Celledeling

Celledeling betegner prosessen som skjer når en celle deler seg til to nye celler. Man skiller mellom mitose (vanlig celledeling) og meiose (reduksjonsdeling), der den cellen som kommer ut av meiosen har halvparten så mange kromosomer som modercellen.

Hos flercellede organismer utgjør denne prosessen basis for vekst og dannelse av nytt vev, hos encellede organismer er celledelingen grunnlaget for formering. Før en celledeling finner sted er det nødvendig for cellen å lage en nøyaktig kopi av sitt arvemateriale. På grunn av forskjellene i lagring og plassering av DNA-et hos prokaryoter og eukaryoter, er prosessen der de deler seg forskjellig.

Varianter

Tre typer celledeling

Celler er klassifisert i to kategorier: enkle, kjerneløse prokaryote celler og komplekse eukaryote celler med kjerne. På grunn av de strukturelle forskjellene, deler ikke eukaryote og prokaryote celler seg på samme måte.

Celledelingen hos prokaryoter er vesentlig hurtigere enn den tilsvarende hos eukaryoter, dels på grunn av prokaryotens enklere oppbygning, men også som uttrykk for en mindre kontroll ved kopieringen av DNA-et. Dette resulterer i en høyere mutasjonsrate hos prokaryoter. Mutasjoner i DNA hos enkeltceller i flercellede organismer kan resultere i kreft og videre bety en risiko for at hele organismen går til grunne. Hos encellede organismer kan den høye mutasjonsraten være en fordel, da den skaper større genetisk variasjon og dermed større mulighet for å tilpasse seg og overleve ved endringer i livsmiljøet.

Prokaryote celler

Prokaryoter deler seg ved en prosess kalt binær fisjon. Her lages først en nøyaktig kopi av cellens DNA, hvorved cellen får to kromosomer. Deretter vokser cellen i størrelse og de to kromosomene plasseres i hver sin ende av cellen. Deretter begynner celleveggen å skille de to endene ved midten, slik at to kromosomene blir adskilt i hvert sitt rom. Til slutt skilles de to endene, og det er dannet to datterceller.

Eukaryote celler

Eukaryoter har mindre kromosomer plassert i cellekjernen en prokaryote. Når eukaryoten deler seg går den gjennom en rekke faser. I den første fasen krymper cellen og blir mindre, og lager en nøyaktig kopi av hvert kromosompar, hvorpå enda en vekstfase finner sted, som også virker som en kontrollfase. Til slutt finner den endelige celledelingen sted, hvor cellekjernen brytes ned og cellen trekker to kopier av hvert kromosom ut til hver sin ende av cellen ved hvelp av spindler. Deretter dannes en innsnurping midt på cellen og den splittes i to datterceller. Dattercellene danner så en ny cellekjerne som omslutter kromosomene. Flercellede organismer benytter spesielt en form for celledeling kalt meiose til dannelsen av kjønnsceller, som anvendes ved formering.

Se også

• Kjønnet formering
• Ukjønnet formering
• Cellesyklus
• Mitose
• Meiose

Kilder

• (no) «Celledeling» i Store norske leksikon