Konsilet i Efesos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Konsilet i Efesos
Tredje økumeniske konsil
Dato 431
Sted Efesos (Tyrkia)
Anerkjent av Den katolske kirke, Den ortodokse kirke
Innkalt av Keiser Theodosius II
Ledet av Erkebiskop Kyrill av Alexandria
Tilstedeværende 200-250 personer
Temaer Nestorianisme, Theotokos, pelagianisme
Dokumenter Den nikenske trosbekjennelse bekreftet, fordømmelse av heresier, erklæring om jomfru Maria som Theotokos
Forrige konsil Første konsil i Konstantinopel
Neste konsil Konsilet i Kalkedon

Konsilet i Efesos ble avholdt fra 22. juni til 31. juli 431 i Efesos (i dagens Tyrkia under keiser Theodosius II. Det var det tredje økumeniske konsil. Omkring 200 biskoper var til stede fra starten; omkring 50 fra vest ankom i løpet av konsilet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det sentrale tema for konsilet var striden mellom to kateketiske skoleretninger. Die aleksandrinske skoule orienterte seg etter Platon og utla Bibelen allegorisk; den antiokenske skole fulgte Aristoteles og bedrev en mer rasjonalistisk bibeleksegese.

Rivalisering[rediger | rediger kilde]

Striden var skjerpet av rivalisering mellom patriarken av Alexandria, Kyrill, og patriarken av Konstantinopel, Nestorius, om primatsverdigheten over Østens kirke. Nestorius støttet seg på keisermakten som satt i Konstantinopel, Kyrill støttet seg til biskopen av Roma.

Nestorianisme[rediger | rediger kilde]

Nestorius kom fra den antiokenske skole og gikk inn for den læresetning at Kristi menneskelighet bare var forbundet med hans guddom i moralsk forstan, og av det derfor kunne kunne sies at Maria bare var kristusføderske, men ikke gudsføderske.

Nestorianisme var således en retning innen kristendommen som sterkt framhevet Jesu Kristi menneskelige natur. Konsilfedrene mente at de la for mye vekt på hans menneskelige natur, slik at det gikk på bekostning av hans guddommelige natur. Diskusjonene ble ført i en opphisset atmosfære. Nestorius ble fordømt for sin lære, som i hovedtrekk altså gikk ut på at jomfru Maria fødte et menneske, Jesus Kristus, og ikke Gud eller Logos (Ordet, Guds sønn). Logos bodde i ham som i et tempel, og Kristus ble beskrevet som Theophoros, 'Gudebæreren'. Maria måtte dermed kalles Khristotokos (Kristi mor, Kristusfødersken) og ikke Theotokos, (Guds mor, Gudsfødersken).

Konsilfedrene erklærte at Jesus var én person, ikke to separate «mennesker»; han var fullt ut Gud og fullt ut menneske. De erklærte videre at jomfru Maria var Theotokos, fordi hun ikke fødte et menneske, men Gud som menneske. De to naturene – guddommelig og menneskelig – var etter deres lære forent på en slik måte at de ikke kom i konflikt med hverandre.

Trosbekjennelse[rediger | rediger kilde]

Den nikenske trosbekjennelse ble bekreftet, og det ble slått fast at det ikke var tillatt å endre denne trosbekjennelsen.

Pelagianisme[rediger | rediger kilde]

Konsilet fordømte også pelagianisme, en læreretning som hevdet at arvesynden ikke eksisterer, og at mennesket derfor kan frelse seg selv uten Guds inngripen.