Hønefossen

Hønefossen ligger midt i sentrum av Hønefoss på Ringerike og er et praktfullt skue når elva Begna flommer. Like inntil fossen ligger Nordre park som en «grønn oase» i sommermånedene, hvor mange velger å ta sine fotografier fra når fossen bruser.

Kraftproduksjon

Hønefossen er i dag regulert og har to kraftverk, Hønefoss kraftstasjon I (også kalt Hønefoss gamle kraftstasjon) og Hønefoss kraftstasjon II.^[1] Sistnevnte sto ferdig i 1978 og har en installert effekt på 23 MW og en årsproduksjon på ca. 134 GWh. Fossen har en brutto fallhøyde på ca. 22 meter.

Hønefossen har minstevannføring i turistsesongen (1. juni-31. august). Størst vannføring har den mellom kl. 10:00 og 22:00 på lørdager i juni måned (40 m³/sek.).

Under storflommen i juli 2007 gikk det cirka 250 m³ vann i sekundet i Ådalselva, hvorav kraftstasjonene maksimalt kunne ta unna 160 m³. Vannføringen i fossen kan således ha vært omkring 90-100 m³ i sekundet. De frådende vannmassene gjorde fossen til et fantastisk skue, og det blir lett å forstå hvorfor så mange av bruene over fossen ble tatt av flom før den ble regulert.

Historie

Fra gammelt av var fossen et naturlig skille mellom de to vín-gårdene Veien (Heradsbygda) og Hønen (Ullerål). Fossen har derfor også gått under både navnet Weienfoss og Hønenfoss. Kanskje har navnene byttes ad gjennom årene, etter hvilken av gårdene som var mektigst i øyeblikket. På 1400-tallet og tidligere var dette utvilsomt Veien, som i flere historiske kilder også benevnes som Veigin og Veigini.

I et et gammelt diplom fra 11. juli 1337 kan vi se at fossen benevnes som Weienfoss. Det indikerer også at større deler av den var eiet av storgården Veien. Diplomet befinner seg i Den Arnamagnæanske Samling ved Københavns Universitet i Danmark. I dette kan man lese at; (adelsmannen) «Ogmund på Veigin erkjenner at prestene ved Maria Kirke i Oslo har rett til hugst i Weien skog til vedlikehiold av den kvernen de eier i Weienfoss».

Nedløpene

I gamledager var fossen langt mer omfangsrikt enn i dag. Den bredte seg utover et område som var omkring tre ganger større enn dagens nedløp. Fossen hadde opprinnelig en rekke mindre øyer og tre større nedløp; «Veslefossen» eller «Litlefossen» lå lengst sør, «Høybrufossen» eller «Høgbrofossen» lå i midten, og «Storfossen» eller «Sigtefossen» lå i nord og er mer eller mindre synonym med dagens nedløp. Hadde fossen fortsatt vært slik, ville den nesten nådd fram til Thistedgården, like ved dagens Søndre torv i byen.

Sagene

Det var oppgangssagene rundt Hønefossen som dannet grunnlaget for byen Hønefoss, som fikk bystatus i 1852. Man antar at de første sagene kan ha blitt bygget omkring 1620. Før dette var det møllekvernene som dominerte. I 1640 er det 6 sager i drift rundt fossen. Noen år senere var de blitt 18, men på det meste var det hele 23 sager der (om man skal tro alle kildene). På den tiden, da fosseløpet var mye større og bredere, lå det ei større øy sentralt i fossen, som var kjent under navnet Øya. Øyabakken, som i dag finnes midt i byen (like ved bybrua), ligger der den dag i dag, som et minne om Øya. Det fortelles at det kunne være lovløse tilstander der på 1600- og 1700-tallet. Da stedet senere fikk bysatus var det bare et par sager igjen der.

Oppgangssaga

«Oppgangssaga» er en større skulptur gjort av skulptøren Knut Steen. Den ble gitt i gave fra Hønefoss Sparebank til Ringerike kommune i forbindelse med bankens 100-årsjubileum i 1976. Skulpturen ble opprinnelig plassert i bybruas sørende, men fordi den har rennende vann skapte den problemer for trafikken. Mange mente dessuten at den heller skulle vært plassert ut i fossen, og dit ble den omsider flyttet i 1987.

Bruene over fossen

Hønefossen gjengitt i bildeverket *Norge fremstillet i billder" fra 1848.*

Hønefoss bru (sett fra Nordsiden) med de to bjørnene av Ståle Kyllingstad

Hønefossen kan være mektig den dag i dag, selv om den nå er temmet. Den brua som går over fossen i dag sto ferdig til 100-års jubileet for byen. Den gamle bybrua var ikke lenger representativ nok for byen, som i 1949 tok til å bygge ei ny bru over fossen. I sydenden av brua fjernet man taket på den gamle kraftstasjonen og benyttet restene som fundament for den nye brua. Billedhuggeren Ståle Kyllingstad laget de to iøynefallende bjørnene som står på hver sin side av nordenden av brua. Disse ble montert der den 15. mai 1952. Det har imidlertid stått mange bruer der før denne.

Den første kjente brua over fossen ble anlagt der på 1600-tallet engang. Den ble tatt av storflommen i 1701. Søren Hanssen Lemmich får oppdraget med å bygge ei ny bru over fossen, og får hjelp av bygdefolk og bybeboere fortelles det. En ny storflom i 1754 ødelegger imidlertid også denne brua, og Søren Moss får i oppdrag å bygge ny. Den står ferdig i 1757 og får navnet Mossebrua, men i 1789 tar flommen (Storofsen) brua over fossen på nytt. Moss setter da opp ei ny bru, som står ferdig i 1793. Den blir imidlertid sterkt skadd av storflommen i 1804, men var fortsatt farbar. Den utbedres til stadighet i tidsrommet 1804-1860, men da tar en ny storflom også denne brua. Iver Sætrang får i oppdrag å bygge ny bru, som står ferdig i 1862. Han fikk tilnavnet Bru-Iver etter byggingen. I 1898 kom det gangbru på hver side av brua, som sto helt til nybrua kom i 1952.

Norges første dampskip

Norges første egenbygde dampskip ble sjøsatt i Hønefoss i 1837, nedenfor fossen som ga navn til byen. Dampbåten fikk navnet DS «Kong Ring» og ble bygget på Øya (der Øyabakken og deler av Ringerike Stormarked ligger i dag) som lå midt i Hønefossen, før dene fikk endret sine nedløp. Båten skulle frakte tømmer og varer på elva og over Tyrifjorden til Svangstrand i Lier, men de viste seg snart å være for svak for oppgaven. En ny og kraftigere dampbåt, som fikk navnet «Halvdan Svarte», ble derfor bygget på Randsfjord i Jevnaker og fraktet over Eggemoen og sjøsatt på elva nedenfor Øya.

Hønefoss er ikke kjent som noen sjøfartsby, men på plenen foran rådhuset ligger det et gammelt anker, som for mange nok kan virke malplassert. Ankeret var i sin tid en gave fra Nederland og et symbol på at byen i sin tid sjøsatte Norges førstbygde dampskip.