Ernst Gervin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Gervin
Født6. des. 1908Rediger på Wikidata
Død27. jan. 1978Rediger på Wikidata (69 år)
BeskjeftigelseTegneserieskaper, redaktør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård[1]

Ernst Ancher Gervin (født 6. desember 1908, død 27. januar 1978) var en norsk redaktør, forfatter og en Ordførende Mester i Norges eldste frimurerlosje, St. Olaus til den hvide Leopard.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Arbeid i ukepressen i fredstid og under krigen[rediger | rediger kilde]

Fra 1934 til 1952 var Gervin redaktør for Norsk Ukeblad, som ble etablert av Ernst G. Mortensen i 1933. Under Gervins ledelse økte ukebladet opplaget fra 22.000 til 200.000 i løpet av de 15 første årene, og var dermed Norges største ukeblad i 1949.[2] Gervin var deretter redaktør for ukebladet Hjemmet fra 1952 til 1964. Rett før den andre verdenskrig startet han å skrive tekstene til den norske 91 Stomperud, som Thorbjørn Weea illustrerte. Serien var opprinnelig svensk, og August Stomperud het opprinnelig Mandel Karlsson. Det var forleggeren Ernst G. Mortensen som oppdaget Karlsson-tegneserien i Sverige og fikk sikret rettighetene til å lage en norsk versjon. Stomperud debuterte i norsk presse i Norsk Ukeblad i 1938[3], og Gervin var tekstforfatter for 91 Stomperud fra 1938 til 1951 eller 1952.[4]

Etter utgivelsen av Norsk Ukeblad nr. 8 i 1943 ble Gervin og Norsk Ukeblads illustratør Gunnar Bratlie arrestert av okkupantene på grunn av forsideillustrasjonen som Bratlie hadde tegnet og Gervin hadde godkjent. Illustrasjonen forestiller en mann og en gutt på skøyteisen. Den voksne mannen, som har klare likhetstrekk med Adolf Hitler, blant annet med den samme barten som den tyske diktatoren, holder en sint liten gutt under armene for å hindre at gutten faller omkull. I bakgrunnen står det en vakker ung pike og ler av de to. Tyske sensurmyndigheter gjennomskuet at tegningen karikerte forholdet mellom Adolf Hitler og Vidkun Quisling. Tegningen førte til at ukebladet ble stoppet av okkupasjonsmyndighetene, og både ukebladets redaktør Ernst Gervin og tegneren Bratlie ble satt i tysk fangenskap på Grini. Gerwin ble løslatt etter tre måneder, men Bratlie ble sittende i tysk fangenskap helt frem til frigjøringen i mai 1945.[5]

Etter frigjøringen i 1945 fortsatte Gervin som redaktør for Norsk Ukeblad frem til 1952. Fra 1952 til 1964 var han redaktør for Hjemmet. Fra 1965 til 1976 arbeidet han videre for mediabedriften Gutenbergshus, som i tillegg til Hjemmet også ga ut Alt for Damene, Donald Duck & Co. og Det Beste.[6] Gervin var redaktør for Donald Duck & Co. fra 1965 til 1976.[7]

Frivillig arbeid[rediger | rediger kilde]

Ved siden av arbeidet i ukepressen engasjerte Gervin seg i Norges Røde Kors, og som leder for Røde Kors' aktiviseringsgruppe på 1960-tallet deltok han aktivt i arbeidet med å motivere flere til å ta aktivt del i organisasjonens hjelpearbeid i inn- og utland. På den tiden var en av Røde Kors' viktige saker å samle inn penger til støtte for ofrene for hungersnøden i Biafra i 1968/1969.[8][9][10][11] Gervin fortsatte i sentrale verv i Norges Røde Kors også på 1970-tallet.[12]

Han var dessuten aktiv i ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk P.E.N., der han i flere perioder satt i foreningens styre.[13][14]

Gervin var også frimurer, og var Ordførende Mester i Frimurerlosjen fra 29. januar 1973 til 14. november 1977.

Utmerkelser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 1966 ble Ernst Gervin tildelt Norges Røde Kors Fortjenstmedalje for sitt virke for organisasjonen.[15]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Ernst Gervin (1954). Oslo. Mittet.  [63 sider]
  • Ernst Gervin og Vivi Aagard, red. (1969). Disneyland: Fra Walt Disneys vidunderlige verden. Hjemmet.  [Flere bind (Dyrenes eventyrlige verden, Eventyrland, Fortellinger fra Vesten, Fra mange land og riker)]
  • Ernst Gervin, June Heggenhougen, J.Møller Warmedal, red. (1971). Moro å vite for hele familien. Hjemmet.  [Fire bind (Merkelige ting i naturen, Dyrenes verden, 1000 spørsmål - 1000 svar, Teknikkens undere]
  • Ernst Gervin (1971). A/S Hjemmet 1911-1971. Hjemmet. 
  • Ernst Gervin, red. (1973). A/S Follum Fabrikker: Et hundre år 1873-1973. Follum Fabrikker, Oslo.  [Illustrert av Arne Knudsen]
  • Ernst Gervin, red. (1975). Tinfos-selskapet: Et hundre år 1875-1975. Tinfos, Notodden.  [Illustrert av Arne Knudsen]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «"Norsk Ukeblad"s redaktør på studietur til U.S.A.». Nordisk Tidende. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 13. januar 1949. Besøkt 21. oktober 2020. 
  3. ^ «Julehefta høyrer med». Bygdebladet. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 23. desember 1995. Besøkt 22. oktober 2020. 
  4. ^ «Juliintervjuet: Det er vanlig å ta med en bygave hjem når en har vært på bytur. Bygaven til våre lesere er 91 Stomperud, den evige optimist i kongens klær.». Innherreds Folkeblad og Verdalingen. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 10. juli 1979. Besøkt 21. oktober 2020. «Fram til 1951 var daværende redaktør av Norsk Ukeblad, Ernst Gervin seriens tekstforfatter.» 
  5. ^ «Då smilet kosta fridomen». Firda Folkeblad. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 17. februar 1982. s. 4. Besøkt 21. oktober 2020. 
  6. ^ «Hyggeaften (annonse)». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 8. april 1958. Besøkt 21. oktober 2020. 
  7. ^ «Donald Duck på nytt». Norsk Tidend. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 14. mai 1963. Besøkt 21. oktober 2020. «I førre nummer av Norsk Tidend viste vi Donald Duck og "nynorskfolket" i Firkantdalen til petitspalten, der syntest vi saka høyrde heime. Lite tenkte vi da at dette påfynstret frå ein norsk omsetjar av amerikanske teikneseriar skulle bli førstesidestoff og jamvel gi høve til redaksjonelle utleggingar i aviser rundt i heile landet. (---) Vi ser at redaktør Ernst Gervin i den norske avdelinga av det danske "Hjemmet", som gir ut teikneseria Donald Duck, synest dette er "meget morsomt".» 
  8. ^ «Norges Røde Kors STERKERE ENN VÅPNENE, Sa redaktør Ernst Gervin ved avsluttingen av Røde Kors Uken på Seiersten skole i Frogn». Akershus Amtstidende. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 15. september 1965. Besøkt 21. oktober 2020. «Redaktør Ernst Gervin var hovedtaler ved avsluttingen av Røde Kors Uken i Drøbak/Frogn i Seierstenskolens aula mandag.» 
  9. ^ «Engasjement og aktivisering i Røde Kors». Akershus Amtstidende. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 24. april 1968. Besøkt 21. oktober 2020. «Sistnevnte introduserte representanten fra aksjonsteamet til Norges Røde Kors, Ernst Gervin, som omtalte hvorfor han hadde blitt grepet av det motto som det internasjonale Røde Kors arbeider etter. En har bruk for alle, enhver kunne gjøre sin innsats.» 
  10. ^ «Røde Kors sender legeteam til Biafra». Tidens Krav. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 31. mai 1969. Besøkt 21. oktober 2020. «Formann i aktiviseringsgruppen, Ernst Gervin, opplyser at i 1967 ytte Norges Røde Kors hjelp og støtte i form av penger for 20 millioner kroner. Av dette gikk 2 mill. til utenlandshjelp.Tallene for 1968 vil nok være adskillig annerledes, en større prosentandel av de utbetalte penger er nok gått til utenlandsk hjelp som følge av den internasjonale situasjon.» 
  11. ^ «Stor oppslutning om Røde Kors' festmøte i Kristiansund i går». Tidens Krav. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 31. mai 1969. Besøkt 21. oktober 2020. «Leder for aktiviseringsgruppen, Ernst Gervin, opplyste at møtet i går var det 9. i sitt slag som organiseres rundt om i landet. Hensikten er i første rekke å skape større aktivitet og engasjement blant sympatisører og passive tilhengere av Røde Kors.» 
  12. ^ «Rana-folk! Ring telefon 51277 etter kl. 20 i kveld : Befolkningen i Vietnam trenger hjelp». Rana Blad. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 30. november 1972. Besøkt 22. oktober 2020. «Landskomiteen for lotteriet består av Sverre Løberg, formann, Ebbe Arneberg, Kjell Holthe, Ernst Gervin, Hans Høegh, Otto Nielsen og Helmer H. Bonnevie.» 
  13. ^ «Sovjet-ambassaden i Oslo nektet å ta imot PEN-protest». Fredriksstad Blad. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 18. februar 1966. Besøkt 21. oktober 2020. 
  14. ^ «Hans Geelmuyden er gjenvalgt». Tidens Krav. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 31. mai 1966. Besøkt 21. oktober 2020. «Hans Geelmuyden er gjenvalgt som formann i Den norske P.E.N.-klubben. Ellers består styret av (---) Ernst Gervin (---).» 
  15. ^ «Fortjenstmedalje til Ernst Gervin». Nordlys. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 4. oktober 1966. Besøkt 22. oktober 2020. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ernst_Gervin&oldid=21997424»