Mauritz Stiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mauritz Stiller
Mauritz Stiller 1927.jpg
Født17. juli 1883[1][2][3][4]
Helsingfors[5]
Død8. november 1928[1] (45 år)
Stockholm[6], Gustav Vasa församling[1]
Gravlagt Mosaiska kyrkogården Norra begravningsplatsen
Søsken Abraham Stiller
Beskjeftigelse Filmregissør, skuespiller[1], manusforfatter, regissør
Nasjonalitet Sverige, Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen

Mauritz Stiller

Mauritz Stiller (født 17. juli 1883 i Helsingfors i Finland, død 18. november1928 i Stockholm) var regissør og manusforfatter. Han blir ansett som den som oppdaget Greta Garbo.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Mauritz Stiller ble født i Finland. Hans store drøm var å bli skuespiller, og som sekstenåring i 1899 ble han tatt opp på Finlands nasjonalteater. Få år senere ble han innkalt til militærtjeneste i tsarens hær, men flyktet til Sverige. Han endte opp i Stockholm, og fortsatte sin skuespillerkarriere på svenske scener. I 1912 ble han ansatt av Charles Magnusson i AB Svensk Biografteater (Svensk Bio). Sammen med Victor Sjöström og Georg af Klercker skulle han bli en av de tre største filmregissørene som preget svensk filmindustri frem til 1925.

Dessverre brant mye av Stillers filmer opp i 1915, og en del har forsvunnet på annen måte, så man kan ikke si mye om hans første år i Svensk Bio, bortsett fra at det eksisterer flere manus som han skrev. Men hans arbeid fra 1916 og fremover er bevart. Ut fra dette ser man at Stiller hadde en helt annet interesse enn Sjöström. Mauritz Stiller var opptatt av komedier. Han produserte kjente filmatiske verk som Erotiken (1920), Herr Arnes penger (1919) og Thomas Grals beste film (1917). I tillegg til gode komedier er Stiller også kjent for sitt turbulente forhold til Selma Lagerlöf. Da Stiller fikk lov til å filmatisere hennes roman En Herregårdssägen gjorde han brutale inngrep slik at filmen Gunnar Hedes Saga (1923) ikke sto i stil med romanen. Dette ble Lagerlöf veldig opprørt over. Forholdet ble ikke noe bedre da Stiller i 1923 begynte på en ny filmadapsjon av Selma Lagerlöf, mot hennes vilje. Resultatet ble Gösta Berlings Saga (1924), med samme navn som romanen. Denne filmen gjorde Greta Garbo til stjerne.

Mauritz Stiller jobbet for Magnusson helt frem til 1925. Da hadde han fått svensk statsborgerskap. Stiller dro videre til USA for å prøve lykken som regissør i Hollywood. Først jobbet han for MGM. Dessverre klarte han ikke å tilpasse seg de strenge og firekantede metodene og ble erstattet. Erich Pommer, som jobbet i Paramount disse årene, ansatte dermed Stiller for å regissere filmen Hotel Imperial (1927). Dette er blitt sett på som hans beste Hollywood produksjon. Dessverre klarte han ikke å lage like gode filmer som i Sverige, og i 1928 dro han tilbake til Stockholm og døde samme året, bare 45 år gammel.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • 1928Street of Sin (regi)
  • 1927The Woman on Trial (regi)
  • 1927Barbed Wire (regi)
  • 1927Hotel Imperial (regi)
  • 1926Fresterskan (The Temptress) (regi)
  • 1924Gösta Berlings saga (regi, manus)
  • 1923Gunnar Hedes saga (regi, manus)
  • 1921De landsflyktige (regi, manus)
  • 1921Johan (regi, manus)
  • 1920Fiskebyn (regi)
  • 1920Erotikon (manus, regi)
  • 1919Sången om den eldröda blomman (manus, regi)
  • 1919Herr Arnes pengar (regi, manus)
  • 1918Thomas Graals bedste barn (Thomas Graals bästa barn) (regi)
  • 1917Thomas Graals bästa film (regi)
  • 1917Alexander den Store (regi, manus)
  • 1916Vingarne (rolle, manus, regi)
  • 1916Lyckonålen (regi)
  • 1916Kärlek och journalistik (regi)
  • 1916Kampen om hans hjärta (regi)
  • 1916Balletprimadonnaen (regi)
  • 1915När konstnärer älska (regi)
  • 1915Mästertjuven (regi)
  • 1915Minlotsen (regi)
  • 1915Madame de Thèbes (regi)
  • 1915Lekkamraterna (regi, manus)
  • 1915Hämnaren (regi)
  • 1915Hans hustrus förflutna (regi)
  • 1915Hans bröllopsnatt (regi)
  • 1915Dolken (regi, manus)
  • 1914Stormfågeln (regi)
  • 1914Skottet (regi)
  • 1914Det røde Taarn (regi, manus)
  • 1914När svärmor regerar (regi, manus, rolle)
  • 1914För sin kärleks skull (regi, manus)
  • 1914Bröderna (regi)
  • 1914Kammarjunkaren (manus)
  • 1913Vampyren (regi, manus)
  • 1913På livets ödesvägar (regi)
  • 1913En pojke i livets strid (regi)
  • 1913Den okända (regi, manus)
  • 1913När larmklockan ljuder (regi)
  • 1913När kärleken dödar (regi, manus)
  • 1913Den moderna suffragetten (regi, manus)
  • 1913Mannekängen (regi, manus - ikke fullført)
  • 1913Livets konflikter (regi)
  • 1913Gränsfolken (regi)
  • 1913Barnet (regi)
  • 1912Den tyranniske fästmannen (rolle, manus, regi)
  • 1912Trädgårdsmästaren (rolle, manus)
  • 1912De svarta maskerna (regi, manus)
  • 1912Mor och dotter (regidebut, manus)
  • 1912I livets vår (rolle)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Furhammar, Leif: Filmen i Sverige. Stockholm: Dialogos, 2003
  • Thompson, K. & Bordwell, D.: Film History, 2nd ed. McGraw-Hill, 2003

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]