Ernst Curtius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ernst Curtius
Ernst Curtius - Imagines philologorum.jpg
Født 2. september 1814
Lübeck
Død 11. juli 1896 (81 år)
Berlin
Gravlagt Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin
Søsken Georg Curtius
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsches Archäologisches Institut, Göttingens vitenskapsakademi, Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861, American Academy of Arts and Sciences, American Antiquarian Society
Utmerkelser Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Pour le Mérite, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst

Ernst Curtius (født 2. september 1814 i Lübeck, død 11. juli 1896 i Berlin) var en tysk klassisk arkeolog og historiker. Han var bror av filologen Georg Curtius og i slekt med romanisten Ernst Robert Curtius.[1] Curtius skrev en Griechische Geschichte («Gresk historie») i tre bind (1857–1861).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ernst Curtius var sønn av byen Lübecks syndicus Carl Georg Curtius (1771–1857) og hans hustru Dorothea Plessing.

Han skolegang var ved Katharineum zu Lübeck. Der knyttet han vennskapsbånd med den senere forfatter Emanuel Geibel. Etter sin Abitur påsken 1833[2] begynte på studier i Bonn under Friedrich Gottlieb Welcker (klassisk oldyidskunnskap) og Christian August Brandis (filosofi).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ernst Curtius ble allerede i 1844 ekstraordinarie professor ved Berlins universitet og fikk i 1856 et ordinarie professorat i Göttingen, hvorfra han i 1868 ble kalt til den lærestol i antikk kunsthistorie ved universitetet i Berlin som han siden forble innehaver av.

I 1871 ble han sekretær i det preussiske vitenskapsakademi. Han var også direktør for samlingen Antiqvarium der, og medlem av sentralstyret for det tyske arkeologiske institutt. Han foretok i arkeologisk øyemed flere reiser til Grekenland.

Curtius var den egentlige opphavsmannen till de store utgravningene i Olympia under den senere halvdel av 1870-årene, og det var han som i 1874 på den tyske riksregjerings vegne inngikk avtale med de greske myndigheter om disse. Han var også medutgiver av den offisielle redegørelsen for prosjektet (Die Ausgrabungen zu Olympia, fire bind. 1877-80). Hans marmorbyste ble reist i Olympia våren 1896.

Curtius' fremste verk er Peloponnesos (1851-52), en vitenskapelig fremstilling av dette lands historie, saga og fortidsminner, Griechische Geschichte (tre bind, 1857-61), et verdig motstykke til Theodor Mommsens Römische Geschichte, og Die Stadtgeschichte von Athen (1891).

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heinz Kahler (1957). «Curtius, Ernst». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 21. januar 2016. 
  2. ^ Hermann Genzken: Die Abiturienten des Katharineums zu Lübeck (Gymnasium und Realgymnasium) von Ostern 1807 bis 1907. Borchers, Lübeck 1907. (Beilage zum Schulprogramm 1907), Nr. 297.