Henry Stafford, 2. hertug av Buckingham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En illustrasjon av Henry Stafford fra 1700-tallet.

Henry Stafford (født 4. september 1454, død 2. november 1483) var andre hertug av Buckingham og en sentral person i Rikard III av Englands vei til tronen. Han er en av de fremste mistenkte i forbindels med det antatte mordet på prinsene i Tower.

Han var i slekt med den engelske kongefamilien på en rekke måter; det sies om ham at hans slektstre er et slikt sammensurium at han ender opp som sitt eget søskenbarn flere ganger. Hans mulighet til å arve tronen var i utgangspunktet meget liten, men gjennom rosekrigene kom han til slutt i nærhet av å selv bli konge. Noe historikere mener at han allerede under Edvard IV begynte å tenkte på å kreve tronen, og i så fall stod han bak en lang og komplisert plan som nesten lyktes.

Slektskap[rediger | rediger kilde]

Buckingham var sønn av Humphrey, jarl Stafford og Margaret Beaufort. Fire av hans nære slektninger ble konger av England, og en av hans tremenninger ble dronning:

Avstamning fra Edvard III[rediger | rediger kilde]

Det å stamme fra Edvard III var sentralt i tronkravene under rosekrigene. Tre av Buckinghams fire besteforeldre hadde denne avstamningen:

Hans mormor, Eleanor Beauchamp, var ikke etterkommer etter Edvard III, men var etterkommer av en datter av William Marshal.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Buckingham ble født i 1454 under Henrik VI. Hans far kjempet for Huset Lancaster, og falt i første slag i St. Albans i 1455. Bestefaren Humphrey, hertug av Buckingham, som også var lancastrianer, falt i 1460.

I 1465, da han var elleve år gammel, fikk han tittelen hertug av Buckingham. Han fikk dronning Elizabeth Woodville som verge, og giftet seg året etter med dronningens 24 år gamle søster Catherine Woodville.

Buckingham tilgav aldri Elizabeth for å tvinge ham inn i det ekteskapet, og han foraktet både sin kone og resten av Woodvilleslekten. Da Edvard IV døde i 1483 og Woodvilleslekten kom i konflikt med Richard, hertug av Gloucester om vergemyndighet over den unge Edvard V, tok Buckingham derfor først Richards side.

Gjennom Titulus Regius ble Edvard V erlært som uektefødt av parlamentet, og Richard ble tilbudt tronen. Han aksepterte, og ble kronet som Rikard III. Etter å ha støttet kongen i begynnelsen, begynte Buckingham å samarbeide med John Morton, biskop av Ely, til støtte for Henry Tudor, senere Henrik VII. Dette plasserte ham på samme side som Woodville'ene.

Under Rikard III[rediger | rediger kilde]

Da Henry Tudor prøvde å invadere England for å ta tronen i oktober 1483 samlet Buckingham en hær i Wales og begynte å marsjere østover. Gjennom en kombinasjon av hell og dyktighet klarte Rikard III å slå ned opprøret. Henrys skip havnet i en storm og måtte vende tilbake til Bretagne, og Buckinghams styrker ble sterkt svekket av samme storm, og flyktet da kongens styrker kom mot dem. Buckingham prøvde å flykte i forkledning, men det angitt for den belønningen kongen hadde utlovet. Han ble dømt for høyforræderi og halshugget i Salisbury den 2. november.

Enken etter Buckingham giftet seg senere med Jasper Tudor, 1. hertug av Bedford.


Forgjenger:
 Humphrey Stafford 
Hertug av Buckingham
Etterfølger:
 Edward Stafford 
Lord High Constable
Etterfølger:
 Thomas Stanley