Max Bruch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Max Bruch
Max bruch.jpg
FødtMax Christian Friedrich Bruch
6. januar 1838[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Köln
Død2. oktober 1920[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (82 år)
Friedenau
Gravlagt Gamle Sankt Matteus kirkegård i BerlinRediger på Wikidata
Ektefelle ukjent (1881–)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-UniversitätRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, dirigentRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Musikaliska AkademienRediger på Wikidata
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst, æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin (1918), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1892)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerOpera, symfoni
Instrumentfiolin
IMDbIMDb

Max Christian Friedrich Bruch (født 6. januar 1838 i Köln, død 2. oktober 1920 i Berlin) var en tysk komponist og dirigent. I litteraturen skrives navnet hans på flere ulike måter.[8]

Bruch er framfor alt kjent for sin 1. fiolinkonsert og Skotsk fantasi for fiolin og orkester.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I mars 1852 fikk den da fjernårige Bruch oppført sin første symfoni i Köln. Samme år vant han med en strykekvartett et fireårsstipend som gjorde det mulig for ham å studere komposisjon hos Ferdinand Hiller og klaver hos Carl Reinecke og Ferdinand Breunung i Köln fra 1853 til 1857.

Fra 1858 oppholdt Bruch seg hovedsakelig i Leipzig, Bonn og Mannheim til han i 1865 fikk posten som musikkdirektør Koblenz. Her skrev han sitt kanskje mest kjente verk, Fiolinkonsert nr 1 i g-moll, op 26. Mellom 1867 og 1870 var Bruch hoffkapellmester i Sondershausen og i årene etter musikklærer i Berlin, og fra 1873 livnærte han seg som komponist i Bonn. På denne tida knyttet han kontakter med betydelige musikkpersonligheter som Johannes Brahms, Joseph Joachim og Pablo de Sarasate. Fra 1880 til 1883 ledet han Philharmonic Society i Liverpool.

3. Januar 1881 giftet Bruch seg med sangerinnen Clara Tuczek (1854-1919). Sammen fikk de fire barn.

Fra 1891 til 1910 var han professor i komposisjon ved konservatoriet i Berlin.

Til Bruchs elever kan nevnes Fartein Valen og Ralph Vaughan Williams.

Komposisjoner[rediger | rediger kilde]

Bruch skrev over 200 musikkstykker, hvor det mest kjente er hans første fiolinkonsert i g-moll, op. 26. Dette verket er en av de mest populære fiolinkonsertene fra den romantiske perioden. En annet av hans kjente komposisjoner er Skotsk fantasi for fiolin og orkester, basert på skotske folketoner. Denne dediserte Bruch til fiolinvirtuosen Pablo de Sarasate.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  2. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb138919178
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Max Karl August Bruch, bruch-max-karl-august
  4. ^ a b Filmportal.de, 9. okt. 2017, Max Bruch, c4cf57078ab14a0aa36331a69a3a3a19
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 26. jun. 2015
  6. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Max Bruch, 834101
  7. ^ http://www.philharmonia.co.uk/explore/composers/206/bruch_max
  8. ^ Library of Congress Authorities Record, n 81125409 Hentet 18. juli 2019

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Max Bruch – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Redigér på wikidata

Fritt tilgjengelige partiturer