Den engelske pasienten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den engelske pasienten (The English Patient) er en roman av den canadiske/srilankiske forfatteren Michael Ondaatje som handler om en sterkt forbrent mann som lever ut sine siste dager mens annen verdenskrig går mot slutten, i et kloster i Toscana i Italia sammen med en kanadisk sykepleier, og om en dramatisk kjærlighetshistorie som avsløres gradvis etter hvert som han gjenvinner hukommelsen.

Ondaatjes roman er meget løst basert på den østerriksk-ungarske ørkenforskeren grev László de Almásys liv; mye av handlingen i romanen er fiksjon.

Romanen fikk Booker-prisen for beste skjønnlitterære verk i 1993. Den ble filmatisert av Anthony Minghella i 1996, og vant en rekke priser, bl.a. Oscar og Sølvbjørnen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Romanens historiske bakteppe var Felttoget i Nord-Afrika, og kampene i Italia, under andre verdenskrig. Historien fortelles ikke i korrekt rekkefølge, og beveger seg ofte frem og tilbake i tid. Deler av handlingen finner sted før en ulykke hvor en engelskmann blir alvorlig skadd, og tiden han tilbrakte ved et italiensk kloster - hvor han blir tatt hånd om av Hana, en ung sykepleier tilhørende det kanadiske militæret. Historien handler også om Kip, en indisk sikh, under hans tid i England for å trene til å arbeide som sappør og håndtere eksplosive blindgjenger som ikke har eksplodert.

Den engelske pasientens eneste eiendel var en slitt bok, som andre ved klosteret ofte leser høyt for ham. Pasienten kan gi detaljerte erindringer om konfliktene han var en del av i ørkenen under verdenskrigen, men han klarer ikke å huske sitt eget navn. I stedet velger han å tro på andres antagelser om at han er en engelskmann. Men pasienten heter egentlig László de Almásy, en ungarsk greve.

Caravaggio, en italiensk-kanadier i den britiske etterretningstjenesten siden slutten av 1930-tallet, er en venn av Hana og Patrick, morens kjæreste. Han var i Nord-Afrika for å spionere på de tyske styrkene. Deretter ble han overført til Italia. Han blir til slutt oppdaget, forhørt, og utsatt for tortur. Caravaggio bærer både fysiske og psykiske arr, etter sine mange smertefulle krigsopplevelser.

Se også[rediger | rediger kilde]