Fundamentalisme

Fundamentalisme er et begrep med uklart innhold, og med sterke følelser og assosiasjoner knyttet til seg i moderne bruk. Begrepet kan vise til minst fire forskjellige størrelser:

Fundamentalisme som bevegelse startet fra en gruppe protestantiske teologer I USA som utga en skriftserie de kalte «The Fundamentals» (fra 1909). I møte med tidens omtolkninger av kristen tro («modernismen») argumenterte disse teologene grundig for klassiske kristne dogmer som jomfrufødsel, Jesu oppstandelse, Jesu guddommelige natur, menneskets henfallenhet til synd osv. Altså å vende tilbake til troens fundament eller grunnlag. Denne gruppen «fundamentalister» – som har gitt navnet til bevegelsen – passer ikke inn i noen av de følgende, som har blitt assosiert med betegnelsen siden:
Fundamentalisme kan forstås som en anti-vitenskapelig tolkning av religiøse skrifter. Spesielt i USA har religiøse grupper i det 20. århundre satt Darwins evolusjonsteori opp imot den kristne Bibelen. En alternativ forståelse av universets opphav er utviklet (ofte kalt «kreasjonisme»). Noen religiøse grupper (ikke nødvendigvis de samme) er skeptiske til moderne teksttolkning, og ønsker å lese Bibeltekster «som de står», uavhengig av historiske og vitenskapelige metoder.
Fundamentalisme brukes i praksis ofte synonymt med fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på saklighet og balanse, mangel på vilje til å forstå og respektere annerledes-tenkende. Slike tendenser finner man både i religiøse eller andre sammenhenger.
Man kan også legge til en fjerde bruk av «fundamentalisme» som har dukket opp i de senere år: Det brukes om ekstremisme generelt, om politiske ideologier som er fiendtlig innstilt til omgivelsene og er villig til å bruke vold og terror for å fremme sine mål.

Begrepet «fundamentalisme» brukes i dag på mange forskjellige grupper og er et sterkt negativt ladet begrep. I debatt vil det være nyttig å presisere begrepet.

Fundamentalisme handler ikke primært om bestemte religiøse idéer, men betegner en ny form for religion og en ny type religiøse ledere som best forstås som en reaksjon mot modernitetens prosesser.^[1]