Asta Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Asta Nielsen
Asta Nielsen.jpg
Født11. sep. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gammel Kongevej[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død25. mai 1972[8][9]Rediger på Wikidata (90 år)
FrederiksbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, selvbiograf, teaterskuespiller, filmskuespiller, filmregissørRediger på Wikidata
Ektefelle Peter Urban Gad, Gregori Chmara (1923–1930)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Danmark[10]Rediger på Wikidata
UtmerkelserDen tyske filmprisen
Aktive år1902–
IMDbIMDb
Asta Nielsen på Commons
Asta Nielsen (1917)

Asta Sophie Amalie Nielsen (født 11. september 1881 i København i Danmark, død 25. mai 1972 på Frederiksberg) var en dansk skuespiller, en av stumfilmens første og største stjerner og blant stumfilmens første sexsymboler.

Hun ble utdannet på Det kongelige Teaters elevskole og debuterte i 1902. I 1910 filmdebuterte hun i Afgrunden, den markerte både Asta Nielsens og dansk stumfilms europeiske gjennombrudd. I 1912 flyttet hun til Tyskland hvor hun ble landets best betalte skuespiller. Med avbrudd arbeidet hun i Tyskland inntil hun, presset av det nazistiske styret flyttet tilbake til Danmark i 1937 hvor hun bodde til sin død i 1972.

Unge år[rediger | rediger kilde]

Asta Nielsen ble født på Vesterbro i København, hennes far, Jens Christian Nielsen (1847–1895), var arbeider og moren, Ida Frederikke Petersen (1843–1912), var vaskekone. Asta utdannet seg til skuespiller ved Det kongelige teaters elevskole og debuterte i 1902 på Dagmarteateret, hvor hun ble inntil 1905. Fra 1908 til 1910 arbeidet hun ved Det ny Teater og hun turnerte også i Norge og Sverige, men slo aldri riktig gjennom ved teateret.

Filmkarriere[rediger | rediger kilde]

I 1910 debuterte hun i stumfilmen Afgrunden. Den ble regissert av Urban Gad, og filmen ble både Asta Nielsens og dansk films europeiske gjennombrudd. Etter Afgrunden spilte Nielsen i ytterligere to filmer i Danmark, hvorpå hun flyttet til Tyskland og sammen med Urban Gad fikk stor suksess innen film. Mot slutten av første verdenskrig dro hun tilbake til Danmark, men returnerte til Tyskland og fortsatte filmkarrieren. Asta Nielsen mestret imidlertid ikke lydfilmen og hennes eneste lydfilm, Unmögliche Liebe (1932), ble ingen suksess.

Greta Garbo uttalte om Asta Nielsen at: «Når det kommer til... uttryk og bredde, så er jeg intet sammenlignet med henne». I perioden 1925-1933 ble hendes markante hus på ferieøyen Hiddensee sentrum for en større gruppe kunstnere. Asta Nielsen omtales i boken Det 20. århundrede – De 100 mest betydningsfulde personer i Danmark.

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Asta Nielsen flyttet tilbake til Danmark for godt i 1937 og arbeidet med opplesninger i radio, skrev en selvbiografi og noen noveller. I 1968 skrev, instruerte og produserte hun en selvbiografisk film, Asta Nielsen, da hun var misfornøyd med den Henrik Stangerup hadde produsert om hennes liv.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Asta Nielsen var gift tre ganger, først med Urban Gad (1879–1947) og ekteskapet varte fra 1912 til 1918, hvor det ble oppløst ved skilsmisse. I 1919 ble hun gift med den svenske reserveløytnanten Ferdinand Wingårdh, de var gift inntil 1923, da ekteskapet ble oppløst. Fra 1923 og 13 år frem bodde hun sammen med den russiske skuespilleren Gregorij Chmara, uten at de ble gift. I 1970 ble hun gift med kunsthandler Anders Christian Theed (1899–1988).

I 1901 fikk hun datteren Jesta – men hun fortalte aldri hvem faren var, og oppdro henne som enslig mor. Jesta begikk selvmord i 1964 etter hennes mann, Paul Vermehrens, død. Asta Nielsen døde den 25. mai 1972, på Frederiksberg Hospital hvor hun var innlagt med et brukket ben. Hun er begravet i de ukjentes grav på Vestre Kirkegård hvor også hennes datter og svigersønn ligger.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • Afgrunden (som Magda Vang; instruktør Urban Gad, 1910) (Danmark)
  • Der fremde Vogel (som May; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
  • Balletdanserinden (som Camille Flavier, balletdanserinde; instruktør August Blom, 1911) (Danmark)
  • In dem grossen Augenblick (som Annie, hushjelp; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
  • Den sorte Drøm (som Stella, cirkusdanserinde; instruktør Urban Gad, 1911) (Danmark)
  • Heisses Blut (som Jonna; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
  • Zigeunerblut (som sigøynerkvinnen Luscha; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
  • Nachtfalter (som Olga / frk. Yvonne; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
  • Die Verräterin (som Yvonne, de Bougivals datter; instruktør Urban Gad, 1911) (Tyskland)
  • Die arme Jenny (som Jenny; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
  • Dødsdansen (som Bella; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
  • Das Mädchen ohne Vaterland (som Zidra; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
  • Wenn die Maske fällt (som Sanna; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
  • Die Kinder des Generals (som Thekla, generalens datter; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
  • Zu Tode gehetzt (som Paula Müller; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
  • Die Macht des Goldes (som Creszenz, Mutter Fitzingers datter; instruktør Urban Gad, 1912) (Tyskland)
  • Die Suffragette (som Nelly; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
  • Die Filmprimadonna (som Ruth Breton; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
  • Die Sünden der Väter (som Hanna, Meyers datter; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
  • Jugend und Tollheit (som Jesta Müller; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
  • Der Tod in Sevilla (som Juanita; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
  • Komödianten (som Kamma; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
  • S. 1. (som Gertrud, generalens datter; instruktør Urban Gad, 1913) (Tyskland)
  • Engelein (som Jesta; instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
  • Die weissen Rosen (som Hedda Frank; instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
  • Das Feuer (som Wanda Petry, skolerytterske; instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
  • Das Kind ruft (som Elena; instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
  • Vordertreppe und Hintertreppe (som Sabine; instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
  • Zapatas Bande (instruktør Urban Gad, 1914) (Tyskland)
  • Die Tochter der Landstrasse (som Zirzi; instruktør Urban Gad, 1915) (Tyskland)
  • Die falsche Asta Nielsen (som Asta Nielsen (seg selv) & Bolette; instruktør Urban Gad, 1915) (Tyskland)
  • Das Versuchskaninchen (som Jesta; instruktør Edmund Edel, 1916) (Tyskland)
  • Das Liebes-ABC (som Lis; instruktør Magnus Stifter, 1916) (Tyskland)
  • Engeleins Hochzeit (som Jesta; instruktør Urban Gad, 1916) (Tyskland)
  • Die ewige Nacht (som Marta, en blind pike; instruktør Urban Gad, 1916) (Tyskland)
  • Dora Brandes (som Dora Brandes; instruktør Magnus Stifter, 1916) (Tyskland)
  • Die Börsenkönigin (som Helene Netzler, kobbermineeje; instruktør Edmund Edel, 1916) (Tyskland)
  • Aschenbrödel (som Lotte; instruktør Urban Gad, 1917) (Tyskland)
  • Das Waisenhauskind (som Esther; instruktør Walter Schmidthässler, 1917) (Tyskland)
  • Das Eskimobaby (som Ivigtut; instruktør Walter Schmidthässler, 1918) (Tyskland)
  • Im Lebenswirbel (som Margit; instruktør Heinz Schall, 1918) (Tyskland)
  • Die Rose der Wildnis (som Wanda; instruktør Walter Schmidthässler, 1918) (Tyskland)
  • Mod Lyset (som Komtesse Ysabel, grevinnens datter; instruktør Holger-Madsen, 1919) (Danmark)
  • Das Ende vom Liede (som Dora, fru von Warens datter; instruktør Willy Grunwald, 1919) (Tyskland)
  • Nach dem Gesetz (som Sonja Waler, journalist, Erichs søster; instruktør Willy Grunwald, 1919) (Tyskland)
  • Rausch (som Henriette; instruktør Ernst Lubitsch, 1919) (Tyskland)
  • Der Reigen (som Elena; instruktør Richard Oswald, 1920) (Tyskland)
  • Steuermann Holk (som Isabella Bouflon; instruktør Ludwig Wolff, 1920) (Tyskland)
  • Kurfürstendamm (som piken Lissy og kokkepiken Marie; instruktør Richard Oswald, 1920) (Tyskland)
  • Graf Sylvains Rache (som Madeleine; instruktør Willy Grunwald, 1920) (Tyskland)
  • Hamlet (som Prins Hamlet; Svend Gade, instruktør Heinz Schall, 1921) (Tyskland) også som producent
  • Die geliebte Roswolskys (som Mary Verhag; instruktør Felix Basch, 1921) (Tyskland)
  • Irrende Seelen (som Nastasja Barashkova; instruktør Carl Froelich, 1921) (Tyskland)
  • Der Absturz (som Kaja Falk; instruktør Ludwig Wolff, 1922) (Tyskland)
  • Fräulein Julie (som Julie; instruktør Felix Basch, 1922) (Tyskland)
  • Brigantenrache (som Anica, en dalmatisk bondepike; instruktør Reinhard Bruck, 1922) (Tyskland)
  • Vanina (som Vanina, guvernørens datter; instruktør Arthur von Gerlach, 1922) (Tyskland)
  • Erdgeist (som Lulu; instruktør Leopold Jessner, 1923) (Tyskland)
  • Die Tänzerin Navarro (som Carmencita Navarro; instruktør Ludwig Wolff, 1923) (Tyskland)
  • I.N.R.I. – Ein film der Menschlichkeit (som Maria Magdalene; instruktør Robert Wiene, 1923) (Tyskland)
  • Das Haus am Meer (som Teresa, Enricos hustru; instruktør Fritz Kauffmann, 1924) (Tyskland)
  • Die Schmetterlingsschlacht (som Rosi; instruktør Franz Eckstein, 1924) (Tyskland)
  • Die Frau im Feuer (som Josefine; instruktør Carl Boese, 1924) (Tyskland)
  • Lebende Buddhas (som kvinne fra Tibet; instruktør Paul Wegener, 1924) (Tyskland)
  • Die freudlose gasse (som Maria Lechner; instruktør G.W. Pabst, 1925) (Tyskland)
  • Athleten (som Prinsesse Wanda; instruktør Friedrich Zelnik, 1925) (Tyskland)
  • Hedda Gabler (som Hedda, Tesmans hustru; instruktør Franz Eckstein, 1925) (Tyskland)
  • Laster der Menschheit (som Tamara, das Experiment; instruktør Rudolf Meinert, 1926) (Tyskland)
  • Die Gesunkenen (som Anna, Grossers kone; instruktør Rudolf Walter-Fein, 1926) (Tyskland)
  • Dirnentragödie (som Auguste, en eldre prostituert; instruktør Bruno Rahn, 1927) (Tyskland)
  • Gehetzte Frauen (som Clarina, sangerinne; instruktør Richard Oswald, 1927) (Tyskland)
  • Kleinstadtsünder (som Selma Karchow; instruktør Bruno Rahn, 1927) (Tyskland)
  • Das gefährliche Alter (som Elsie, Lindners hustru; instruktør Eugen Illes, 1927) (Tyskland)
  • Unmögliche Liebe (som Vera Holgk; instruktør Erich Waschneck, 1932) (Tyskland)
  • Asta Nielsen (som Asta Nielsen; Asta Nielsen, 1968) (Danmark) også som instruktør og manuskriptforfatter
  • Die Asta – portræt af Asta Nielsen (som Asta Nielsen; instruktør Jørgen Roos, Ib Rehné, 1995) (Danmark)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, «Asta Nielsen», besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001081, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Asta_Nielsen[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Mindetavle for Asta Nielsen»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Нильсен Аста, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gravsted.dk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Asta_Nielsen&oldid=23348663»