Bjarne Sandemose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bjarne Sandemose
Født1924
Nykøbing Mors
Død21. april 2013
Far Aksel Sandemose
Barn Iben Sandemose
Yrke Filmregissør
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Amandakomiteens ærespris

Bjarne Walter William Sandemose (født 17. april 1924 i Nykøbing Mors i Danmark, død 21. april 2013) var en norsk filmmann, kjent for sine oppfinnelser til Ivo Caprino-filmene.

Han var sønn av Aksel Sandemose (1899–1965) og flyttet med familien til Norge i 1929. Han ble selvlært smykkekunstner (tinn, glass) hos Gunnar Havstad som var nabo på Blylaget, og tinnsmed. Andre han lærte hos var Edvard Munch, Rolf Nesch og Guy Krohg, samt Sigurd Winge som han hjalp med frisen for Verdensutstillingen i New York 1939.[1] Etter den andre verdenskrig var han også i København og lærte, samt i Paris der han ble kjent med filmmannen Mattis Mathiesen.

Etter hvert ble han Ivo Caprinos primære tekniske støttespiller i produksjonen av animasjonsfilmer ved Caprinos studio på Snarøya, bygget 1952. Sandemose laget kulisser og tekniske innretninger, samt endel kompliserte kamera som supervideografen. Hans kanskje mest kjente kreasjon er de fire utgavene av Il Tempo Gigante på 70-tallet, som ble brukt i Kjell Aukrust-filmen Flåklypa Grand Prix.

Sandemose ble kjent med Ivo Caprinos kusine Sigrid Bryn og hans første tekniske bidrag var til kortfilmen Tim og Tøffe (1948). Året etter kom en Storm P-inspirert Perpetuum Mobile (1949), en sigarettmaskin til en reklamefilm. Han samarbeidet også med Nils R. Müller fra 1952, og de to sammen med Sverre Bergli drev firmaet Müller & Jacobsen Teknik.

Sandemose var med i filmteamet som laget Shetlandsgjengen (film) i 1954. Bortsett fra Veslefrikk med fela (film) var han med på alle Caprinofilmene, herunder Klatremus i knipe (1955), Karius og Baktus (1954), Reve-enka (1962), Papirdragen (1963), Sjuende far i huset (1966) og Gutten som kappåt med trollet (1967).[2]

Bjarne Sandemose giftet seg i 1950 med danseren Sigrid (Siri) Gude Bryn (1922–1999). Hun var datter av patentingeniør Alf Bonnevie Bryn og Sigrid Gude, som igjen var sønnedatter av Hans Gude som også var oldefar til Ivo Caprino.

Bjarne og Sigrid fikk datteren Iben Sandemose (1950) som skrev summarisk og biografisk i bildebøkene Det vokser ikke hvitløk på Skillebekk (1986) og Ugler i Sandermosen (Cappelen, 1999). Med datteren utformet han premien i Bokkunstprisen. Barnebarnet Mikkel Sandemose er også filmmann.

Premier[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Haddal, Ivo Caprino: et portrett av askeladden i norsk film Online fullversjon (Hjemmets forlag, 1993)
  2. ^ Se profil på Internet Movie Database

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]