Jasper Tudor, 1. hertug av Bedford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jasper Tudor, 1. hertug av Bedford
Jasper Tudor Siasber Tudur Manwl from Cardiff Castle cropped.jpg
Født 1431 (juliansk)
Hertfordshire
Død 21. desember 1495 (juliansk)
Gravlagt Somerset
Ektefelle Catherine Woodville (1485–1495)
Far Owen Tudor
Mor Katherine av Valois
Søsken Henrik VI av England, Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond
Nasjonalitet Wales
Utmerkelser Hosebåndsordenen

Jasper Tudor (walisisk: Siasbar ab Owain ap Maredudd ap Tudur ap Goronwy; ca. november 143121./26. desember 1495) var den første hertug av Bedford og i tillegg jarl av Pembroke. Han var halvbror av kong Henrik VI av England som andre sønn av Owen Tudor og den tidligere dronningen Katherine av Valois, enken etter Henrik V. Som tilhørende huset Lancaster ble hans tittel inndratt i de 24 årene under dominansen til huset York. Som onkelen til kong Henrik VII av England var han en av de som sto bak hans erobring av den engelske tronen i 1485.[1] Som sin eldre bror Edmund var han en gåtefull figur som spilte en sentral rolle med å etablere huset Tudor som en framtidig kongeslekt i England.[2] Han tilhørte adelsfamilien Tudor av Penmynydd i nordlige Wales og hadde både de franske som engelske våpenskjoldene i sitt, omkranset av gylnemartlet.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Våpenskjoldet til Jasper Tudor

Jasper var andre sønn av Owen Tudor og den tidligere dronningen Katherine av Valois, enken etter Henrik V. Han var dermed halvbror av Henrik VI, som etter å ha blitt myndig utnevnte Jasper til jarl av Pembroke i 1452 eller 1453. Det var usikkerhet om hvorvidt Jasper og hans to eller tre brødre var ektefødte, ettersom deres foreldres ekteskap var inngått i hemmelighet. Han nøt allikevel alle de privilegier som lå til familien fram til 1461, da han ble fratatt en del rettigheter ettersom han i rosekrigene hadde støttet Henrik VI og huset Lancaster mot Huset York. Via sin far var Jasper en direkte etterkommer av Ednyfed Fychan, kansler og seneskalk for Llywelyn den store og deretter hans sønn. Denne historiske forbindelsen betydde veldig mye for hans status i Wales.

Han var en eventyrer, med en betydelig militær erfaring; en del av den hadde han fått i den første fasen av rosekrigene. Han beholdt kontakten med Margaret av Anjou, Henrik VIs dronning da hun forsøkte å få tilbake sønnens arverett til tronen, og han holdt Denbigh Castle for Huset Lancaster.

Inntil 1461 oppdro han Henry Tudor, senere Henrik VII, hvis far hadde dødd før han ble født. Det året tok William Herbert over ansvaret for Jaspers nevø. Da yorkisen Edvard IV kom tilbake fra en periode i eksil i 1471 tok Jasper med Henry, som da var tenåring, til Bretagne. Det var Jasper som gav Henry den taktiske ekspertise som skulle til for å slå den langt mer erfarne Rikard III i slaget ved Bosworth Field. Da Henry ble kronet fikk Jasper tilbake alle sine titler og æresbevisninger, inkludert Order of the Garter. Han ble hertug av Bedford, og i 1488 fikk han Cardiff Castle.

Han døde i desember 1495, og ble gravlagt i Keynsham Abbey i Somerset.

Familie[rediger | rediger kilde]

Jasper giftet seg 7. november 1485 med Catherine Woodville (født ca. 1458, død 1513). Hun var datter av Richard Woodville, 1. jarl Rivers og Jacquetta av Lyxembourg, og dermed søster av blant andre Elizabeth Woodville, Anthony Woodville, 2. jarl Rivers og Richard Woodville, 3. jarl Rivers. Da hun giftet seg med Jasper var hun enke etter Henry Stafford, 2. hertug av Buckingham.

De fikk muligens en dødfødt sønn ca. 1460.

Catherine giftet seg etter Jaspers død med sir Richard Wingfield.

Jasper Tudor skal ha hatt to døtre utenfor ekteskap:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thomas, R.S. (2004): «Tudor, Jasper was a duke of Bedford (c.1431–1495)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford
  2. ^ Abernethy, Susan (10- mars 2017): «Jasper Tudor, Duke of Bedford and Earl of Pembroke», The Freelance History Writer
  3. ^ Velde, François (2013): «Marks of Cadency in the British Royal Family», Heraldica

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ny opprettelse 
Jarl av Pembroke
(145261 og 148595)
Etterfølger:
 Utdødd 
Hertug av Bedford