støynivå (målt til 130 decibel), så kjøring skjer sjelden, og da på bane eller lukket område. Den første testturen skjedde på Oslo lufthavn, Fornebu nattestid i 1976. Noen toppfart ble ikke målt, da man ikke hadde utstyr til det. Bilens dekk er heller ikke egnet for høye hastigheter.

Bilen er 2,8 tonn tung, 6,7 m lang og 2,4 m bred.

Jan Erik Larssen fra Autofil prøvekjørte bilen i 2002, med svært gode tilbakemeldinger.

Søksmål[rediger | rediger kilde]

Aukruststiftelsen og Hunderfossen familiepark til søksmål mot Caprino Filmsenter om rettighetene til Il Tempo Gigante. Saken omhandlet filmprodusents opphavsrettigheter til de åndsverk filmen bygger på, og særlig avgrensningen av vernet for bearbeiding av et originalverk.[1]


Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]