Gertrude av Nivelles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gertrude av Nivelles

Gertrude av Nivelles, også kalt den hellige Gjertrud av Nivelles og St. Gjertrud, (født 626 i Landen, død 17. mars 659 i Nivelles) var abbedisse i benediktinerklosteret i Nivelles i det som nå er Belgia. Gjertrudsmesse er til minne om henne.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Pipin av Landen og hans hustru Iduberga og dermed i slekt med Karl dem store.

En gang da hun var omtrent 10 år gammel inviterte hennes far Dagobert I og noen adelsmenn til en bankett. Ved denne anledningen ble hun spurt om hun ville gifte seg med hertugen av Austrasia, hun svarte resolutt at hun ikke ville gifte seg med han eller noen annen mann, men at bare Jesus Kristus skulle være hennes brudgom.

Nonne[rediger | rediger kilde]

Da hun var 14 år trådte hun inn i det abbesi som hennes mor hadde stiftet i Nivelles. På midten av 600-tallet grunnla Gertrud av Nivelles så benediktinerinnenabeddiet i Karlburg i Unterfranken. Abbediet var ett av de første klosteret i det mainfrankiske område, og der tok mamnn seg særlig av de fattige, syke og gebrekkelige.[1] Etter morens død ledet Gertrud som abbedisse fra 652 abeddiet Nivelles til sin døs.

Gertrud var dvært dannet og gikk inn for at også jenter skulle lese Den hellige skrift. I klosteret Nivelles oppdro hun som senere skulle bli venerert som Belgias nasjonalhelgen, de hellige Gudula av Brussel. Klosteret tok seg av og pleiet syke; dessuten hav de måltider til veifarende studenter og lærlinger. Hun bygde et hospital for de irske vandremunker som hun kslte til klosteret. Slik ble Gertrud kjen som de veifarendes beskytterinne.[2]

Legenden forteller skipsreisende som ble truet av et sjøuhyre anropte den hl. Gertrud, og at derpå uhyret forsvant.

Saligkåring[rediger | rediger kilde]

Gertrude ble saligkåret straks etter sin død. Hun er skytshelgen for spinnersker, reisende og hjemløse. Hun er også de dødes helgen. Hun ble i Belgia ofte påkalt for å skremme bort feber, mus og rotter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Als Karlburg noch Königshof war auf mainpost.de
  2. ^ Die heilige Gertraudt. I: Der Stralauer Fischzug. Sagen, Geschichten und Bräuche aus dem alten Berlin. Verlag Neues Leben Berlin 1987, ISBN 3-355-00326-3; S. 119/120

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]