Flåklypa Tidende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flåklypa Tidende er en fiktiv avis, forfattet og tegnet av Kjell Aukrust. Avisen dekket et fiktivt Norge bebodd med et bredt utvalg karikaturaktige personer fra det meste av landet. Disse karakterene ble alle skapt i avisspalten «Våre Duster» i Mannskapsavisa fra 1954 til spalten ble avsluttet i 1963. Flåklypa Tidende vekslet mellom ren absurd-komikk og hendelser som med skjult ironi kommenterte reelle hendelser i samtiden.

Det første Flåklypa Tidende kom på trykk i Mannskapsavisa (nr. 3) den 6. februar 1967. På denne avisas forside var både Kjell Aukrust og Redaktør Frimand Pløsen portrettert, med følgende tekst:

«I en relativt lempelig form er vi blitt presset til å gjengi årets første nummer av Flåklypa Tidende som bilag til dagens MA. Formann i aksjonskomiteen som klasket manusbunken på bordet, var meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold mens assistent Emanuel Desperados avventet utfallet av forhandlingene på vårt forværelse.(...)».[1]

Flåklypa Tidende var stort sett alltid å finne på side 6 i Mannskapsavisa. Den 6. februar 1967 kunne man, under overskriften Redaksjonelt: Vårt ansvar, lese Sjefredaktør Frimand Pløsens introduksjon til det første Flåklypa Tidende. Det var en direkte henvisning til 1963 og den siste spalten av Våre Duster[2]:

«Da vi for fire år siden nedla vårt avisforetagende, lød mine avskjedsord: «Det må være innlysende for enhver at en våken avis ikke kan basere sitt stoff på det rene dill!».
Vi hadde den gang ikke noe annet å by våre lesere enn en mus som var observert i en skrivebordskuff på Vestlandet. Og veis ende nådde vi da det samtidig kom melding om at lederen av vår sportsredaksjon, journalist Melvind Snerken, hadde pådratt seg skøytesjokk med åndenød (...). Frimand Pløsen».[3]

Flåklypa Tidende gikk parallelt i ukebladet Vi Menn fra 8. mars 1967 til og med 2. februar 1993, med enkelte kortere avbrudd, og ble publisert annenhver uke. Kjell Aukrusts samarbeidspartner, Rolv Høiland, var journalist i Vi Menn, og hadde redigeringsansvaret. De to hadde jobbet tett sammen helt siden tiden i Mannskapsavisa på 50-tallet, hvor Høiland var redaktør. Her gikk spalten Våre Duster, forløperen til Flåklypa Tidende, fra 11. januar 1954. Høiland sørget for at Vi Menn etter hvert også fikk glede av Våre Duster som begynte å løpe annenhver uke i bladet under navnet Folk & Fe fra 22. juni 1959 til og med 3. april 1963. Per 2023 blir de originale Flåklypa Tidende-spaltene publisert ukentlig og i kronologisk rekkefølge i Vi Menn.

Flåklypa Tidende ble forøvrig videreført i Forsvarets forum og forflyttet seg senere også til Dagbladet, hvor den regelmessig utgjorde en del av lørdagsunderholdningen på 1980-tallet.

Avisen opphørte noen år før Aukrusts død, men bokutgivelsene har til dels fortsatt med tematiske utvalg fra tidligere utgitt materiale. De originale utgivelsene omfatter:

  • Folk og fe (1959)
  • Flåklypa (1962)
  • Relsafus (1968)
  • Flåklypa Tidende (1970)
  • Flåklypa Tidende 5. årgang (1975)
  • Flåklypa Tidende 6. årgang (1978)
  • Hallstein (1981)
  • Flåklypa Tidende, VM-redaksjonen (1982) (hefte)
  • Reodor Felgen (1986)
  • Emanuel Desperados, Budbringeren fra Morgedal (1992)
  • Med Melvind til OL : Flåklypa tidende (1994)
  • Flåklypa Tidende i utvalg (1993) (3 bind i samband med Samlede verker)

Persongalleri[rediger | rediger kilde]

De fleste figurene fra persongalleriet i Flåklypa Tidende fulgte med over til dukkefilmen Flåklypa Grand Prix. Her er en liste over noen av figurene som går igjen:

  • «Frimand Pløsen», sjefredaktør i «Flåklypa Tidende».
  • «Melvind Snerken», sportsjournalist, sportsredaktør og arbeidsledig om hverandre.
  • «Sindre Piltingsrud», hobbyjurist. Skiftet underveis navn til «Sindre Pilten»
  • «Myrullbråten», pensjonert banevokter, hobbyjuristens værelseskamerat på «Krokryggen Gamlehjem» i Ringebu.
  • «Roger Jurtappen», distriktsveterinær fra Brumunddal.
  • «Hallstein Bronskimlet d.a.y.», forfatter fra Volda, skriver på føljetongen Eg baska meg trøyt om «Guringuten» og «han Hjalte».
  • «Olram Slåpen», bergenser og humorist.
  • «Randulf Småfix», kanonfotograf.
  • «Enkefru Engenschøn-Gnad»,[1] klarer ikke å si L, bor i Frognerveien 22, oppgang B
  • «Reodor Felgen», sykkelreparatør og oppfinner.
  • «Rudolf Blodstrupmoen», disponent i «Christiania Mark og Soppkontroll».
  • «Mysil Bergsprekken», født ved Jøssingfjorden i 1918, Fritenker, synsk, frisør, rocker. Bergsprekken deltar ikke i arbeidslivet.
  • «Gudleik Knotten», fotgjenger.
  • «Ollvar O. Kleppvold», meieribestyrer ved «Østre Slidre Dampysteri».
  • «Emanuel Desperados», meieriassistent.
  • «Simon Snusen», lensmannsbetjent.
  • «Nisse Dahlberg», svensk norgesvenn og manufakturhandler fra Jönköping.
  • «Jostein Kroksleiven», minkeier fra Sør-Fron.
  • «Vigfus Skonken», stortingsmann.
  • «Barbro Kjølstad», Bestyrerinne på «Krokryggen Gamlehjem» i Ringebu.
  • «Hilmar Melet», forlagsdirektør.
  • «Oliane Sjulusvangen», budeie.
  • «Aurike Wedel – Jørgensen», popsangerinne.
  • «Bertram Nufsefjord», sesongarbeider.
  • «Peder O. Smørdunken», kolonialhandler med bensinpumpe.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mannskapsavisa nr. 3 – 6. februar 1967 – Årgang 23
  2. ^ Mannskapsavisa nr. 3 – 1963 – Årgang 19
  3. ^ Mannskapsavisa nr. 3 – 6. februar 1967 – Årgang 23

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]