Veien

Langhuset ved Veien Kulturminnepark

Foto: T. Bjørnstad, 2005

Veien (gnr. 49) eller Veiengårdene (Veien ble delt i øvre og nedre i 1840) ligger i et område som lokalt kalles Veienmarka, sør i Heradsbygda i gamle Norderhov herredskommune, nå Ringerike kommune i Buskerud fylkeskommune. Gårdene ligger cirka 2,5 km vest-nordvest for sentrum i Hønefoss.

Veien (trolig av norr. Vevínr = hellig eng) er opprinnelig en såkalt vín-gård og en av de eldste gårdene i bygda. Den ble sannsynligvis utskilt fra og oppkalt etter urgården Ve, som ligger helt sentralt i bygda. Veien er også kjent fra sagalitteraturen som Veigini eller Veigin, men den har også gått under andre navn og skrivemåter (som Væighini, Weghe, Wegyne, Wienn, Weienn og Weyen med flere).

Veien har tilhørt bygdas storgårder i århundrer og er blant annet kjent for å ha vært sete for baglerhøvdingen Philippus av Veigin (d. 1207). Han skal ha vært sysselmann over Borgesyssel og gift med ei kongsdatter, men det er uklart hvem dette var. Det er også uklart om Philippus av Veigin og Filippus Simonsson (d. 1217) var én og samme person, for sagalitteraturen er uklar om dette. Begge nevnes i Baglersagaene, der de framstår som to forskjellige personer.

Gården nevnes også i et diplom fra 1337, da oppsitteren Ogmund på Veien erkjenner at prestene ved Mariakirken i Oslo hadde rett til hogge i «Veiens skog» (Veienmarka) til vedlikehold av en kvern i «Veienfossen» (Hønefossen).

• 
  Veien, øvre (49/4)
• 
  Veien, nedre (49/1)
• 
  Veien, nedre (49/1)

Det knytter seg imidlertid usikkerhet til om Veien som sådan kan krediteres det store gravfeltet på Veien, eller om det er urgården Ve som kanskje er opphavet. Et stykke nord for Veien og Ve ligger det to bygdeborger, Ormekula og Slotteberget, som gjerne knyttes til storgården Oppen, men regnes til den samme tidsperioden som gravfeltet på Veien. Borgene ligger så tett på hverandre, kun med noen få meters avstand, at de gjerne omtales med samlebegrepet Oppenborgen.

Veienmarka er et grenseområde som ligger på et høydedrag vest for sentrum i Hønefoss og omfatter området sør for Heradsbygda til grensen mot Veienmoen (skilt av Bergensbanen) og Hønefoss ved tidligere Ringerikes meieri. Området omfatter dessuten gårdene sør for Heradsbygda og der Rv7 mot Hallingdal skiller lag med E16 som går videre nordover mot Valdres. Opprinnelig var nok det meste av denne marka skogkledd.

I Veienmarka ligger et av Nordens største gravfelt fra eldre jernalder, med mer enn hundre gravhauger og flere hundre flatmarksgraver. Det har pågått arkeologiske utgravninger der i mange år og gjennom flere tider, og mye interessant er funnet der. Da kulturminneparken ble anlagt fikk den opprinnelig navnet Hringariki Kulturminnepark, etter Hringariki som var det opprinnelig navnet på landskapsområdet Ringerike. Kulturminneparken ble valgt til både Ringerike kommunes og Buskerud fylkeskommunes tusenårssted, i forbindelse med tusenårsskiftet. Navnet på kulturminneparken er nå byttet ut til fordel for Veien Kulturminnepark, som nå driftes av Buskerudmuseene.

I 1995 ble det funnet spor etter et stort langhus, som nå er rekonstruert og gjenoppbygd, fra eldre jernalder, tidfestet til tiden rundt Kristi fødsel. Funnet er unikt i norsk og nordisk sammenheng, sett i forhold til datering og størrelse. Sammen med de mange arkeologiske funn på Veien fra tidligere og senere tidsepoker, steinalder, bronsealder, eldre og yngre jernalder, kaster de lys over både områdets og landets tidlige historie.

I utkanten av det store gravfeltet (bare skilt av en lokal vei) ligger Veigin boligområde og Veienmarka ungdomsskole. Veien gamle skole, som i dag er skolemuseum, ligger direkte i tilknytning til gravfeltet. På tomten til gamleskolen er det dessuten bygget en moderne barnehage.

Se også

• Veien skole (barneskole)
• Veien gamle skole (skolemuseum)
• Veienmarka ungdomsskole
• Leiv Vidar

Referanser

Autoritetsdata