George Placzek
| George Placzek | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. sep. 1905[1][2][3] Brno (Østerrike-Ungarn)[2] | ||
| Død | 9. okt. 1955[1][2][3] (50 år) Zürich[2] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kjernefysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien Karlsuniversitetet i Praha | ||
| Far | Alfred Placzek | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Tsjekkoslovakia USA | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1955)[4] | ||
George Placzek (født 26. september 1905 i Brno i Mähren i Østerrike-Ungarn, død 9. oktober 1955 i Zürich i Sveits) var en tsjekkisk fysiker. Han studerte fysikk i Praha og Wien. Han arbeidet med Hans Bethe, Edward Teller, Rudolf Peierls, Werner Heisenberg, Victor Weisskopf, Enrico Fermi, Niels Bohr, Lev Landau, Edoardo Amaldi, Emilio Segre, Leon van Hove og mange andre fremtredende fysikere i sin tid. Hans kone, Els Placzek (pikenavn Andriesse) var en tidligere kone av en fysiker Hans von Halban.
Placzek bidrag innen vitenskapelig arbeid innebærer en grunnleggende teori for ramanspredning, molekylær spektroskopi i gasser og væsker, nøytronfysikk og matematisk fysikk. Sammen med Otto Frisch, foreslo han en direkte eksperimentell bevis av kjernefysisk fisjon.[5] Sammen med Niels Bohr og andre, var han instrumentell i å avklare hvilken rolle Uran 235 hadde for muligheten til en nukleær kjedereaksjon.[6]
Under sitt opphold i Landaus sirkel i Kharkov rundt 1937 ble Placzek vitne til realiteten av det stalinistiske regimet. Hans førstehånds erfaring fra dette oppholdet påvirket politiske oppfatninger av hans nære venner, Robert Oppenheimer og Edward Teller spesielt.
Senere var Placzek den eneste tsjekkiske i noen ledende posisjoner i Manhattanprosjektet, hvor han arbeidet fra 1943–1946 som medlem av den britiske misjonen;[7] først i Canada som leder av en teoretisk divisjon i Montreal Laboratory og deretter (siden mai 1945) i Los Alamos, hvor han senere erstattet sin venn Hans Bethe som leder av den teoretiske gruppen. Siden 1948, var Placzek medlem av Institute for Advanced Study in Princeton, USA. Placzek sin tidlige død i Zürich var svært sannsynlig et selvmord påvirket av sin mangeårige alvorlig sykdom. Nylig dukket det opp mange nye fakta om George Placzek og hans familiære røtter i forbindelse med et symposium holdt i Placzek minne.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 56923, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20051031018, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gb26bb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim fellows ID george-placzek[Hentet fra Wikidata]
- ^ Frisch O. R.: "The Discovery of Fission – How It All Began". Physics Today 20 (1967), 11, s. 43-48
- ^ Wheeler J. A.: "Mechanism of Fission". Physics Today 20 (1967), 11, s. 49-52
- ^ D. C. Fakley: "The British Mission". Los Alamos Science, Winter/Spring 1983, pp. 186-189
- ^ (en)«Symposion in Memory of George Placzek (1905-1955), Brno (Czech Republic), 2005». Besøkt 8. november 2009.