Hattianere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Regionen Hatti markert innen hettitterriket

Hattianere var et oldtidsfolk som allerede bodde i Anatolia da hettittene slo seg ned i den østre del av det sentrale Anatolia. Det er ikke kjent hva hattianerne kalte seg selv. De ble av andre folk oppkalt etter regionen Hatti. Folket var dokumentert til å være minst av samme alder som Sargon av Akkad, konge av Mesopotamia (og som førte til det akkadiske rike), det vil si ca. 2300 f.Kr.,[1] og varte fram til det gradvis ble oppslukt og absorbert i tiden 2000–1700 f.Kr. av de indoeuropeiske hettittene, som selv ble identifisert med «landet Hatti».

Den hettittiske hovedstaden Ḫattuša var opprinnelig en hattiansk by. Etter at hettittene kom til makten fordrev de ikke hattianerne, og hattiske språk gikk til slutt tapt på 1400-tallet f.Kr., men fortsatte som ritualspråk for ytterligere en tid.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Modergudinne, statuett, ca. 5750 f.Kr; Museum for anatoliske sivilisasjoner, Ankara.

Det eldste kjente navnet for sentrale Anatolia, «Landet Hatti», ble avdekket på en mesopotamisk kileskrifttavle fra perioden til Sargon den store av Akkad (ca. 2350–2150 f.Kr.). På disse tavlene henvendte assyriske-akkadiske handelsfolk seg til Sargon om hjelp. Disse benevnelsene ved navn fortsatte å eksistere i rundt 1 500 år og fram til 630 f.Kr., som uttrykt i assyriske krøniker. I henhold til senere hettittiske dokumenter, hadde Sargon den store utkjempet krig mot den luviske kong Nurdaggal av bystaten Burushanda. Sargons etterfølger Naram-Sin av Akkad måtte kjempe mot Pamba, konge av hattierne og 16 forbundsfeller.

Anvendelsen av betegnelsen «ur-hettittisk» for å referere til hattianerne er unøyaktig. Hettittene, stedegent kjent som Nešili, «[i språket] til Neša) benyttet et indoeuropeisk språk, lingvistisk adskilt fra hattianerne. Hettittene fortsatte å bruke betegnelsen «Landet Hatti» for deres ny kongerike. Hva som skjedde med hattierne er uklart, men antagelig ble de gradvis opptatt i andre mer dominerende folkegrupper i Anatolia, som de indoeuropeiske hettittene, luvere, og palaere.

Hattianerne var organisert i bystater og småkongedømmer. Byene var godt organiserte og styrt som teokratiske fyrstedømmer.

Språk[rediger | rediger kilde]

Hattianerne snakket hattisk, et ikke-indoeuropeisk språk av ukjent tilhørighet. Det er mulig det var beslektet med nordvestkaukasiske språk, også kalt for pontiske språk.[3] I henhold til forskeren Trevor Bryce: «bevis på en ‘hattisk’ sivilisasjon er gitt av levninger av et av de ikke-indoeuropeiske språkene som er avdekket i de senere hettittiske arkivene. Språket er identifisert i flere av tekstene hvor det opptrer ved begrepet ‘hattili- (skrevet) i språket til Hatti’. De få tekstene som har overlevd er hovedsakelig religiøse eller kultisk i sitt vesen. De gir oss navnene på et antall hattiske guddommer foruten også hattiske personnavn og stedsnavn.»[4]

Rundt 150 korte prøver på hattiske tekst har blitt avdekket i hettittiske kileskrifttavler. Den tyrkiske arkeologen Ekrem Akurgal har hevdet at hattiske ledere benyttet seg kanskje av skrivere som kjente til eller skrev på gammelsyrisk for å drive handel med Mesopotamia og Assyria, som ved Kanesj (Kültepe).[5] Fra 2000- til midten av 1700-tallet f.Kr. etablerte Assyria handelsposter i landet Hatti, som blant annet Hattum og Zalpa.

Den hattianske innflytelse på hettittisk kultur var meget stor, noe som bevitnes blant annet av at hattiske navn ble benyttet om en rekke av hettittenes viktigste guder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bryce, Trevor (2005): The Kingdom of the Hittites: New Edition, Oxford University Press, s. 12
  2. ^ Haarmann, Harald (2005): Lexikon der untergegangenen Völker. München, s. 123.
  3. ^ Burney, Charles (2004): Historical dictionary of the Hittites, Scarecrow Press, s. 106
  4. ^ Bryce, Trevor (2005): The Kingdom of the Hittites, s. 12
  5. ^ Akurgal, Ekrem (2001): The Hattian and Hittite Civilizations Arkivert 25. november 2016 hos Wayback Machine. (PDF), Ankara

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Akurgal, Ekrem (2001): The Hattian and Hittite Civilizations. Ankara: Publications of the Republic of Turkey, ISBN 975-17-2756-1
  • Brandau, Birgit; Schickert, Hartmut (2002): Hethiter - Die unbekannte Weltmacht. 2. oppl. München, s. 15ff.
  • Hauschild, Richard (1964): Die indogermanischen Völker und Sprachen Kleinasiens., Berlin

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]