Il Tempo Gigante

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En leketøysmodell av Il Tempo Gigante, hovedpersonen Reodor Felgens racerbil i den norske dukkefilmen Flåklypa Grand Prix fra 1975.

Il Tempo Gigante er en oppdiktet racerbil som er kjent fra Ivo Caprinos dukkefilmsuksess Flåklypa Grand Prix fra 1975. Bilen ble opprinnelig tegnet av forfatteren og illustratøren Kjell Aukrust, og siden bygd av Bjarne Sandemose. I animasjonsfilmen blir den konstruert av hovedpersonen Reodor Felgen, sykkelreparatør og oppfinner, og kjørt av ham i billøpet Flåklypa Grand Prix.

Bilen har i filmfortellingen masse ekstrautstyr og forskjellige hjemmekonstruerte finesser, eksempelvis to speedometere, der det ene slutter på 250 km/t, og det andre tar over og fortsetter til 400. I filmen blir bilen sabotert av de to hovedrivalene Rudolf Blodstrupmoen og den synske medhjelperen Mysil Bergsprekken. Likevel klarer det lille tafatte pinnsvinet Ludvig å oppdage feilen – en istykker-saget elektrisk fordeler – og holde bilen sammen til løpet er ferdig.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Il Tempo Gigante (1975)
ProdusentReodor Felgen
DesignerReodor Felgen
KlasseSportsbil
Karosserityper2-seter
ChassisHjemmelaget
RelatertRadar, vindmåler, trippteller, kompass, barometer, ekkolodd, og to speedometre, forsikte, roterende hydroventiler, blodbank
Tekniske data
MotorV12 (600 kW), turbinmotor (900 kw), superretometerfordeler
Motoreffekt1500 kW

Il Tempo Gigante er utstyr med to motorer, en V12-motor fremme som yter 600 kW (800 hk) ved 11 000 omdreininger. En viktig del og en av Reodor sine store oppfinnelser er superretometerfordeleren, en dings som skal øke korrealeffekten med over 110 %.[1] Den fremre motoren starter i sin tur den bakre turbinmotoren bak via den okotogonale forgassertenningen som gir et ekstra spark med rundt 900 kw (1200 hk) ved 18 000 omdreininger. Til sammen er disse garantert til å registrere 5,3 på Richters skala. Spesialutstyr inkluderer radar, vindmåler, trippteller, kompass, barometer, ekkolodd, og to speedometre, forsikte, roterende hydroventiler, samt blodbank med rhesus pluss og minus, samt en skvett blått blod i tilfelle adelige skulle komme i veien.

Modellbilen[rediger | rediger kilde]

På grunnlag av Aukrusts tegninger konstruerte Ivo Caprinos faste medarbeider Bjarne Sandemose modellbilen som skulle brukes da Aukrusts univers skulle omgjøres til animasjonsfilm. Bilen ble vist frem på NRK i programmet Lørdagskveld med Erik Bye den 1. mai 1971. Aukrust og Caprino fortalte da programlederen Erik Bye om både bilen og om dukkene som var laget til det som i 1971 fortsatt var tenkt som en fjernsynsserie.[2]

Fullskalamodellen[rediger | rediger kilde]

Il Tempo Gigante (1976)
ElGigante-front.jpg
ProdusentKarosseri: Ermanno Martinuzzi. Teknisk: Jan Michelsen, Odd Høie og Svein Martin Pedersen.
Produsert1976
DesignerKjell Aukrust / Ivo Caprino
KlasseSportsbil
Karosserityper2-seter
ChassisCadillac
Tekniske data
Lengde6650 mm
Bredde2470 mm
MotorBig block Chevrolet 454 V8 (7.6 liter)
Motoreffekt400 kW
Vekt1550 kg / 1800 kg / 2700 kg[trenger referanse] kg

I forbindelse med dokkefilmen ble det i 1976 bygd en kjørbar versjon av Il Tempo Gigante i full størrelse. Den har siden blitt vist som reklame og attraksjon på arrangementer rundt om i Norge. Den «ekte» Il Tempo Gigante, en kjørbar modell av bilen i full størrelse, ble bygget like etter filmens ferdigstillelse. Karosseriet ble bygget av en italiensk karosserimakerErmanno Martinuzzi i Caprinos filmstudio på Snarøya. Det tekniske ble utført/bygget av Jan Michelsen, Odd Høie og Svein Martin Pedersen - alle fra et bilverksted i Oslo. Ivo Caprino, Bjarne Sandemose og Charles Patey bidro med mindre detaljer. Bilen startet som flate plater og ble ferdigstilt på tolv måneder. Detaljene er utformet slik at mest mulig skal ligne modellen fra filmen. En Cadillac-ambulanse ble innkjøpt fra Sverige. Chassis med forstilling, V-8-motor på ca. åtte liter og automatkassen ble brukt. Bakakselen kom fra en Dodge «kvarting». Senere, i 1982, ble det innmontert en big block Chevrolet 454 V-8-motor på ca. 7,6 liter. Hovedmotoren har direkte bensininnsprøytning, 400 kilowatt (540 hestekrefter) og ble gitt av den østerrikske Formel 1-kjøreren Niki Lauda etter at de møttes på bilutstillingen i Genève, ifølge Remo Caprino. I tillegg kommer en turbinmotor som angivelig skal yte 790 kW (1060 hk), hvilket gir bilen en kombinert ytelse på 1190 kW (1600 hk) og en teoretisk toppfart på 324 km/t.[3] Høyeste målte toppfart er 180 km/t. Turbinmotoren brukes ikke lenger grunnet støy. Bare V8-motoren gir fra seg 120-130 dB.[4]

Akselerasjonen fra 0-100 km/t er på 6 sekunder.[1]

Den er registrert på nummer «BL 50000» i Norge, og er veisikret, men fritatt fra normal periodisk kjøretøykontroll grunnet høyt støynivå.[5] Den første testturen skjedde på Oslo lufthavn, Fornebu nattestid i 1976. Noen toppfart ble ikke målt, da man ikke hadde utstyr til det. Bilens dekk er heller ikke egnet for høye hastigheter.

Bilen har en egenvekt på 1 550 kg og en totalvekt på 18 00 kg, bilen er 665 cm lang og 247 cm bred.[6]

Jan Erik Larssen fra Autofil prøvekjørte bilen i 2002, med svært gode tilbakemeldinger.

Søksmål[rediger | rediger kilde]

Aukruststiftelsen og Hunderfossen familiepark gikk på 2010-tallet til søksmål mot Caprino Filmsenter om rettighetene til Il Tempo Gigante. Saken gjaldt hvorvidt Caprino kunne påberope seg opphavsrett til åndsverk som filmen bygger på, nærmere bestemt til bilen som opprinnelig var tegnet av kunstneren Kjell Aukrust.[7] I november 2017 falt endelig dom i saken, da Høyesterett avgjorde at Caprino Filmsenter ikke hadde opphavsrett til Il Tempo Gigante. Høyesteretts avgjørelse var i tråd med dommen i tingretten, mens lagmannsretten var kommet til det motsatte resultat.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]