Gustav Neidlinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gustav Neidlinger
Født21. mars 1910[1][2][3]Rediger på Wikidata
Mainz[4]Rediger på Wikidata
Død26. des. 1991[1][2][3]Rediger på Wikidata (81 år)
Bad Ems[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse OperasangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentVokal
Stemmetypebassbaryton
Aktive år1931
IMDbIMDb

Gustav Neidlinger (21. mars 1910 - 26. desember 1991) var en tysk bass-baryton som var mest kjent som den ledende fremføreren av Wagners "ulende og spyttende" skurker, spesielt Alberich og Klingsor, fra begynnelsen av 1950-tallet til begynnelsen av 1970-tallet . Han ble født i Mainz og studerte ved konservatoriet i Frankfurt, hvor han ble opplært av Otto Rottsieper. Han debuterte i 1931 ved Stadttheater i Mainz, hvor han sang frem til 1934. I 1934 og 1935 opptrådte han ved Stadttheater i Plauen, Sachsen. Fra 1935 til 1950 var han medlem av operaen i Hamburg, hvor han i 1937 deltok i verdenspremieren av operaen Schwarzer Peter av Norbert Schultze. I 1950 ble han medlem av Stuttgart Staatsoper, hvor han ble veldig populær og ble i 1977 utnevnt til æresmedlem. I Stuttgart sang han i Igor Stravinskijs The Rake's Progress. I 1956 flyttet han til Wien Staatsoper, hvor han hadde sunget allerede i 1941. Han sang også i Paris Opéra (1953–67) og i Covent Garden i London sammen med Stuttgart-ensemblet (1955, 1963 (Telramund), og 1965 (Alberich)).[6] Han ble hedret med tittelen tysk Kammersänger i 1952.

Neidlingers vokale evner var preget av en imponerende lydrikdom, mørk klang og kanonkuletetthet, samt en begavelse for kraftig, dramatisk levering, noe som brakte ham suksess som en viktig Wagner-tolker. Hans skildring av skurken Alberich i Nibelungenringen ble feiret over hele verden, og er fortsatt, gjennom Sir Georg Soltis berømte Decca-studioinnspilling (1958–64), og Karl Böhms 1967 innspilte opptreden fra Bayreuth, som begge har vært bærebjelke-innspillinger siden første gang de ble utgitt på vinyl. Han sang ved Bayreuth-festivalen fra 1952 til 1975, hovedsakelig Alberich, men også Klingsor i Parsifal, Kurwenal i Tristan und Isolde, Fritz Kothner i Mestersangerne fra Nürnberg, og tidvis Hans Sachs og Friedrich von Telramund. Han sang Alberich i New Yorks Metropolitan Opera i 1972. I tillegg til Wagner-triumfene hadde han også stor suksess i bufforoller. Han døde i Bad Ems.

Innspillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • CD-Edition Gustav Neidlinger – Hamburger Archiv für Gesangskunst (3 CD-plater: Wagner, Bach, Mozart, Beethoven, Weber, Marschner, Lortzing, Flotow, Verdi, R.Strauss, Offenbach, Millöcker, Orff)
  • Basspartiet i J.S. Bach: Messe i h-moll. Wien 1959, dir.: Hermann Scherchen (Deutsche Grammophon).
  • Jules Massenet: Manon. 1950, dir.: Wilhelm Schüchter (Myto).
  • W.A .Mozart: Figaros bryllup. Wien, dir.: Clemens Krauss (Preiser).
  • Masetto i W.A. Mozart: Don Giovanni. NDR Hamburg 1951, dir.: Leopold Ludwig (Urania).
  • Strolch i Carl Orff: Die Kluge. London 1956, dir.: Wolfgang Sawallisch (EMI).
  • Richard Strauss: Daphne. NDR, dir.: Arthur Grüber (Myto).
  • Colonna i Richard Wagner: Rienzi. Stuttgart 1957, dir.: Lovro von Matacic (Living Stage).
  • Telramund i Richard Wagner: Lohengrin. Scala Milano 1965, dir.: Wolfgang Sawallisch (Living Stage).
  • Kurwenal i Richard Wagner: Tristan und Isolde. Bayreuth 1953, dir.: Eugen Jochum (Melodram).
  • Kurwenal i Richard Wagner: Tristan und Isolde. Holland Festival Den Haag 1959, dir.: Ferdinand Leitner (Myto).
  • Kurwenal i Richard Wagner: Tristan und Isolde. Staatsoper Stuttgart 1973, dir.: Carlos Kleiber (Living Stage).
  • Kothner i Richard Wagner: Mestersangerne fra Nürnberg. 1956, dir.: Rudolf Kempe (EMI).
  • Hans Sachs i Richard Wagner: Mestersangerne fra Nürnberg. Buenos Aires 1968, dir.: Ferdinand Leitner (Living Stage).
  • Alberich i Richard Wagner: Rhingullet. RAI 1953, dir.: Wilhelm Furtwängler (EMI).
  • Alberich i Richard Wagner: Nibelungenringen (Rhingullet, Siegfried og Götterdämmerung). Bayreuth 1953, dir.: Clemens Krauss (Gala); 1955, dir.: Joseph Keilberth (Testament); 1956 und 1957, dir.: Hans Knappertsbusch (Melodram); 1967 dir.: Karl Böhm (Philips).
  • Alberich i Richard Wagner: Nibelungenringen. Wien 1958, 1962, 1964. dir.: Georg Solti (Decca).
  • Klingsor i Richard Wagner: Parsifal. Bayreuth 1954. dir.: Hans Knappertsbusch (Melodram).
  • Klingsor i Richard Wagner: Parsifal. Bayreuth 1962. dir.: Hans Knappertsbusch (Philips).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl-Josef Kutsch, Leo Riemens: Großes Sängerlexikon. Unveränderte Auflage. K. G. Saur, Bern, 1993, Zweiter Band M–Z, Sp. 2085, ISBN 3-907820-70-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 833736, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  6. ^ Karl-Josef Kutsch and Leo Riemens: Großes Sängerlexikon. 3. Auflage. Verlag K.G. Saur, München 1999

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]