Gunnar Bratlie
| Gunnar Bratlie | |||
|---|---|---|---|
 Gunnar Bratlie i arbeid i sitt atelier på Røros, 1982. Foto: Espen Bratlie | |||
| Født | 8. oktober 1918 Fredrikstad | ||
| Død | 14. juli 1990 (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Illustratør, grafiker, kunstmaler  | ||
| Nasjonalitet | norsk | ||
| Kjente verk | Juleplatteserien, forside på Norsk Ukeblad 1943 | ||
Gunnar Bratlie (født i Fredrikstad 8. oktober 1918, død 14. juli 1990[1]) var en norsk tegner, illustratør og grafiker som arbeidet frilans for norske tidsskrifter, ukeblad og bokforlag gjennom 40 år. Han er blant annet kjent for tegninger til en rekke bokomslag, blant annet for Gyldendals barnebokserier GGB, GGP og GGG,[1] og postkort.
I ettertiden er særlig én forsideillustrasjon fra 1943 kjent: den karikerte Adolf Hitler og Vidkunn Quisling, og førte til at Bratlie ble arrestert av okkupasjonsmakten. Han satt i tysk fangenskap på Grini i over to år på grunn av den illustrasjonen.[1][2]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Allerede som tolvåring begynte Gunnar Bratlie å arbeide i et reklamebyrå. Han var tegner, og svært produktiv. De tre første årene tegnet han over 300 kinoplakater og en rekke vindusdekorasjoner. Han flyttet til Oslo i 1937.
I 1939 ble Gunnar Bratlie ansatt i Norsk Ukeblad, der han fikk sitt gjennombrudd som illustrasjonskunstner. Han illustrerte en rekke forsider for ukebladet i perioden 1939–1967.[trenger referanse] Vel 160 forsider er registrert av samlere.[trenger referanse]
En forside han tegnet til Norsk Ukeblad i 1943 har gått over i historiebøkene, og kostet ham dyrt personlig. Illustrasjonen forestiller en mann og en gutt på skøyteisen. Den voksne mannen, som har klare likhetstrekk med Adolf Hitler, blant annet med den samme barten som den tyske diktatoren, holder en sint liten gutt under armene for å hindre at gutten faller omkull. I bakgrunnen står det en vakker ung pike og ler av de to. Tyske sensurmyndigheter gjennomskuet at tegningen karikerte forholdet mellom Adolf Hitler og Vidkun Quisling. Tegningen førte til at ukebladet ble stoppet av okkupasjonsmyndighetene, og både ukebladets redaktør Ernst Gervin og tegneren Bratlie ble satt i tysk fangenskap på Grini. Gerwin ble løslatt etter tre måneder, men Bratlie ble sittende i tysk fangenskap helt frem til frigjøringen i mai 1945.[2] Der var Bratlie medlem av Grinikvartetten.[trenger referanse]
I 1945 kom boken «Skisser i smug» på Gyldendal Norsk Forlag etter at Bratlie hadde sittet 2 år på Grini.[1] I 1980 ga han ut boken Det har vi på Grøndahl Forlag. I boken forteller Bratlie om oppholdet på Grini.[3] I 1994, fire år etter at Bratlie var død, donerte familien hans mange av hans originale tegninger fra Grini til Forsvarsmuseet, som holdt en stor utstilling med disse arbeidene.[trenger referanse] Kopier av skissene er også utstilt på Grini-museet i Bærum. Skisser i smug ble utgitt i ny utvidet utgave på Museumsforlaget i 2018.[1] Tolv originale Grini-tegninger er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.[trenger referanse] Noen finnes også i privat eie.
Familien bodde på 1970-tallet i «Elvengaarden» på Røros, hvor Gunnar Bratlie hadde sitt grafikkverksted og galleri. Han arbeidet i de fleste teknikker, herunder grafikk, akvarell og oljemaling, med motiver fra Bergstaden og Johan Falkbergets forfatterskap. Bratlie gjorde alle grafiske trykk selv. Et par år var han også tegnelærer på yrkesskolen på Røros.
Fra 1968 til 1982 arbeidet han som designer for Porsgrunds Porselænsfabrik hvor han tegnet «Juleplatteserien»[1] og julekrus, samt morsdag- og farsdagplatter og -krus. Han var også tegner for Bondebladet i 34 år.[1]
Etter ti år på Røros flyttet Bratlie tilbake til Fredrikstad i 1982. Der bodde han først et par år i Skippergata på Vaterland. Så flyttet han til Ove Ramms gate nær Hovedbibioteket. I Gamlebyen hadde han sitt eget galleri, Galleri Sala’mi, og atelier og grafikkverksted i Donkejongården.
Bratlie redigerte, utformet og tegnet gjennom flere år julehefter for Norges Bondelag og Landsforeningen mot Kreft.
I 1957 vant Bratlie konkurransen om byflagget/ festflagget ved åpningen av broa over Glomma i Fredrikstad.
i 1967 tegnet han logoen og symbolet for Fredrikstad 400 år (1567-1967).
Bratlie har illustrert tre bind av Fredrikstad Bys Historie.
For Knut Aune Kunstforlag AS (nå: Aune Forlag AS) stod han bak flere hundre forskjellige motiver som ble brukt på julekort. Hans jule- og nissekort er samlerobjekter blant postkortsamlere.
De første postkortene tegnet av Gunnar Bratlie ble utgitt i 1942. Postkortene ble i starten utgitt på forlagene N.W.Damm & Søn, Oppi forlag, A/S Kortforlaget og Knut Aune Kunstforlag AS. Fra 1952 ble postkort tegnet av Bratlie utgitt på Knut Aune Kunstforlag AS og kortene hans ble etter dette bare utgitt på dette forlaget. De siste kortene, som kom i perioden 1979–1981, ble signert med «Tretten». Bratlie signerte alltid sine tegninger med en «B» (en B på skrå mot høyre, med en prikk og strek under. Signaturen kunne også se ut som et 13-tall. Ikke tilfeldig da det er tretten bokstaver i hans navn). Hans postkortproduksjon var meget omfattende og rundt 350 forskjellige motiver er registret. Flere har i tillegg blitt utgitt med forskjellige kortnummer.
Bratlies kort var ofte julekort med klassisk innhold og han ga kortene ofte tidstypiske detaljer og snert. Hans stil var lett og variert, noen ganger lett stilisert. Der nisser var motivet var de alltid i humoristiske og komiske situasjoner.
Nye kort og motiver har blitt trykket opp i små opplag i privat regi i årene 2013–2018.
I boken "Norske bokomslag 1880-1980", (Det Norske Samlaget 1986) skriver Einar Økland:
"Fra slutten av 30-årene til inn i 60-årene var Gunnar Bratlie en formidabel leverandør av populære illustrasjoner til det norske folk. Han tegnet en mengde fargerike og realistiske omslag for Norsk Ukeblad, omslag som viste kjente lokaliteter og situasjoner fra norske høytider og hverdag. Han var i tillegg en av de mest produktive og varierte postkorttegnere. Ingen har laget mer vitale og komiske kortnisser en han. I bokomslagsammenheng laget han omslag for en mengde gutte- og ungdomsbøker, særlig hos Gyldendal. Men han tegnet også omslag med enkle symboler så vel som med brede realistiske framstillinger for religiøse forlag."
Gunnar Bratlie var medlem av Norske Grafikere og Norske Yrkestegnere. I en periode satt han også i redaksjonen for yrkestegnernes medlemsblad " Vi og våre streker".
Utstillinger[rediger | rediger kilde]
- 1968: Debuterte med grafikk i Kunstnerforbundet i Oslo.
- 1968: Debuterte med malerier i Fredrikstad Kunstforening
- 1988: Stor retrospektiv utstilling i Fredrikstad Biblioteks overlyssal.
- 2018: Galleri Klavestad. Gamlebyen i Fredrikstad.
- Separatutstillinger i de fleste norske byer med grafikk, maleri og akvareller
Deltok på Statens Høstutstillinger og på en rekke kollektive utstillinger i inn- og utland. Tildelt reisestipendier og statens garantiinntekt for kunstnere 1978-1985.
Utstillinger på Røros[rediger | rediger kilde]
- 1974: Røros Kunstlag
- 1975: Røros Kunstlag
- 1996: Galleri Cu. Tjurrufabrikken
- 2000: Røros Kunstlag, sommerutstilling i Smelthytta
- 2018: Galleri Gnuttu, Minneutstilling.
Innkjøpt av[rediger | rediger kilde]
Gunnar Bratlies tegninger, malerier og grafikk er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Oslo kommunes kunstsamlinger, Sør-Trøndelag fylke, Røros kommune, Bærum kommune, Riksarkivet, Museo del’arte i Pistoia i Italia, Academia delle bell’arte i Catania i Italia, Oregon University i USA, Leif Høeghs rederi, Den norske ambassaden i København og en rekke kunstforeninger og institusjoner.
Omtalt i bøker[rediger | rediger kilde]
- Norsk kunstnerleksikon
- Leif Østby: Østfold i billedkunsten. Side 153 og 155. Valdisholm forlag 1988
- Ivar Ulvestad (red.): Vennlig hilsen. Postkortets historie i Norge, Aventura forlag 1988
- Ivar Ulvestad: Norske postkort. Kulturhistorie og samleobjekter, N.W.Damm & Søn AS 2005
- Einar Økland: Norske bokomslag 1880-1980, Det Norske Samlaget 1996
- Bredo Berntsen: Skarpt sett. Historien om vittighetspressen i Norge, Andersen & Butenschøn 1999
- Tom Brenne: Norske julehefter. De litterære juleheftene fra 1880 til i dag, Messel forlag 2009
- Stein Davidsen: Ord om tro. Norske bokbind og omslag. Kristen litteratur de siste 150 år, Luther forlag 2011
- Nutta Haraldsen. Norske postkort. Side 55-58. Norgesforlaget 2018
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g «Skisser i smug». Friheten. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 19. juli 2018. Besøkt 21. oktober 2020. «Gunnar Bratlie - Glimt frå livet på Grini, Museumsforlaget 2018, er ein ny utgiving av boka frå 1945, der Gunnar Bratlie, teikna stemningar og augeblink da han satt i fangenskap på Grini i 1943.»
- ^ a b «Då smilet kosta fridomen». Firda Folkeblad. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 17. februar 1982. s. 4. Besøkt 21. oktober 2020.
- ^ «Gunnar Bratlie: Det har vi. Griniskisser (Grøndahl, 1980)». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 21. oktober 2020.