Det tyske forbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tyske forbund»)
Deutscher Bund (tysk)
Det tyske forbund
Konføderasjon

 

 

1815–1866
Flagg Våpen
Flagg Riksvåpen
Plasseringa til Det tyske forbund
Plasseringa til Det tyske forbund
Det tyske forbund i 1820. De to hovedmaktene, Kongeriket Preussen (blått) og Keiserdømmet Østerrike (gult) var ikke helt innenfor forbundets grenser
Hovedstad Frankfurt am Main
Styreform Konføderasjon av flere selvstendige monarkier og republikker
President
 - 1815-1835 Frans II
 - 1835-1850 Ferdinand I av Østerrike
 - 1850-1866 Frans Josef I av Østerrike-Ungarn
Historisk periode Tidlig moderne tid
 - Rhinforbundet oppløst 4. november 1813
 - Wienerkongressen 8. juni 1815
 - Den østerriksk-prøyssiske krig 1866
 - Etablering av Det nordtyske forbund 16. april 1866
Areal
 - 1829 630 100 km²
Innbyggere
 - 1829 est. 29 200 000 
     Befolkningstetthet 46,3 /km² 
Forgjenger
Etterfølger
Rhinforbundet
Keiserdømmet Østerrike
Kongeriket Preussen
Det nordtyske forbund
Keiserdømmet Østerrike
Kongeriket Bayern
Kongeriket Württemberg
Storhertugdømmet Baden
Liechtenstein
Storhertugdømmet Hessen
Luxembourg
Artikkelen inngår i serien om

Tysklands historie


Epoker

Frankerne

Det tysk-romerske rike
(962–1806)

Tyskland under Napoleonskrigene
(1806–1814)

Restaurasjon og revolusjon
(1814–1871)

Det tyske keiserrike
(1871–1918)

Weimarrepublikken
(1918–1933)

Det tredje rike
(1933–1945)

Et delt Tyskland
(1945–1990)

Tysklands gjenforening
(rundt 1990)

Etter gjenforeningen
(siden 1990)

Det tyske demokratiets pionerer

Det tyske forbund ble dannet 8. juni 1815Wienerkongressen, og bestod av 41 stater (37 fyrstedømmer og 4 byrepublikker). Det tyske forbund ble oppløst etter den Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, og ble i 1867 avløst av det prøyssiskdominerte Det nordtyske forbund, uten Østerrike som medlem. Dette var mer en statsdannelse enn hva det tyske forbund hadde vært.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Forbundet avløste det tysk-romerske rike, som var blitt oppløst 6. august 1806 da den siste tysk-romerske keiseren Frans II abdiserte som en følge av den franske seieren i slaget ved Austerlitz under Napoleonskrigene, og dette førte til fredsavtalen i Pressburg. Frans II fortsatte da som keiser av Østerrike og konge av Ungarn.

Utdypende artikkel: Rhinforbundet

Etter press fra Napoleon opprettet en rekke tyske fyrstedømmer deretter Rhinforbundet i juli 1806. Men etter den franske seieren i slaget ved Jena-Auerstedt i oktober 1806 gikk flere tyske stater inn i konføderasjonen. Bare keiserdømmet Østerrike, Kongeriket Preussen, det danske Holstein og Svensk Pommern stod utenfor Rhinforbundet.

Statene i Rhinforbundet gikk samlet inn i krigen mot Napoleon 1812-1814, som ledet fram til Paris-traktaten av 1814, og førte til Wienerkongressen og etableringen av Det tyske forbundet i kjølvannet av dette, 8. juni 1815.

Etablering[rediger | rediger kilde]

Forbundets to viktigste medlemmer var Preussen og Østerrike. I 1829 bestod det av rundt 630 100 km² og hadde 29,2 millioner innbyggere.

Antallet forbundsstater sank etterhvert som følge av at fyrstehus arvet andre stater, og bestod i 1863 av 35 stater.

Forbundet hadde en forbundsdag som møttes i Frankfurt am Main. Beslutninger, som måtte fattes med to tredjedels flertall, var bindende for forbundsstatene.

Medlemmer av forbundet[rediger | rediger kilde]

Medlemsstatene, som reduserte drastisk antall tyske stater til 39 fra mer enn 300 i Det tysk-romerske rike, hadde alle full uavhengighet. Medlemmene forpliktet seg til en gjensidig forsvar, og holdt i fellesskap fortifikasjonene i Mainz, byen Luxembourg, Rastatt, Ulm og Landau.

Medlemsstater[rediger | rediger kilde]

  1. Keiserriket Østerrike (uten Galicia, Ungarn, Kroatia, Dalmatia og Kongedømmet Lombardia-Venetia) (siden 1818 tilhørte også den vestlige del av Galicia det tyske forbund)
  2. Kongeriket Preussen (uten Posen, Østpreussen og Vestpreussen) (fra 1848 til 1851 var de prøyssiske provinsene Øst- og Vestpreussen og den vestlige og nordlige del av Posen del av forbundet)
  3. Kongeriket Bayern
  4. Kongeriket Sachsen
  5. Kongeriket Hannover (til 1837 i personalunion med Storbritannia)
  6. Kongeriket Württemberg
  7. Kurfyrstedømmet Hessen-Kassel
  8. Storhertugdømmet Baden
  9. Storhertugdømmet Hessen-Darmstadt
  10. Luxembourgs flagg Storhertugdømmet Luxembourg (i personalunion med Nederland) (den vestlige delen av Luxemburg gikk ut av det tyske forbund da den ble avstått til Belgia. Derfor ble det nederlandske Hertugdømmet Limburg medlem isteden)
  11. Storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin
  12. Storhertugdømmet Mecklenburg-Strelitz
  13. Storhertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach
  14. Storhertugdømmet Oldenburg
  15. Hertugdømmet Holstein og Lauenburg (til 1864 i personalunion med Danmark)
  16. Hertugdømmet Nassau
  17. Hertugdømmet Braunschweig
  18. Hertugdømmet Sachsen-Gotha-Altenburg til 1836
  19. Hertugdømmet Sachsen-Coburg-Gotha
  20. Hertugdømmet Sachsen-Hildburghausen (til 1826)
  21. Hertugdømmet Sachsen-Meiningen (fra 1826)
  22. Hertugdømmet Anhalt-Dessau
  23. Hertugdømmet Anhalt-Köthen
  24. Hertugdømmet Anhalt-Bernburg
  25. Fyrstedømmet Hohenzollern-Hechingen
  26. Fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen
  27. Liechtensteins flagg Fyrstedømmet Liechtenstein
  28. Fyrstedømmet Lippe
  29. Fyrstedømmet Reuss eldre linje
  30. Fyrstedømmet Reuss yngre linje
  31. Fyrstedømmet Schaumburg-Lippe
  32. Fyrstedømmet Schwarzburg-Rudolstadt
  33. Fyrstedømmet Schwarzburg-Sondershausen
  34. Fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont
  35. Fristaden Bremen
  36. Fristaden Frankfurt
  37. Fristaden Hamburg
  38. Fristaden Lübeck
Senere medlemmer
  1. Landgrevskapet Hessen-Homburg (fra 1817)
  2. Hertugdømmet Limburg (fra 1839; i personalunion med Nederland)

Utenlandske monarker som medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tre medlemsstater ble styrt av utenlandske monarker:

Hver av disse monarkene hadde en stemme i den føderale forsamlingen.

Stemmefordeling i den føderale forsamlingen[rediger | rediger kilde]

Monarkene i medlemsstatene i Det tyske forbund på møte i Frankfurt i 1863

En føderal forsamling under østerriksk ledelse møttes i Frankfurt am Main, hvor den habsburgske keiseren og britiske kongen (som konge av Hannover) var representert ved en utsending.

Foruten de tre utenlandske monarkene som hadde en stemme hver, hadde også følgende større monarkier en stemme hver:

Øvrige stemmer

Oppløsning[rediger | rediger kilde]

Det tyske forbund ble oppløst etter den Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, og ble i 1867 avløst av det prøyssiskdominerte Det nordtyske forbund, uten Østerrike som medlem. Dette var mer en statsdannelse enn hva det tyske forbund hadde vært.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]