Apokatastasis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Apokatastasis er en tese innen kristen teologi som innebærer troen på at alle blir frelst til slutt. Synet har spesielt oppslutning innenfor liberalteologien. Bibelsk henter tilhengerne grunnlag fra Kor 15:28, Kol 1:20 og Fil 2:9-11:

"Men når alt er han underlagt, skal òg Sonen sjølv gje seg inn under Gud som har lagt alt under han, og Gud skal vera alt i alle." Kor 15:28

"Og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset." Kol 1:20

"Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!" Fil 2:9-11

Selve navnet apokatastasis er gresk for gjenopprettelse, men fungerer i teologien som en forkortelse av begrepet apokatastasis panton (alle tings gjenopprettelse). Blant bibelens greske kanoniske skrifter forekommer ordet kun i apostlenes gjerninger 3:21. Ordet finnes også i Filipevangeliet, et av de apokryfe evangeliene, men det er uvisst hvilket omfang det har her.