Helvetesdebatten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Teologen Ole Hallesbys radiooverførte helvetespreken i 1953 utløste «helvetesdebatten» blant kristne ledere og andre i Norge om kristendommens helveteslære.
«Dommedag», relieff over rosevinduet på Vestfronten på Nidarosdomen, ble modellert av Stinius Fredriksen i 1948. Motivet viser Jesus Kristus som dømmer levende og døde til frelse i Himmelen eller fortapelse og evig pine i Helvetet (nederst til høyre).

«Helvetesdebatten» eller «helvetesstriden»[1] var en debatt og kirkelig strid om kristendommens helveteslære som ble ført i aviser og annen offentlighet i Norge fra 1953 og framover. Debatten oppstod etter at Ole Kristian Hallesby holdt en preken i et indremisjonsmøte i Storsalen menighet i Oslo søndag 25. januar dette året. Hallesby var professor i teologi ved Menighetsfakultetet og predikant i Det norske lutherske Indremisjonsselskap,

I talen, som ble overført direkte i NRKs radiosending, stilte Hallesby spørsmålet om «hvordan kan du som er uomvendt, hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet enten du vågner i din seng eller i helvede?».[2] Han advarte også Norges uomvendte med at «du vet at om du stupte død ned på gulvet nu, så stupte du rett i helvede!»[2]

«Svovelpredikantens» kompromissløse forkynnelse om Guds straffedom og livets to utganger skremte mange radiolyttere og utløste en bred og heftig debatt om muligheten for evig fortapelse og eksistensen av et helvete. Riksavisene reagerte,[3] og i et innlegg i Aftenposten og Arbeiderbladet 31. januar tok Kristian Schjelderup, daværende biskop i Hamar, til motmæle med blant annet: «Og jeg er ikke i tvil om at den guddommelige kjærlighet og barmhjertighet er større enn den som er kommet til uttrykk i læren om evig pine i helvete. Kristi evangelium er kjærlighetens evangelium.»

Debatten mellom den konservative Hallesby og liberale Schjelderup fortsatte ut i februar, mens organisasjoner og enkeltpersoner tok offentlig stilling til spørsmålet utover våren. Schjelderup spurte Kirke- og undervisningsdepartementet om han hadde stilt seg utenfor den luthersk-evangeliske bekjennelseskirke. Departementet avgjorde i februar 1954 at han ikke hadde gjort det. Departementet innhentet ekspertuttalelser fra biskoper, Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet og drøftet spørsmålet i lys av bekjennelsesplikt, statskirkeordningen og avgjørelsesmydnighet i teologiske spørsmål, men omgikk å ta stilling til om helvete eksisterte i objektiv forstand.[4]

«Helvetesstriden» mellom fundamentalistiske og liberale bibelfortolkere innenfor kirken i Norge aktualiserte også spørsmålet om statskirkens stilling.[3] Debatten medvirket dessuten til å fremme en moderne, sekulær humanisme i det norske samfunnet, blant annet ved opprettelsen av Human-Etisk Forbund i 1956.[3]

Ole Hallesby etablerte seg gjennom «helvetesstriden» som en av de kraftigste og mest etterspurte, men også mest omstridte, predikantene og kristne talerne i Norge. Da han døde i 1961, stilnet «helvetesdebatten», men temaet har fra tid til annen dukket opp i norsk religionsdebatt siden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]