Harvey Weinstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Harvey Weinstein
Harvey Weinstein 2010 Time 100 Shankbone.jpg
Weinstein under 2010 Time 100 Gala, 4. mai
Født 19. mars 1952 (65 år)
Flushing, Queens, New York City, New York, USA
Ektefelle Eve Chilton (1987–2004; 3 barn)
Georgina Chapman (2007-2017; 2 barn)
Søsken Bob Weinstein
Utdannet ved University at Buffalo, John Bowne High School
Yrke Filmprodusent
Medgrunnlegger av Miramax Films og The Weinstein Company
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (2012–2017), kommandør i den britiske imperieorden, Oscar for beste film, Order of the British Empire, Oscar, BAFTA

Harvey Weinstein (født 19. mars 1952 i Flushing i Queens i New York City) er en amerikansk filmprodusent, og en av grunnleggerne av Miramax Films.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Weinstein ble født av jødiske foreldre i bydelen Flushing i Queens i New York City. Han vokste opp i Buffalo i New York, og ble utdannet ved University of Buffalo.

Forretningsmann, filmindustrien[rediger | rediger kilde]

Sammen med broren Bob startet han som konsertpromotør, før de begynte med film etter å ha kjøpt de amerikanske rettighetene til The Secret Policeman's Ball, en filmet veledighetskonsert fra Amnesty International. For overskuddet av dette startet de selskapet Miramax, navngitt etter foreldrene deres Miriam og Max.

Harvey Weinstein og Miramax kom for første gang i fokus da de lanserte Errol Morris sin dokumentar The Thin Blue Line i 1988, som handlet om Randall Adams, en dødsdømt, uskyldig fange. Oppmerksomheten rundt filmen førte til en ny behandling av straffesaken mot ham og han ble frikjent. Året etter kjøpte de rettighetene til Steven Soderberghs Sex, løgner og videotape, hvis suksess gjorde Miramax til den ledende, uavhengige filmdistributøren.

I 1989 lanserte de også to kontroversielle filmer, Peter Greenaways Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker og Bind meg! Elsk meg! av Pedro Almodovar. MPAA ga begge filmene en X-sensur, ikke tillatt for personer under 18 år. Weinstein saksøkte MPAA, og selv om saken ble avvist, erstattet MPAA X-sensuren med NC-17.

Miramax fortsatte å vokse frem til The Walt Disney Company kjøpte selskapet av brødrene Weinstein for 80 millioner amerikanske dollar. Avtalen sikret dem fortsatt kontroll over selskapet, og året etter kom deres første kassasuksess, Quentin Tarantinos Pulp Fiction.

I 1996 fikk Miramax sin første Oscar for beste film, for Den engelske pasienten. Dette var starten på en rekke av priser for filmer som Den enestående Will Hunting og Shakespeare in Love, der Weinstein også var produsent.

Den 29. mars 2005 ble det annonsert at Disney ikke ville fornye avtalen med Weinstein-brødrene om fortsatt drift av Miramax. Bob og Harvey har nå startet et nytt produksjonsselskap, The Weinstein Company.

5. oktober 2017 publiserte The New York Times en artikkel som hevdet at Weinstein i en årrekke hadde betalt erstatninger til personer som beskyldte han for seksuell trakassering. Skuespillerne Rose McGowan og Ashley Judd sto frem med sine erfaringer.[1] Noen dager senere ble han sparket fra sitt eget selskap.[2] 10. oktober publiserte magasinet The New Yorker en lengre sak om Weinstein, hvor tre kvinner anklaget ham for voldtekt. I sin regissørdebut Scarlet Diva fra 2000 skrev Argento inn en scene som lignet på hennes første møte med Weinstein. Men i scenen klarte kvinnen å komme seg unna mannen. Det ble også publisert et opptak hvor Weinstein innrømmer å ha klådd på den italienske modellen Ambra Battilana Gutierrez.[3] Anklagene fra Gutierrez var kjent fra før, men ble undergravd av tabloidpressen. Gutierrez skrev under på en avtale om hemmelighold, og pratet ikke med The New Yorker.[4]

Etter beskyldningene valgte Weinsteins kone, Georgina Chapman, å gå fra ham.[5] Han ble ekskludert fra Academy of Motion Picture Arts and Sciences 14. oktober 2017.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]