Vestfronten på Nidarosdomen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vestfronten på Nidarosdomen.

Vestfronten med alle sine skulpturer var det siste som ble fullført ved restaureringen av Nidarosdomen. Dette er domkirkens hovedfasade og den rikeste siden av kirken. Restaureringen av vestfronten pågikk fra 1901 til 1969, og siste statue ble satt opp i 1983. Denne delen av kirken er også den yngste av den opprinnelige konstruksjonen, erkebiskop Sigurd Eindrideson la ned grunnsteinen til vestfronten i 1248. Mye tyder på at veggen ikke var komplett da kirken brant i 1328. De opprinnelige planene for vestfronten er ikke kjent, men man antar at den aldri ble ferdigbygget etter disse planene. Man antar likevel med sikkerhet at det var planlagt en skjermfront (screenfront) mot vest. Skjermfrontene var ofte rektangulære, og skulle være en slags avslutning for å «skjule» resten av kirken. Engelske katedraler fra samme tidsepoke, blant andre Lincoln, Wells og Salisbury, har slike skjermfronter. Vestfronten har tre portaler, og er flankert av to mindre tårn på hver side av skjermfronten.

Rekonstruksjon[rediger | rediger kilde]

(Se utdypende artikkel: Restaureringen av Nidarosdomen)

Vestfronten før restaurering.
Maschius' stikk fra 1661.
Christies siste utkast til vestfronten, tegnet av Nils Ryjord 1907.
Nordhagens forslag fra 1916.
Vestfronten under restaurering i 1930.
Vestfrontens geometri.

Vestfronten var blant de mest ødelagte delene av Nidarosdomen da restaureringen av kirken begynte i 1869. Samtidig var den blant de delene av kirken som var mest komplisert, svakest dokumentert og vanskeligst å rekonstruere. Utgangspunktet var så dårlig at mange fagpersoner gikk imot tanken om restaurering av vestskipet med vestfronten. Rekonstruksjonen av vestfronten skulle også bli den delen av restaureringen som vakte mest debatt.

Hvor mye av vestfronten som ble bygget etter brannen i 1328 og senere branner, finnes det lite dokumentasjon på. Den eldste kjente avbildningen av vestfronten er et stikk av J. M. Maschius (ca. 1630–1678) fra 1661, som viser to hele etasjer og deler av tredje etasje. Mye tyder på at det har vært et vindu i tredje etasje, som på Lincolnkatedralen. Her er det innfelt et spissbuet rosevindu i høygotikk. Skriftlige kilder dokumenterer at Nidarosdomen også skal ha hatt et slikt rosevindu:

«…derfore haffuer oc kong Oluff kyrre ladit bygge i gaffuelen paa domkircken en stadselig roos, som haffuer verit med det beste guld forgylt.»

skriver Absalon Pederssøn Beyer (15281575) rundt 1560 [1]. Gunnar Danbolt (1940–) siterer en annen kilde fra 1500-tallet i sin bok Nidarosdomen, fra Kristkirke til nasjonalmonument, 1997:

«...af kirkegavlen, som derhos staar, en stor rose av sten, som var al forgylt, og derudi var indsat en stor karbunkelsten, saa at naar solen sken derpaa, da kunde ingen feste sine øjne derpaa for det glans, som deraf stod.»

Det finnes en slik «karfunkelsten» (eldre betegnelse på alle røde edelsteiner) i sentrum av rosevinduet i dag. Den skal symbolisere Kristus.

Arkitekt Christian Christie[rediger | rediger kilde]

Siden man hadde lite dokumentasjon på hvordan vestfronten hadde sett ut, oppsto det en heftig diskusjon da restaurering av vestskipet ble aktuelt i 1903. Domkirkearkitekt Christie (18321906) var motstander av at veggen skulle ha skjermfront fordi dette stred mot gotikkens ellers praktiske og funksjonsorienterte struktur. På hans skisse fra 1903 hadde heller ikke vestfronten noe rosevindu, noe han også fikk kritikk for. Restaureringen av vestfronten ble imidlertid ikke igangsatt før han døde i 1906.

Arkitekt Olaf Nordhagen[rediger | rediger kilde]

Etter Christies død ble det arrangert en arkitektkonkurranse om utformingen av vestfronten, og den delte førstepremien gikk til Olaf Nordhagen (18831925) og Henrik Bull (18641953). I 1909 ble Nordhagen ansatt, og hans skisse til vestfront fra 1913, som inneholdt både skjermfront, rosevindu og sidetårn, ble godkjent av Stortinget. I 1915 gjorde han imidlertid radikale endringer i tegningene, samtidig som historikeren Macody Lund foreslo et helt annet system for vestfronten og vestskipet, basert på det gylne snitt. Denne «systemstriden» førte til store forsinkelser i restaureringsarbeidene, helt til en internasjonal ekspertkommisjon forkastet Macody Lunds system i 1923. I 1930, fem år etter Nordhagens død, var derfor bare de tre første etasjene og rosevinduet ferdig.

Arkitekt Helge Thiis[rediger | rediger kilde]

I 1929 ble det arrangert en ny arkitektkonkurranse, og forslaget som vant, Kongespeilet, var utført av Helge Thiis (18971972). Dette startet siste fase i restaureringen av vestfronten. Thiis ble tilsatt som domkirkearkitekt, en stilling han hadde fra 1930 til sin død i 1972. Han mente at arbeidet med vestfronten ble mer en kunstnerisk oppgave ut fra gotikkens ånd og form, og ut fra kirken som helhet, enn en rekonstruksjon. Arbeidene hans har mye til felles med Nordhagens godkjente skisse, og utgjør vestfronten slik den framstår i dag.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Thiis kom fram til at fronten måtte bygges opp etter et rytmisk proporsjonssystem: «De sittende statuer har samme høyde som første billedrekke, de dype nisjene som annen billedrekke, og i høyden fra gesimsbåndet under kongeetasjen opp til spissen av buene går hele underetasjens høyde igjen.» Den rektangulære skjermfrontens grunnlinje er utformet etter prinsippene i det gylne snitt. De to søylene på hver side av rosevinduet er plassert i forhold til dette prinsippet, det samme er plasseringen av de horisontale etasjedelerne mellom andre og tredje og mellom tredje og fjerde vindusåpning. Disse linjene er mest synlige på sidetårnene. Rektangelets grunnlinje danner også grunnlinjen i en likesidet trekant med toppunkt i vestfrontens gavl, om sto ferdig 1963. Rosevinduet danner en sirkel i trekanten. En sirkel i en likesidet trekant blir ofte ansett som symbol for «Guds øye».

Rosevinduet[rediger | rediger kilde]

Ingen av Nidarosdomens opprinnelige glassmalerier var i behold da restaureringsarbeidene startet i 1869. Grunntanken var å gjenreise kirken i gotisk stil, og nye glassmalerier skulle også ha middelalderske motiver. I 1907 vant arkitekten Gabriel Kielland (18711960) en konkurranse om nye malerier til Nidarosdomens søndre tverrskip. Kielland leverte imidlertid forslag til samtlige av kirkens vinduer, og fikk oppdraget med å lage glassmaleriene. Malerienes ikonografiske billedspråk ble utarbeidet i samarbeid med Oluf Kolsrud (18851945), professor i kirkehistorie. Motivene er fra bibelhistorien og helgenlegender, og rosevinduets motiv som er vendt mot solnedgangen (vest), symboliserer dommedag. Rosevinduets grindverk er tegnet av domkirkearkitekt Olaf Nordhagen, og selve rosen er bygd opp omkring en åttefoldsymmetri som innerst deler seg slik at rosen får 16 blad.

Rosen uttrykker hvordan alle ting går ut fra Kristus og tilbake til ham ved dommedag. I midten er det en rød karfunkelstein (edelsten), som skal symbolisere Kristus. Ut fra denne stråler gule flammer på blå bunn. I enden av hver flamme er det engler, syngende og spillende på øvre halvdel og seksvingede på nedre halvdel. I den ytterste ringen er det engler med domsbasuner rett over midten, rett under, rett til høyre og rett til venstre. Mellom domsenglene er de fire evangelistsymbolene. Øverst til venstre: Matteus som en engel med skriftrull. Øverst til høyre: Johannes som en ørn. Nederst til høyre: Lukas som en okse. Nederst til venstre: Markus som en løve. Ellers består rosevinduet av ornamentikk. Glassmaleriet består av over 10 000 biter. Rosevinduet var en gave fra Norges kvinner til Olavsjubiléet i 1930, det ble ferdigstilt samme år og regnes som Kiellands mesterverk.

Skulpturene[rediger | rediger kilde]

Relieffet Kristus i triumf på Vestfrontens gavl.
Relieffet Dommedag over rosevinduet.

Skulpturene på dagens vestfront er basert dels på Maschius' stikk, dels på gjetning og dels på fri fantasi. Veggen skal opprinnelig ha vært flankert av to sidetårn og skal ha hatt rekker med skulpturer. De få av dem som har overlevd, viser tydelig fransk innflytelse, spesielt fra katedralen i Reims. Men man vet ikke hvor mange rader med skulpturer det opprinnelig var - bare den nederste rekken stod igjen etter brannene og forfallet i senmiddelalderen og de fem gjenværende skulpturene var i dårlig forfatning. Disse befinner seg nå i museet i Erkebispegården. Arbeidet med skulpturene, som alle er modellert av norske billedhoggere, startet i 1929. Skulpturene avbilder både bibelske og historiske personer.

De to nederste rekkene med statuer på vestfronten ble foreslått av professor Oluf Kolsrud i 1928, med støtte i Maschius’ stikk. Han var kirkehistorisk rådgiver for restaureringen, og utarbeidet en ikonografisk plan for skulpturene. Thiis’ forslag til statuene i «kongeetasjen» – uten historisk belegg - ble godkjent i 1935. Man antok at middelalderens skulpturer ofte var modellert etter levende forbilder, og dette ble også gjort i stor utstrekning for de nye skulpturene. Således skal for eksempel biskop Sigurd ha lånt ansiktstrekk fra dikteren Aasmund Olavsson Vinje, og Kristofer Leirdals statue av Erkeengelen Mikael på toppen av nordre vesttårn sies å ha ansiktet til Bob Dylan, inspirert av Dylans motstand mot Vietnamkrigen.

Over kongerekken, på toppen av hver søyle som skiller hver nisje med konge/profetskulpturer, finner vi mindre anfengerfigurer. 12 av disse symboliserer hver sin måned i året og er modellert av Odd Hilt i 193738. Figurene er i gotisk stil og fremstiller forskjellige gjøremål. Kun en av dem er en kvinneskikkelse, dette er «Eplehøstende pike» som representerer september. Figurene er opptil 150 cm høye, men har klare former, og er derfor tydelige. Originale månedsfigurer fra middelalderen finner vi på flere større europeiske katedraler, spesielt franske.

Midtaksen på vestfronten domineres av Kristus, som jo Nidarosdomen er viet til. Den representerer stammen i et tre, og rekkene med skulpturer skal være greinene på treet. Nederst i midtaksen er en skulpturgruppe med motiv fra korsfestelsenden korsfestede Kristus, modellert av Wilhelm Rasmussen. Over rosevinduet finner vi et relieff med samme tema som motivet i vinduet, dommedag – den dømmende Kristus. Relieffet er utformet av Stinius Fredriksen. Øverst på vestfrontens gavl er det er relieff med Kristus i triumf – den forklarende Kristus, utformet av Kristofer Leirdal. Om disse skriver Danbolt i sitt verk om Nidarosdomen:

Kjente billedhoggere som har bidratt
«Korsfestelsen representerer frelsens mulighet. I dommedag blir det klart hvordan denne muligheten er benyttet. Og 'Kristus i triumf' skal gi oss et glimt av den himmel som utgjør virkeliggjørelsen av frelsens mulighet. Slik er det Trosbekjennelsens annen artikkel, Kristusdelen, som her er risset opp.»

Fra midtaksen brer skulpturene seg ut til hver side. Øverste rekke viser Kristi åndelige og legemlige stamfedre. Midterste rekke viser Utdrivelsen av Paradiset i motsetning til Bebudelsen på hver side av rosevinduet, norske helgener og deres dyder. Nederste rekke viser apostlene, i tillegg til helgener og konger som har spredd budskapet videre ut i Europa.

Ellers er vestfronten overstrødd med mindre skulpturer av hoder, masker, vannspyere, rennebærere, parapetfigurer, engler og gargoyler. Det er en hel fauna av bjørner, esler, elefanter, fugler, griffer og padder. Denne rikdommen skal uttrykke Guds skaperverk. I tillegg finner vi relieffer, ornamenter, buer og søyler med rikt utformede kapitéler. Det sies at «intet menneskelig øye kan nede fra jorden nå alle de rike detaljer som kirken rommer» (Helge Thiis, Nidarosdomen i billeder, 1974).

Mange av landets fremste billedhoggere arbeidet med vestfrontens skulpturer over flere tiår.

Liste over skulpturer[rediger | rediger kilde]

Utsnitt av Vestfronten.

Øverste rekke: Gammeltestamentlige konger og profeter[rediger | rediger kilde]

Kongene og profetene fra Juda som pekte på at Kristus skulle komme – Kristi åndelige og legemlige stamfedre. Rekken har fem profeter og tre konger på hver side. I tillegg er Døperen Johannes og Moses i mindre nisjer på hver side av rosevinduet.
1. Patriarken Abraham
2. Profeten Samuel
3. Profeten Jesaja(Esaias)

1. Patriarken Abraham
Abraham var etterkommer etter Noah, og hans ofring av Isak peker fram mot Kristus' offerhandling. Skulpturen er modellert av Knut Skinnarland, hugd av Steffen Krogstad og viser Abraham med kniven hevet over Isak. Motivet på sokkelen viser væren som erstattet offeret.

2. Profeten Samuel
Samuel var den første og en av de sterkeste profetene i bibelen. Det var han som salvet David til konge. Kristofer Leirdal har modellert Samuel og han har en kniv i høyre hånd og et lam som skal ofres i venstre. Statuen er hugd av Kristofer Leirdal og Josef Ankile.

3. Profeten Jesaja (Esaias)
Jesaja var en ledende og sterk profet som levde under kongene Ussia, Jotam , Akas, og Hiskia. Han er modellert av Stinius Fredriksen og har en kvist med en bladknoll i hånden – noe som spiller på et profeti fra Jesajas bok om at Jesus skulle springe ut som et skudd fra Kong Davids far Isais stubbe. Statuen er modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Steffen Krogstad.

4. Profeten Esekiel
Esekiel var en av de fire store profetene i den gamle pakt. Han var fange i Babylon og blir sett på som en stor seer og mystiker. Statuen er modellert av Tone Thiis Schjetne og har to hjul innflettet i hverandre svevende foran seg – et motiv hentet fra Esekiels bok. Statuen er hugd av Gunnar Sundet.

5. Profeten Jonas
Profeten Jonas trosset Guds ord og ble slukt av en hval der han levde i tre dager og tre netter før han ble kastet på land. Dette ses på som et varsel om at Jesus skulle ligge like lenge i graven før oppstandelsen. Skulpturen er modellert av Odd Hilt og på sokkelen ser vi hvalen mens den sluker Jonas. Statuen er hugd av Per Jensen, Erling Nygård og Ola Moum i 1982.

6. Kong David
Kong David er en av de sterkeste skikkelsene i Det gamle testamentet og et forbilde på Jesus, som var av hans ætt. Han var kjent som vis og musikalsk, og Kristofer Leirdal har modellert ham med en harpe på fanget. Sokkelen hviler på et tempel med løven av Judea foran porten. Statuen er hugd av Gunnar Sundet fra 1973 til 1976.

4. Profeten Esekiel
5. Profeten Jonas
6. Kong David
7. Kong Josjafat
8. Kong Hiskia
9. Døperen Johannes

7. Kong Josjafat
Kong Josjafat var konge i Juda og skal være en av Jesu forfedre ifølge Matteus 1, 8. Josjfat holder på et septer og er modellert av Kristofer Leirdal og hugd av Bård Sagfjæra.

8. Kong Hiskia
Kong Hiskia regnes som en av de beste konger i Juda. I hendene holder han et septer og på sokkelen er det et motiv fra Andre kongebok 19, 35: Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Assyrerene angrep Juda og Hiskia fikk altså Herrens hjelp. Statuen er modellert av Knut Skinnarland og hugd av Ola Moum.

9. Døperen Johannes
Døperen Johannes forkynte om den kommende Messias. Da Jesus kom til ham for å la seg døpe, sa han: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh. 1, 29). Johannes er modellert av Knut Skinnarland med kamelhårskappe og en framstilling av Agnus Dei, Guds lam med korsfanen, foran brystet. Statuen er hugd av Gunnar Sundet.

10. Moses
Moses er opphavet til mosebøkene og er en sentral skikkelse i både det gamle og nye testamentet. Han viser fortiden med begynnelsen og profetier framover mot Messias. Moses er modellert av Arnold Haukeland og han bærer på steintavlene med Moseloven. Statuen er hugd av Axel Rønning.

11. Kong Josjia
Kong Josjia var konge i Juda og er kjent for å ha fjernet alle spor av avgudsdyrking fra Juda. Han gjeninnførte påskefeiringen etter mange års fravær. Josjia er modellert med krone og septer av Knut Skinnarland og hugd av Per Jensen. På sokkelen vises slakting av lam til påskefesten.

12. Kong Ussia
Kong Ussia var en av Judas sterkeste konger militært og politisk. Han er her modellert av av Sivert Donali og bærer ansiktstrekkene til Gerhard Fischer, som jobbet som arkeolog ved Nidarosdomen i mange år. I høyre hånd holder han et forsvarstårn - et symbol på at han styrket forsvarsverkene i Jerusalem. På sokkelen avbildes Fischers kone, Dorothea Fischer, i arbeid - Fischer hadde høydeskrekk og hans kone måtte gjøre mye arbeid for han. Statuen er modellert av Axel Rønning.

10. Moses
11. Kong Josja
12. Kong Ussia
13. Kong Salomo
14. Profeten Sakarja
15. Profeten Daniel

13. Kong Salomo
Kong Salomo var konge over Israel og sønn av Kong David. Salomo var ansett som en meget vis mann og det kom konger og dronninger fra hele verden for å høre hans råd. I fanget holder han et tempel – noe som henspiller på at han bygde Herrens tempel i Jerusalem. Sokkelen viser historien om de to kvinnene som gjorde krav på samme barn, der Salomo dømte «en salomonsk dom». Han er her modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Steffen Krogstad.

14.Profeten Sakarja
Profeten Sakarja var en av de tolv små profetene i bibelen. Etter fangenskapet i Babylon var han pådriver for gjenoppbygningen av tempelet i Jerusalem. Dette er framstilt med et tempel på sokkelen. Sakarjas profetier fortalte om Messiasriket og kongen som fattig skulle kommer ridende på et esel. Statuen holder opp «steinen med de syv øyne» og er modellert av Sivert Donali og hugd av Jan Ankile.

15. Profeten Daniel
Profeten Daniel var en kjent profet og drømmetyder i Babylon. Han profeterte om Messiasriket som skulle komme og overvinne de fire verdensrikene. Daniel er modellert med en skriftrull av Odd Hilt. På sokkelen vises en uskadd Daniel i løvehulen. Statuen er hugd av Rolf Johansen.

16. Profeten Jeremia
Profeten Jeremia måtte lide mye på grunn av sine profetier om Jerusalems undergang og hans lidelser skal være et forvarsel på Jesu lidelser. Jeremia levde på den tiden da Salomos tempel ble ødelagt og Judea falt i hendene på Babylon. Skulpturen holder en glorie med stråler og kors foran brystet sitt, symbol på Jesu lidelse, og sokkelen viser Jeremia som blir steinet. Skulpturen er her modellert av Sivert Donali og hugd av Ola Moum.

17. Profeten Elias
Elias er en av de mektigste profetene i Det gamle testamentet. Han ble tatt opp til himmelen «i en ildvogn med glødende hester», noe som varslet Kristi himmelfart. Sokkelen viser Elias i ildvognen, og skulpturen er modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Per Jensen.

18. Patriarken Jakob
Jakob var sønn av Rebekka og Isak, og Esaus tvillingbror. I hendene holder Jakob en stige som symboliserer hans drøm om en stige som nådde inn i himmelen med engler som steg opp og ned – et tema de var sterkt opptatt av i middelalderen. Jakob ga Efraim rang over Manasse ved å legge hendene i kors under velsignelsen. Dette ble tolket som at Jesus ved korsets kraft skulle erstatte det syndige folket med et nytt gudsfolk. Sokkelen viser Jakobs kamp med engelen. Statuen er modellert av Sivert Donali og hugd av Gunnar Sundet.

16. Profeten Jeremia
17. Profeten Elias
18. Patriarken Jakob

Midterste rekke - norske helgener på venstre side[rediger | rediger kilde]

19. Erkebiskop Øystein
20. St. Hallvard

19. Erkebiskop Øystein
Erkebiskop Øystein var en av de store pådriverene for bygging av Nidarosdomen. Øystein ble inspirert av gotikken og katedralen i Canterbury og ønsket å bygge noe tilsvarende i Nidaros. Han var født ca. 1120, døde 26. januar 1188 og ble erklært som helgen i 1229. Skulpturen holder en miniatyrkatedral i hendene, som skal være en modell av katedralen Øystein bygde i Nidaros. Han er modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Oscar Lynum.

20. St. Hallvard
St. Hallvard er Oslo bys skytsengel og en av våre store hjemlige helgener. Han var født ca. 1020 og ble drept da han forsøkte å hjelpe en forfulgt, svanger kvinne. Dette skal etter tradisjonen ha vært 15. mai 1043. Han ble senket i Drammensfjorden med en kvernstein, men fløt mirakuløst opp igjen, stadig med steinen rundt halsen. Det viste seg jærtegn ved liket, snart ble han dyrket som martyr og han ble kanonisert etter sin død. Han er modellert av Nic. Schiøll, med kvernstein og piler i hendene. Statuen er hugd av Jakob Skaufel.

21. St. Sunniva
St. Sunniva var (etter sigende) en irsk kongsdatter som flyktet til Norge. Hun levde på 900-tallet og ble drept av en av Olav Tryggvasons fiender. Hun ble den første erklærte helgen i Norge, noe som skjedde i Olavs kongetid. Dette betydde mye for kristningen av Norge på 1000-tallet, og St. Sunniva ble Vestlandets vernehelgen. Hun er modellert med en stein i hendene av Stinius Fredriksen. Statuen er hugd av Gunnar Olsen.

22. St. Olav
St. Olav ble født i 995 og døde i slaget ved Stiklestad 29. juli 1030 under sitt forsøk på å kristne Norge. Ett år etter hans død, ble graven åpnet og viste at liket ikke var forringet. Han ble ble kanonisert i 1031 og senere gravlagt der høyalteret i Nidarosdomen ligger i dag. St. Olav regnes for nordens viktigste helgen. Skulpturen holder en øks i høyre hånd og et rikseple i venstre. På sokkelen er en dragelignende figur med menneskehode og krone, et symbol på Olavs gamle hedenske jeg, som han nå tramper på. Skulpturen er modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Per Jensen.

21. St. Sunniva
22. St. Olav

Midterste rekke - De tre himmelske dyder[rediger | rediger kilde]

På høyre side av rosevinduet finner vi De tre himmelske dyder i form av kvinnelige figurer. Dydene begrunner, besjeler og kjennetegner kristnes moralske handlemåte. De himmelske dydene kan ses i forbindelse med De fire verdslige dyder som er på den andre siden av rosevinduet.
23. Kjærlighet
24. Håp
25. Tro

23. Kjærlighet
Kjærligheten er den himmelske dyden hvor vi elsker Gud og vår neste som oss selv. Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. (Kor. 13,13). Modellert av Odd Hilt og hugd av Johannes Opdahl.

24. Håp
Håpet er den himmelske dyden hvor vi lengter etter himmelriket og det evige liv, liter på Kristi løfter og støtter oss til den hjelp som kommer fra Den Hellige Ånds nåde. Modellert av Arnold Haukeland og hugd av Arnfinn Weiseth.

25. Tro
Troen er den himmelske dyden hvor vi tror på Gud og alt det han har sagt og åpenbart for oss. Modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Gunnar Olsen.

Midterste rekke - Bebudelsen[rediger | rediger kilde]

Bebudelsen var da Maria fikk beskjed om at hun skulle bli mor til Jesus. Dette er motsetningen til Utdrivelsen fra Paradis på den andre siden av rosevinduet. Bruddet med Gud skjedde ved utdrivelsen, men kontakten ble gjenopprettet ved Bebudelsen. Gruppen står rett til venstre for rosevinduet og alle tre skulpturene er modellert av Stinius Fredriksen.

26. Profeten Esaia
Esaia(Jesaia) forutså Jesu fødsel: Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. (Jesaia 7, 14). Statuen er modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Gunnar Olsen.

27. Engelen Gabriel
Gabriel kom til Maria: Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. (Lukas 1, 30-31). Statuen er modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Arne Kvidbergskår.

28. Jomfru Maria
Jomfru Maria ble utvalgt av Gud til å føde hans sønn. Hun aksepterte dette og bidro dermed som «Herrens tjenerinne» på en forbilledlig måte til å fullbyrde Guds plan. Maria sammenlignes med Eva som hennes motsetning: Mens Eva lot seg friste, fulgte Maria Guds vilje og gjenopprettet dermed skaden fra syndefallet. Slik Jesus ble den nye Adam, ble Maria oppfattet som den nye Eva. Statuen er modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Oscar Lynum.

26. Profeten Esaia
27. Engelen Gabriel
28. Jomfru Maria

Midterste rekke - Utdrivelsen fra Paradis[rediger | rediger kilde]

Gruppen Utdrivelsen fra paradis står rett til høyre for rosevinduet, som en motsetning til Bebudelsen på vestre side. Feilen ved syndefallet og utdrivelsen ble gjenopprettet ved Jesu fødsel. Alle tre skulpturene er modellert av Nic. Schiøll.
29. Engelen
30. Adam
31. Eva

29. Engelen
Engler eller kjeruber vokter porten til Paradis. 1. Mos. 3, 24: Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre. Statuen er modellert av Nic. Schiøll og hugd av Arne Kvidbergskår.

30. Adam
Ved utdrivelsen fra paradis sa Gud til Adam: Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. (1. Mos. 3, 17). Statuen er modellert av Nic. Schiøll og hugd av Jakob Skaufel.

31. Eva
Slangen fristet Eva til å ete fra kunnskapens tre: ...Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste. (1. Mos. 3, 6). Statuen er modellert av Nic. Schiøll og hugd av Gunnar Olsen.

Midterste rekke - De fire verdslige dyder[rediger | rediger kilde]

På venstre side av rosevinduet finner vi De fire verdslige dyder i form av kvinnelige figurer. Disse menneskelige dydene forbindes med helgenene som befinner seg i denne rekken. Vi finner dydene igjen i Efes. 5, 9: Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. De verdslige dydene kan ses i forbindelse med De tre himmelske dyder som er på den andre siden av rosevinduet. Gruppen består av fire skulpturer og er modellert av Odd Hilt.

32. Sannhet
Dyden sannhet henspiller til ærlighet og sannferdighet. Statuen er modellert av Odd Hilt og hugd av Ola Moum.

33. Miskund
Miskunn er en av de grunnleggende kristne dyder. Dyden henspiller på medlidenhet, og er beslektet med rettferd og moral. Statuen er modellert av Odd Hilt og hugd av Jakob Skaufel.

34. Fred
Fred er fravær av fiendtlighet. Ekte fred kommer fra hjertet. Statuen er modellert av Odd Hilt og hugd av Oscar Lynum.

35. Rettferd
Rettferd er en av de fire kardinaldydene og går ut på å leve rett og moralsk. Figuren bærer vekt og sverd, som begge symboliserer rettferd. Statuen er modellert av Odd Hilt og hugd av Josef Ankile.

32. Sannhet
33. Miskund
34. Fred
35. Rettferd

Midterste rekke - norske helgener på venstre side[rediger | rediger kilde]

37. St. Magnus
38. Biskop Erlend

36. Biskop Torlak
Biskop Thorlákr Thorhallsson er Islands nasjonalhelgen. Han ble født 1133 og ble utnevnt til biskop på Island i 1174 av Erkebiskop Øystein. Han døde 1193 og ble erklært til helgen av Alltinget i 1198. Torlak er modellert av Anne Raknes, i full bispeskrud med en bok i hånden og en velsignende gest. Statuen er hugd av Gunnar Olsen.

37. St. Magnus
St. Magnus som var jarl på Orknøyene på begynnelsen av 1100-tallet, regnes som Orknøyenes nasjonalhelgen. Han ble født ca. 1076, led martyrdøden mens han velsignet sverdet og ba for sine svikefulle mordere 16. april 1115. Det skjedde undere ved hans grav og han ble slått til helgen i 1898. St. Magnuskatedralen i Kirkwall er viet til ham. Statuen er modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Oscar Lynum.

38. Biskop Erlend
Biskop Erlend var biskop på Færøyene fra 1269 til han døde 1308, og han startet byggingen av domkirken i Kirkjubøur. Bispesetet i Kirkjubøur ble underlagt erkebispesetet i Nidaros da det ble opprettet. Erlend er modellert av Odd Hilt og hugd av Oscar Lynum.

Nederste rekke - konger og helgener som har spredt budskapet[rediger | rediger kilde]

Noen av de personene som gjorde mest for at kristendommen skulle seire i Europa.

39. Olav Tryggvason
Olav Tryggvason var født ca. 968 og døde i slaget ved Svolder i år 1000. Han regnes som Norges første kristne konge og reiste en kirke i byen som han grunnla i 997, Nidaros. Mellom føttene har statuen av Olav trellen Karks hode. Modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Gunnar Sundet.

40. Biskop Sigurd
Biskop Sigurd kom med Olav Tryggvason fra England og var en av hans følgesmenn. Han var den første som kanoniserte en norsk helgen, St. Sunniva. Sigurd er her modellert av Dyre Vaa – med Aasmund Olavsson Vinjes ansikt. I hendene holder han et stort fat med en stein hengende fast. De tre avhugne hodene i fatet skal være hodene til hans søstersønner, som han etter legenden skal ha funnet flytende på vannet. De talte til ham og fortalte om udåden. Hodene er modellert etter tre av arkitektene som stod for gjenoppreisningen av Nidarosdomen; Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas og Helge Thiis. Statuen er hugd av Kristofer Leirdal.

41. St. Klemens
St. Klemens var den 3. biskop i Rom under kristenforfølgelsen. Han skal ha blitt ført ut på havet og senket med et anker om halsen. Engler skal ha laget en marmorkiste til ham, som viste seg på sjøen. Han ble derfor sjøfarernes skytshelgen og den første kirken i Nidaros, Klemenskirken var viet til ham. Her er han modellert av Dyre Vaa som har lånt Olav Aukrusts ansiktstrekk til statuen. Statuen er hugd av Tore Skjørestad.

39. Olav Tryggvason
40. Biskop Sigurd
41. St. Klemens

Nederste rekke - apostlene[rediger | rediger kilde]

42. Apostelen Filip
43. Apostelen Thomas
44. Apostelen Bartolomeus

42. Apostelen Filip
Apostelen Filip var en av de første som valgte å følge Jesus og han blir ofte avbildet med et latinerkors i hendene. Filip skal ha misjonert i Lilleasia. Han er her modellert av Nic. Schiøll og hugd av Josef Ankile.

43. Apostelen Tomas
Apostelen Tomas, også kalt Tomas Tvileren fordi han hadde vanskelig for å godta Jesu oppstandelse, dro etter legenden til India og etablerte en kirke der. I hånden holder han en byggmesterlinjal og han er her modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Jakob Skaufel.

44. Apostelen Bartolomeus
Apostelen Bartolomeus var fra Kana i Galilea og var en av de som Jesus åpenbarte seg for etter sin død. Han skal også ha vært vitne til himmelfarten. Bartolomeus er avbildet med en kniv og menneskehud i hendene fordi han skal ha blitt flådd levende. Han er her modellert av Arne Kvidbergskår og hugd av Josef Ankile.

45. Apostelen Andreas
Apostelen Andreas var bror av apostelen Peter og en av Jesus første følgesvenner. I hendene holder han ett X-formet korst som skal symbolisere korset han ble korsfestet på – derfor kalles denne type kors Andreas-kors i dag. Skulpturen er modellert av Stinius Fredriksen etter Macshius' stikk fra 1661 og hugd av Tore Skjærestad og Arne Kvidbergskår.

46. Apostelen Johannnes
Apostelen Johannes var den yngste disippelen og skal ha være en av Jesus kjæreste disipler. Statuen er en av de få som stod igjen da restaureringen på Nidarosdomen begynte på slutten av 1800-tallet. Originalen er lagd ca. 1270–1300 og befinner seg i museet i Erkebispegården. Denne skulpturen regnes som det ypperste kunstverk fra høygotikken i Norge. Kopien som står på vestveggen er rekonstuert av Kristofer Leirdal, og har en bok i hånden. Statuen er hugd av Odd Kalvå.

47. Apostelen Peter
Apostelen Peter var leder for disiplene og bror av apostelen Andreas. På sin misjonsreise kom han til slutt til Roma, der han grunnla den første kristne menigheten. Han ble den første biskop i Roma (pave) og er her avbildet med himmelrikets nøkler i hånden. Han er modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Tore Skjørestad.

45. Apostelen Andreas
46. Apostelen Johannnes
47. Apostelen Peter

Nederste rekke - korsfestelsen[rediger | rediger kilde]

48. Korsfestelsen med Maria og Johannes

48. Korsfestelsen – Maria, Jesus og Johannes
Korsfestelsesgruppen står rett under rosevinduet og består av statuene Maria, Jesus og Johannes. Sokkelen er en rekonstruksjon av funn fra middelalderen og viser scener fra den ypperste Dommen. Den korsfestede Kristus er den første av de tre gruppene på vestfrontens midtakse, som i tillegg består av den dømmende Kristus over rosevinduet, og den triumderende Kristus øverst på gavlen. Korsfestelsesgruppen var en gave fra kong Haakon VII og dronning Maud til minne om kroningen i 1906 og er modellert av Wilhelm Rasmussen og hugd av Tore Skjørestad.

Nederste rekke - apostlene[rediger | rediger kilde]

49. Apostelen Paulus
Apostelen Paulus regnes sammen med Peter som en av de fremste apostlene. Han deltok i forfølgelsen av de kristne før han ble omvendt og døpt. Han ble den første store misjonæren og skrev de fleste brevene i Det nye testamentet. Han ble halshugget under Keiser Nero. Statuen holder en bok og martyrsverdet i hendene og er modellert av Nic. Schiøll og hugd av Jakob Skaufel.

50. Apostelen Jakob (den eldre)
Apostelen Jakob var bror av apostelen Johannes og er alle pilegrimmers skytsengel. Han ble martyr og legemet hans oppbevares i dag i Santiago de Compostela. Han er her modellert av Nic. Schiøll, med pilegrimsstav, veske, hatt og muslingsskjell. Statuen er hugd av Jakob Ankile.

51. Apostelen Simon
Simon var en av disiplene og skal ha vært på Betlehemsmarkene da Jesus ble født og dermed fikk han høre englenes budskap. Han er her modellert av Stinius Fredriksen og hugd av Oscar Lynum.

49. Apostelen Paulus
50. Apostelen Jakob d.e.
51. Apostelen Simon
52. Apostelen Matteus
53. Apostelen Jakob d.y.
54. Apostelen Judas Taddeus

52. Apostelen Matteus
Matteus var toller før han ble av av disiplene og er av de fire evangelistene. Han skal ha endt sitt liv som martyr i Etiopia. Dette er en av de originale statuene på vestfronten, og den var i svært dårlig stand før restaureringen – både hodet og hendene manglet. Den er rekonstruert av Stinius Fredriksen og hugd av Gunnar Olsen.

53. Apostelen Jakob (den yngre)
Apostelen Jakobs mor var halvsøster av jomfru Maria og han var bror av apostlene Simon og Judas Taddeus. Han blir sett på som den første biskop i Jerusalem, og skal ha blitt drept med en kølle av en menneskemobb. Dette er en av de få originale statuene fra vestveggen og den er rekonstruert og hugd av Arne Kvidbergskår. Originalen ble laget i ca. 1270–1300 og står i dag i museet i Erkebispegården. Statuen holder en kølle i hånden.

54. Apostelen Judas Taddeus
Apostelen Judas Taddeus var en av disiplene og skal ha vært en nær slektning av Jesus. Han skal ha skrevet det siste brevet i det nye Testamentet – derfor framstilles han ofte med en bok. Han er her modellert av Nic. Schiøll og hugd av Oscar Lynum

Nederste rekke - konger og helgener som har spredt budskapet[rediger | rediger kilde]

Noen av de personene som gjorde mest for at kristendommen skulle seire i Europa.

55. St. Nicasius
St. Nicasius var erkebiskop i Reims og skal ha blitt halshugget av vandaler på kirketrappen i 407. Skulpturen er rekonstruert fra en torso fra vestveggen før restaureringen. Den er rekonstruert av Stinius Fredriksen og hugd av Josef Ankile. Originalen står nå i museet i Erkebisbegården.

56. St. Denis
St. Denis regnes som Frankrikes skytshelgen og var biskop i Paris. Han ble halshugget på Montmartre (martyrenes fjell) i Paris i 258, og skal ha tatt sitt hode og gått ut av byen etterpå. Statuen er en kopi av en av de få originale statuene fra vestveggen, og som Johannes-statuen, regnes også denne som noe av det ypperste vi har fra gotikken. Kopien er utført av Josef Ankile og originalen står i museet på Erkebispegården.

57. St. Fransiskus – Frans av Assisi
Frans av Assisi startet Fransiskanerordenen1200-tallet. Han er her modellert i sin munkedrakt av Nic. Schiøll. Statuen er hugd av Johannes Opdahl.

55. St. Nicasius
56. St. Denis
57. St. Fransiskus

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Adresseavisen, Nidaros katedralens gjenreisning, en hundreårig prosess, særtrykk av Adresseavisen 4/10 1969
  • Bakken, Arne, Nidarosdomen – en pilegrimsvandring, Aschehoug, Oslo 1997, ISBN 82-03-22186-6
  • By, Sverre, Nidarosdomen, Fabritius og sønners forlag, Oslo 1946
  • Danbolt, Gunnar, Nidarosdomen, fra Kristkirke til nasjonalmonument, Andresen og Butenschøn, Oslo 1997, ISBN 82-7694-024-2
  • Ekroll, Øystein, Nidaros domkirke og erkebispegården, Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, Trondheim 1995, ISBN 82-7693-015-8
  • Ekroll, Øystein, Nidarosdomen – Vestfrontens skulpturer, Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, Trondheim 2006, ISBN 82-7693-061-1
  • Gunnarsjaa, Arne, Nidaros Domkirke og dens arkitektoniske symbolspråk, Religion og livssyn nr. 4, 1986 s. 5 – 11
  • Havgar, Torgeir Jebsen, Glassmaleriene i Nidarosdomen, Nidaros og Trøndelagen, Trondheim 1973
  • Irgens Larsen, B., De gotiske skulpturer i Trondheim Domkirke, Oslo 1963
  • Kirkhusmo, Anders, red. (1972), Trondheim i 1000 år, F. Bruns Bokhandels forlag, Trondheim 1972
  • Mathisen, Henrik, Domkirken i Trondhjem og det norske folk, Oslo 1926
  • Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Hvem er hvem på vestfronten, folder, Trondheim 2005
  • Schütz, Bernhard, Great Cathedrals, Harry N. Abrams Inc., New York 2002
  • Schønning, Gerhard, Beskrivelse over Dom-Kirken i Throndhjem 1762, Trondheim 1762 og 2004, ISBN 82-519-2007-8
  • Suul, Torgeir, Nidarosdomen – glassmaleriene, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, Trondheim 1983, ISBN 82-90536-00-3
  • Suul, Torgeir, Nidarosdomen – Vestfrontens skulpturer, Trondheim 1980, ISBN 82-7693-036-0
  • Thiis, Helge, Nidarosdomen i billeder, F. Bruns bokhandels forlag, Trondheim 1974

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]