Gullerk
Gullerk | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Pseudolarix amabilis J. Nelson Rehder | |||
Populærnavn | |||
gullerk, gull-lerk | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Nakenfrøede planter | ||
Orden | Bartrær | ||
Familie | Furufamilien | ||
Slekt | Pseudolarix | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | øst i Kina |
Gullerk (Pseudolarix amabilis) er en art i furufamilien. Den er eneste art i slekten gull-lerkslekten (Pseudolarix).
Den er nært beslektet med Keteleeria, Abies og Cedrus.
Dette inntil 40 meter høye treet vokser i Kina, og trekronen er bredt konisk. Arten vokser opp til 1 500 moh. Konglene minner om frukten hos artisjokk, og er inntil 7 cm lange.
Treet har lysegrønne eller gulgrønne, spisse, men myke nåleblader som felles om vinteren og minner om lerk. Nålene er inntil 6 cm lange, og har to lyse bånd av spalteåpninger på undersiden. Om høsten blir bladene gyllengule, derav navnet.
Treet er populært i hager og parker i USA, Italia og Frankrike, og vokser med noe anstrengelse også i Storbritannia, men da ganske sakte. Det kan brukes som bonsaitre.
Treet er også en av de femti grunnleggende medisinske urtene i Kina under navnet jīn qián sōng (金钱松).
På grunn av intensiv planting gjennom flere århundrer, er det vanskelig å fastslå hva som er artens naturlige habitat. Men trolig er det i den nedre Yangtze-dalen – i nordre Fujian, Hunan, nordre Jiangxi, nordre Zhejiang, og er plantet i store deler av det sørlige Anhui, vestre Hubei, sørlige Jiangsu, og østre Sichuan.
Pseudolarix hadde tidligere en vid utbredelse på den nordlige halvkule, og det er gjort mange funn av fossile frø, kongler og nåler. De eldste funnene er fra sen jura i sørøstlige Mongolia. Dette er det eldste kjente fossilet av noen av de nålevende slektene i furufamilien. I kritt vokste slekta i Asia og Nord-Amerika.
I paleogen var slekta vidt utbredt i Arktis, og fossiler er funnet på Svalbard, Axel Heibergs land og Ellesmereøya. Etter at Turgajhavet tørket inn i oligocen etablerte slekta seg i Europa. Den døde ut i Nord-Amerika i tidlig miocen og i Europa etter pliocen. I Japan er Pseudolarix dokumentert fra midtre miocen til pliocen.
De mange fossilene regnes til kun to arter, den nålevende Pseudolarix amabilis og Pseudolarix wehri, som bare er kjent fra eocen i Nord-Amerika.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 123–124. ISBN 82-10-01282-7.
- «Pseudolarix amabilis». Flora of China. Besøkt 22. desember 2015.
- Anonym (1919). «Pseudolarix amabilis» (PDF). Harvard University Bulletin of Popular Information. 5 (15): 57–60. Arkivert fra originalen (PDF) 30. mai 2009. Besøkt 30. oktober 2008.
- S.R. Manchester m.fl. (2009). «Eastern Asian endemic seed plant genera and their paleogeographic history throughout the Northern Hemisphere». Journal of Systematics and Evolution. 47 (1): 1–42. ISSN 1759-6831. doi:10.1111/j.1759-6831.2009.00001.x.
- D. Uhl m.fl. (2007). «Fossil leaves as palaeoclimate proxies in the Palaeogene of Spitsbergen (Svalbard)». Acta Palaeobotanica. 47 (1): 89–107. ISSN 0001-6594. Arkivert fra originalen 24. februar 2016. Besøkt 15. mai 2018.
- B.A. LePage og J.F. Basinger (1995). «Evolutionary history of the genus Pseudolarix Gordon (Pinaceae)». International Journal of Plant Sciences. 156 (6): 910–950. ISSN 1537-5315. JSTOR 2475121. doi:10.1086/297313.
- Y. Bai og X. Li (2017). «Late Miocene Pseudolarix amabilis bract-scale complex from Zhejiang, East China». PLoS ONE. 12 (7): e0180979. ISSN 1932-6203. doi:10.1371/journal.pone.0180979.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) gullerk i Encyclopedia of Life
- (en) gullerk i Global Biodiversity Information Facility
- (en) gullerk hos ITIS
- (en) gullerk hos NCBI
- (en) gullerk hos The International Plant Names Index
- (en) gullerk hos Tropicos
- (en) Kategori:Pseudolarix amabilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pseudolarix amabilis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pseudolarix amabilis – detaljert informasjon på Wikispecies