Google Chrome

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Google Chrome
Google Chrome
Utvikler Google
Utgitt 2. september 2008
Nyeste versjon 57.0.2987.133 (Windows) (14. juli 2015; 2 år siden (2015-07-14))
Operativsystem Microsoft Windows, Mac OS X, Linux, iOS, Android
Type Nettleser
Nettsted http://www.google.com/chrome

Google Chrome er en nettleser utviklet av Google. Nettleseren brukte tidligere layout-motoren WebKit, men bruker nå Blink-motoren, som også blir utviklet av Google.[1] Store deler av Chromes kildekode er gitt ut som åpen kildekode [2], inkludert layout-motoren Blink og JavaScript-motoren V8.[3][4] Kildekoden er tilgjengelig gjennom Chromium-prosjektet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Beta-versjonen av nettleseren Google Chrome ble lansert 2. september 2008.[5] Betaperioden utgikk 11. desember da Google lanserte den fullførte versjonen.[6] Googles tidligere toppsjef Eric Schmidt ville opprinnelig ikke utvikle en nettleser, men Google ansatte utviklere som hadde jobbet med Mozilla Firefox for å lage en prøveversjon av Chrome. Da Schmidt fikk se prøveversjonen ombestemte han seg.[7]

Funksjoner og egenskaper[rediger | rediger kilde]

Google Chromes mål er å være en rask og brukervennlig nettleser.[8] For å oppnå dette skilte nettleseren seg tydelig fra andre produkter ved sin lansering.[9] Et eksempel på dette er Chromes karakteristiske brukergrensesnitt, som på mange måter var unikt da det først ble introdusert[10][11][12]. Chromes ytelse blir også trukket fram som en av nettleserens styrker[13], og ved lansering ble Chrome rangert som en av de raskeste nettleserene av flere uavhengige kilder[14][15]. Selv om Chrome var den første til å implementere mange funksjoner, hadde mange utviklere tidligere annonsert at de ville implementere lignede funksjoner i sine nettlesere[16]. For eksempel ble kombineringen av adresselinjen og søkefeltet annonsert av utvikleren Mozilla for deres nettleser, Firefox, lenge før Chromes lansering.[16]

Brukerdata-synkronisering[rediger | rediger kilde]

Chrome lar brukeren synkronisere sine innstillinger og bokmerker, samt sine åpne faner, gjennom en Google-konto. Nettleserens tilstand vil da reflekteres på alle installasjoner som er koblet opp mot brukerens Google-konto.[17]

I tillegg til dette lar Chrome brukeren synkronisere installerte nettapplikasjoner, brukertema, utvidelser, lagrede passord, og autofyll-data gjennom Google-kontoen sin.[17]

Nettstandardstøtte[rediger | rediger kilde]

Fra og med versjon 4 bestod nettleseren alle Acid-testene.[18] Disse testene måler i hvilken grad en nettleser støtter diverse nettstandarder.[19]

Chrome bruker sin egen layout-motor, kalt Blink.[20] Chrome brukte tidligere WebKit, men 3. april 2013 annonserte Google at de ville bytte til sin egen layout-motor.[21] Grunnen var at Chrome brukte en annen underliggende systemarkitektur enn de andre nettleserne som baserte seg på WebKit-motoren, og dette førte til unødvendig kompleksitet i utviklingsprosessen.[1][22]

Personvern[rediger | rediger kilde]

Chrome har implementert en funksjon kalt Ikognitomodus, som lar brukeren bruke nettleseren uten at den lagrer historikk eller informasjonskapsler.[23][24] Chrome sender likevel bruksstatistikk og andre detaljer til Google.

Ytelse[rediger | rediger kilde]

Chrome tar i bruk sin egen JavaScript-motor, kalt V8.[25] Ved Chromes lansering utførte mange nettsider tester av nettleserens JavaScript-ytelse. Resultatene som ble lagt fram viste at Chrome var mye raskere enn de andre nettleserne på markedet.[14][15] I nyere ytelsestester har forskjellene mellom nettlesernes ytelse blitt mindre.[26]

Chrome implementerer forhåndshenting av DNS‑oppføringer.[27] Når brukeren besøker en nettside, vil Chrome automatisk hente DNS-oppføringen for hver lenke på siden.[28] Dette gjør at nettleseren allerede har DNS-oppføringen for domenet som kobles til, dersom brukeren skulle navigere til en av sidene linket til på den opprinnelige nettsiden.

Chrome kan ta i bruk SPDY-protokollen istedenfor HTTP.[29] SPDY-protokollen regnes som raskere enn HTTP, og er også utviklet av Google.[30] Bruk av SPDY krever at tjeneren Chrome kobler til støtter dette.

Sikkerhet og stabilitet[rediger | rediger kilde]

Chrome benytter seg av en flerprosessarkitektur, som innebærer at hver oppgave får tildelt en egen prosess.[31] For å øke sikkerheten får hver prosess bare et minimum med privilegier, og hver prosess blir isolert («prosessisolering»). Dette gjør at en ondsinnet angriper som har fått tilgang til én prosess, ikke nødvendigvis vil ha tilgang til hele systemet. Samtidig øker flerprosessarkitekturen stabiliteten ved at en feil i én fane ikke påvirke andre faners prosesser, slik at normal operasjon av nettleseren kan fortsette selv om en enkelt fane har sluttet å virke.[32]

Chrome kommer med en egen oppgavebehandler, som lar brukeren avslutte prosessene til individuelle faner og utvidelser.[31]

Chrome tar i bruk en svarteliste for fiendtlige nettsteder. Denne blir oppdatert av Google, og inneholder informasjon om phishing-nettsteder og nettsteder som distribuerer ondsinnet programvare. Dersom en bruker navigerer til en slik side, vil nettleseren vise en advarsel.[33]

Tilpasningsmuligheter[rediger | rediger kilde]

Chrome har sitt eget nettsted der brukere kan laste ned nettapplikasjoner, utvidelser og temaer, kalt Chrome Nettmarked.[34]

Utgivelseskanaler[rediger | rediger kilde]

Chrome har et utgivelsessystem som baserer seg på fire «kanaler»: Stable, Beta, Dev, og Canary.[35]

Stable-kanalen gir brukeren den mest stabile versjonen av Chrome, og er anbefalt dersom du ønsker å unngå programfeil. Det er denne utgivelseskanalen du er på som standard dersom du laster ned Chrome. Kanalen blir oppdatert ca. hver tredje uke for små oppdateringer, og hver sjette uke for omfattende oppdateringer.

Beta-kanalen gir brukere en forsmak på funksjoner og forbedringer som snart blir implementert, men ikke er fullt ut testet for programfeil. Kanalen blir oppdatert omtrent hver uke, med en omfattende oppdatering hver sjette uke.

Dev-kanalen lar brukeren se hvilke funksjoner som aktivt blir jobbet med. Kanalen blir oppdatert en til to ganger i uken, og er hovedsakelig myntet på utviklere (derav «Dev», som i «Developer»). Kanalen blir fortsatt testet for feil, men kravene til stabilitet er ikke like høye som i de andre kanalene.

Canary-kanalen gjenspeiler hvordan utviklingen av Chrome ser ut akkurat nå. Den blir oppdatert daglig, og blir ikke testet. Det er ikke noen garanti for at brukeren engang kan starte nettleseren, og kanalen er hovedsakelig myntet på utviklere.[35]

Plattformer[rediger | rediger kilde]

Google Chrome er tilgjengelig på følgende plattformer:

Chrome for Android[rediger | rediger kilde]

En betaversjon av Chrome for Android 4.0 ble lansert 7. februar 2012 på Google Play.[41][42] Den første stabile versjonen av nettleseren ble først utgitt 27. juni 2012.[43] I tillegg til en ny UI kom Chrome med en rekke nye funksjoner[41]:

  • Find in page: en funksjon som skal gjøre det lettere for brukeren og søke etter bestemte ord i nettleseren.
  • Inkognito-modus: en funksjon som skal gjøre at man kan surfe anonymt på nettet. Funksjonen forhindrer at det man søker på i nettleseren blir loggført.
  • Link preview: en funksjon som zoomer inn på skjermen og gjør det enklere for brukeren å trykke på den ønskede linken.

Chrome for iOS[rediger | rediger kilde]

Google Chrome for iOS er tilgjengelig for iPod touch, iPad og iPhone med iOS 6.0 eller nyere.[40] Appen ble tilgjengelig på App Store 26. juni 2012.[44] Ifølge undersøkelsesfirmaet Chitika står Chrome-appen for 3 % av webtrafikken på iOS i Nord-Amerika per 10. oktober 2013, noe som er det dobbelte av markedsandelen Chrome hadde i 2012.[45]

Chrome OS[rediger | rediger kilde]

I 2009 annonserte Google at de ville utvikle et nytt operativsystem, Chrome OS.[46] Interaksjon med operativsystemet foregår i hovedsak gjennom nettleseren Chrome. I 2011 lanserte Samsung og Acer de første bærbare datamaskinene som kjørte Chrome OS.[47]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Google Chrome har siden 2008 gradvis gått opp i antall brukere, og er nå verdens mest brukte nettleser.[48] Da Google Chrome ble lansert i betaversjon 2. september 2008, var det Microsofts Internet Explorer som regjerte på verdensbasis med en markedsandel på over 68 %. Ifølge StatCounter ble Google Chrome i mai 2012 verdens mest brukte nettleser med en andel på 32.43 %,[49][50] med Internet Explorer rett under seg. I juni 2013 hadde Google Chrome 43,12 % av alle brukerne av nettlesere på verdensbasis,[48] en prosentandel som er den høyeste Chrome har hatt noensinne. En undersøkelse utført blant nordmenn i oktober 2013 viste at Chromes brukerbase hovedsakelig bestod av personer mellom 13 og 25 år. Dette gjaldt både for PC og mobil.[51]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Welcome to Chromium". Chromium Blog. Besøkt 02.11.2013.
  2. ^ [1]. Google Project Hosting. Besøkt 02.11.2013.
  3. ^ "A fresh take on the browser". Google Blog. Besøkt 24.10.2013.
  4. ^ "Google Chrome is out of Beta!". Chrome Releases blog. Besøkt 24.10.2013.
  5. ^ "Schmidt Didn’t Want to Build Chrome Initially, He Says". The Wall Street Journal. Besøkt 24.10.2013.
  6. ^ "Our products and services". Google. Besøkt 25.10.2013.
  7. ^ Google Chrome comic. Google. Besøkt 25.10.2013.
  8. ^ User Experience. The Chromium Projects. Besøkt 25.10.2013.
  9. ^ "Content not «Chrome»". Chromium Blog. Besøkt 25.10.2013.
  10. ^ "Hands-on with Chrome: Google’s browser shines (mostly)". Ars Technica. Besøkt 25.10.2013.
  11. ^ "Google's Chrome: 7 Reasons for It and 7 Reasons Against It". PCWorld. Besøkt 24.10.2013.
  12. ^ a b "JavaScript Performance Rundown". John Resig's blog. Besøkt 25.10.2013.
  13. ^ a b "Speed test: Google Chrome beats Firefox, IE, Safari". CNET. Besøkt 25.10.2013.
  14. ^ a b "The future of the Firefox address bar". CNET. Besøkt 25.10.2013.
  15. ^ a b Chrome-nettleseren. Google. Besøkt 25.10.2013.
  16. ^ "Stable Channel Update". Chrome Releases blog. Besøkt 25.10.2013.
  17. ^ Acid Tests. The Web Standards Project. Besøkt 25.10.2013.
  18. ^ Chrome-nettleseren. Google. Besøkt 25.10.2013.
  19. ^ Icognito mode (browse in private). Google Chrome Support. Besøkt 25.10.2013.
  20. ^ Chrome V8. Google Developers. Besøkt 25.10.2013.
  21. ^ "Browser Speed Tests". Lifehacker. Besøkt 25.10.2013.
  22. ^ "Technically speaking, what makes Google Chrome fast?". Google Chrome Blog. Besøkt 25.10.2013.
  23. ^ DNS Prefetching. The Chromium Projects. Besøkt 25.10.2013.
  24. ^ "Making the web speedier and safer with SPDY". Google Code Blog. Besøkt 25.10.2013.
  25. ^ "SPDY: Google wants to speed up the web by ditching HTTP". Ars Technica. Besøkt 25.10.2013.
  26. ^ a b "Multi-process architecture". Chromium Blog. Besøkt 25.10.2013.
  27. ^ Tving nettleserprosesser til å lukkes. Chrome Hjelp. Besøkt 25.01.2013.
  28. ^ Oppdagelse av nettfisking og skadelig programvare. Chrome Hjelp. Besøkt 25.10.2013.
  29. ^ Chrome-nettleseren. Google. Besøkt 25.10.2013.
  30. ^ a b Chrome Release Channels. The Chromium Projects. Besøkt 25.10.2013.
  31. ^ Last ned Chrome (Windows). Google. Besøkt 25.10.2013.
  32. ^ Last ned Chrome (Mac). Google. Besøkt 25.10.2013.
  33. ^ Last ned Chrome (Linux). Google. Besøkt 25.10.2013.
  34. ^ Chrome Browser - Google. Google Play. Besøkt 25.10.2013.
  35. ^ a b Chrome for iPhone, iPad and iPod touch on the iTunes App Store. iTunes App Store. Besøkt 25.10.2013.
  36. ^ a b "Nå er Chrome på Android". ITAvisen. Besøkt 25.10.2013.
  37. ^ "Google Chrome browser arrives on Android". Engadget. Besøkt 25.10.2013.
  38. ^ "Android out of Beta!". Chrome Releases blog. Besøkt 25.10.2013.
  39. ^ About chrome-ios. Stack Overflow. Besøkt 25.10.2013.
  40. ^ "Chrome's Share of iOS Usage Doubles Year-Over-Year to 3%". MacRumors Besøkt 25.10.2013.
  41. ^ "Introducing the Google Chrome OS". Google Blog. Besøkt 25.10.2013.
  42. ^ "A new kind of computer: Chromebook". Google Blog. Besøkt 25.10.2013.
  43. ^ a b Top 5 Browsers from Oct 2012 to Oct 2013. StatCounter. Besøkt 25.10.2013.
  44. ^ Top 5 Browsers from Jan 2012 to Jan 2013. StatCounter. Besøkt 25.10.2013.
  45. ^ "Chrome is the most popular browser in the world, says StatCounter". The Verge. Besøkt 25.10.2013.
  46. ^ "Undersøkelse om nettlesere" Arkivert 4 mars 2016 hos Wayback Machine.. Ertsvik et al. Besøkt 03.11.2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg Wikinytt: Google lager nettleser – relatert nyhetssak