Hopp til innhold

Den enestående Will Hunting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den enestående Will Hunting
orig. Good Will Hunting
Generell informasjon
GenreDrama
Utgivelsesår1997
NasjonalitetUSA
Varighet126 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiGus Van Sant[1][2][3][4] Rediger dette på Wikidata
ManusBen Affleck, Matt Damon Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Lawrence Bender
MusikkDanny Elfman, Elliott Smith Rediger dette på Wikidata
FotoJean-Yves Escoffier Rediger dette på Wikidata
KlippPietro Scalia Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeMatt Damon,[1][2][5][6][4][7] Robin Williams,[2][5][6][7] Ben Affleck,[2][5][6][7] Minnie Driver,[1][2][6][7] Stellan Skarsgård,[6][7] Casey Affleck,[1][6][7] Cole Hauser,[6][7] Scott William Winters,[6][7] George Plimpton,[6][7] Alison Folland,[7] Vik Sahay,[7] Harmony Korine[7] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat35-mm-film 1,85:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapA Band Apart, Miramax Films Rediger dette på Wikidata
Budsjett10 000 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning225 900 000 USD (globalt)[8] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
  • 5. desember 1997 (distribusjonsmåte: limited release, utgivelsessted: USA)[9][10]
  • 19. februar 1998 (utgivelsessted: Tyskland)[11]
  • 9. januar 1998 (utgivelsessted: Canada, USA)[9]
Utmerkelser
Utmerkelser
Eksterne lenker

Den enestående Will Hunting er en amerikansk dramafilm fra 1997, regissert av Gus Van Sant. Filmen handler om Will Hunting, en konfliktfylt og opprørsk ung mann som arbeider som vaktmester på et universitet, selv om han har kunnskaper innen matematikk som er langt større enn studentenes. Hans talent oppdages og gjennom flere møter med psykologen Sean Maguire klarer Will omsider å gi slipp på fortiden for å komme videre i livet sitt. Manus ble skrevet av Matt Damon og Ben Affleck. De fremste rollene spilles spilles av Robin Williams og Matt Damon. Andre andre sentrale roller spilles av Stellan Skarsgård, Ben Affleck og Minnie Driver.

Den enestående Will Hunting ble tildelt flere priser. Blant annet så ble Affleck og Damon tildelt både Oscar og Golden Globe for beste manus. Robin Williams ble tildelt Oscar i klassen beste mannlige birolle.[14]

Filmen har blitt sammenlignet med J.D. Salingers roman Catcher in the Rye.

Filmen ble dedisert minnet om Allen Ginsberg og William S. Burroughs

Handlingen utspiller seg i Boston. Will Hunting er en ung mann som fordyper seg i bøker, drikking og venner for å rømme fra sinne og frustrasjon som stammer fra tidligere opplevelser med fosterfamilier som mishandlet ham. Will og vennen Chuckie Sullivan driver omkring og henger ut sammen med vennene sine. De drikker og slåss i «Southie» (Sør-Boston). Will arbeider som vaktmester, bygningsarbeider, bilmekaniker og andre lignende ting, og skjuler sitt enorme intellekt, samt sitt talent for å huske fakta, løse vanskelige og komplekse ligninger i matematikk, samt sine talenter innen jus, psykologi, historie og kunst.

Will og vennene hans starter en slåsskamp mot en gruppe menn, blant dem en som «brukte å banke Will i barnehagen». Will blir arrestert da han slår en politimann da politiet ankommer. I løpet av de få dagene mens han venter på rettssaken, møter han Skylar på en Harvard-bar, og hun gir ham telefonnummeret sitt. Under samme tiden, mens Will arbeider som vaktmester på MIT, løser han et teorem i løpet av natten (ved å memorisere problemet fra en tavle på skolen, dra hjem og løse ligningen på speilet sitt, og deretter dra tilbake neste dag og skrive den på den samme tavlen) på en tavle på skolen. Matteligningen var gitt til en gruppe studenter i en avgangsklasse av professor Gerald Lambeau, en Fields-medaljist, som ikke har i tankene at noen skal kunne løse den i nærheten av så raskt. Han setter deretter opp en enda mer komplisert ligning, en det hadde tatt ham og hans kollegaer to år å bevise. Lambeau og kollegaene hans går ut i gangen raskt etter å ha satt opp ligningen på tavlen, og snur seg bare for å se Will, med sprukket leppe, forslått øye og vaktmesterdrakt, som skriver på tavla. Da de begynner å gå mot ham, skriver han noen få siste bemerkninger, og går unna, mens han sier «unnskyld». Lambeau er sint, og sier at det er noens arbeide, og at han ikke skal klusse på tavla, men Will sier bare «dra til helvete» og forsvinner. Da Lambeau går tilbake til tavla ser han at kollegaene står og ser måpende på den korrekt løste ligningen. De går til vaktmesterkontoret der de får vite at Will ikke er en student, og at han kan nås gjennom politiet. Lambeau er tilstede på høringen til Will, og gir ham to muligheter, enten å havne i fengsel, eller løslatt under Lambeaus personlige overvåkning. Den siste muligheten er under to betingelser, han arbeider med vanskelige matteligninger sammen med professoren, og han må gå til psykolog. Etter flere mislykkede forsøk er Lambeau nesten i ferd med å gi opp, og tar ham med til sin tidligere romkamerat fra college, Sean Maguire.

Etter en tøff start (der Will er kynisk og sarkastisk), konkluderer Sean med at Wills forsvar er et resultat at år med psykisk og fysisk mishandling, og at hans fiendtlighet, sarkasme og kyniske oppførsel er en forsvarsmekanisme. De to arbeider sammen for å bryte gjennom Wills barrierer. I løpet av den samme tiden forsøker Lambeau å få Will til å utvikle seg i sin retning, uoppmerksom på at Will er en sart person som kan klikke på ett sekund hvis han blir presset. Etter at Will og Skylar har hatt et forhold i en stund, spør hun Will om han kan flytte til California med henne, siden hun skal begynne på Stanford University. Etter å ha gitt henne noen grunner til å ikke bli med, spør han henne hvordan hun vet at det er den rette tingen å gjøre. Hun sier at «jeg vet ikke, jeg bare vet». Han eksploderer, roper til henne, og avslører en rekke ting om livet sitt til henne, at han har ingen brødre, er foreldreløs, har fått sigaretter stumpet mot kroppen da han var barn, og at han har et stort arr på kroppen som ikke kom av kirurgi, men etter at fosterfaren stakk ham med kniv. Noen dager senere, da hun drar avgårde med et fly, returnerer han til sitt gamle liv, der han føler seg trygg og at han har kontroll. Omtrent en uke senere jobber han på en anleggsplass igjen, og tar en pause med kompisen Chuckie. Da de to deler en sixpack, forteller Chuckie Will hva han føler om situasjonen. Han sier at Will «sitter på en vinnende lottokupong» med sitt intellekt, og at han er for redd til å bruke den. Chuckie uttrykker også at han, og hvem som helst av vennene hans, ville gitt hva som helst for å være Will, og at han hater det faktum at kompisen søler bort potensialet sitt ved å leve det samme livet som dem. Chuckie sier at hans største håp i livet er at en dag, da han kommer for å hente Will til jobb, er han borte. Det er imidlertid tydelig at Chuckie bryr seg om vennen sin, selv om han er hard mot ham.

På slutten av filmen, etter å ha reflektert litt rundt mulighetene sine i livet, bestemmer Will seg for å ta risken. Han bestemmer seg for å følge hjertet, reise til California for å finne Skylar, og takke nei til den lukrative jobben Lambeau tilbyr ham.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Den enestående Will Hunting ble regissert og produsert av Gus Van Sant. Filmen ble for det meste spilt inn i Boston-området, men enkelte scener ble spilt inn i Toronto, og universitetet i Toronto var «stand-in» for Massachusetts Institute of Technology. Scenene fra klasserommene fant sted i McLennan Physical Laboratories.

Opprinnelig hadde Mel Gibson sagt seg villig til å produsere og regissere filmen, men da Van Sant leste manus, ble han veldig ivrig etter å regissere den. Matt Damon hadde sansen for flere av Van Sants filmer, spesielt Drugstore Cowboy, fra 1989.

Filmen ble spilt inn på under fem måneder, og lansert i 1997.

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble svært godt mottatt av anmelderne.[15]

Rollebesetning

[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

Nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Soundtrack

[rediger | rediger kilde]
  1. «Between the Bars» (instrumental) – av Elliott Smith
  2. «As the Rain» – av Jeb Loy Nichols
  3. «Angeles» – av Elliott Smith
  4. «No Name #3» – av Elliott Smith
  5. «Fisherman's Blues» – av The Waterboys
  6. «Why Do I Lie?» – av Luscious Jackson
  7. «Will Hunting (Main Titles)» – av Danny Elfman
  8. «Between the Bars» – av Elliott Smith
  9. «Say Yes» – av Elliott Smith
  10. «Baker Street» – av Gerry Rafferty
  11. «Somebody's Baby» – av Andru Donalds
  12. «Boys Better» – av The Dandy Warhols
  13. «How Can You Mend a Broken Heart» – av Al Green
  14. «Miss Misery» – av Elliott Smith
  15. «Weepy Donuts» – av Danny Elfman

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 http://stopklatka.pl/film/buntownik-z-wyboru; besøksdato: 11. april 2016.
  2. 1 2 3 4 5 http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=363.html; besøksdato: 11. april 2016.
  3. ↑ http://www.imdb.com/title/tt0119217/; besøksdato: 11. april 2016.
  4. 1 2 http://www.filmaffinity.com/en/film503907.html; besøksdato: 11. april 2016.
  5. 1 2 3 http://www.metacritic.com/movie/good-will-hunting; besøksdato: 11. april 2016.
  6. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 http://www.imdb.com/title/tt0119217/fullcredits; besøksdato: 11. april 2016.
  7. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://www.csfd.cz/
  8. ↑ (på en) Box Office Mojo, Wikidata Q223142, https://boxofficemojo.com/
  9. 1 2 The Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 4. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.metacritic.com, besøkt 11. april 2016[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ The Internet Movie Database, verkets språk engelsk, www.imdb.com, besøkt 14. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. 1 2 www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 13. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Good Will Hunting (1997) - Awards - IMDb (på engelsk). Besøkt 8. mars 2026.
  15. ↑ «Good Will Hunting | Rotten Tomatoes». www.rottentomatoes.com (på engelsk). Besøkt 8. mars 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]