Welthauptstadt Germania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Speers modell av Germania, nørd/sør-aksen sett fra sør fra Südbahnhof, triumfbuen over de falne fra første verdenskrig og opp mot Den store hallen ved Brandenburger Tor
Speers modell av den tenkte Grosse Halle i Germania.

Welthauptstadt Germania («Verdenshovedstad Germania») var Adolf Hitlers visjon for en total ombygging av Berlin til hovedstad i det nasjonalsosialistiske verdensriket. Albert Speer, Det tredje rikets «første arkitekt» og en av Hitlers nærmeste medarbeidere, sto for det meste av utformingen av planene for byen.

Germania skulle bli mer monumental enn noen annen by i historien, for å vise verden Hitlers makt og det tyske folkets overlegenhet. Berlin skulle omstruktureres langs en 50 km lang øst-vest akse; en utvidelse av den allerede eksisterende Unter den Linden og nåværende Strasse des 17. Juni, og en ny, 40 km lang nord-sør akse, som ifølge Speer skulle fungere mer som en rituell passasje enn en funksjonell trafikkåre. På begge sider av den 120 meter brede avenyen skulle det reises ufattelige og overdådige praktbygg som skulle overgå Roma, det nye Berlins eneste rival i verden, slik Hitler selv uttrykte det. De mest iøynefallende byggene ville bli en 117 meter høy og 170 meter bred triumfbue, stor nok til at hele Triumfbuen på Champs-Élysées i Paris ville få plass inne i den, og selve kronen på verket: Grosse Halle, eller Volkshalle («Folkets Hall»), en 250 meter vid og 320 meter høy dom, 16 ganger større enn Peterskirken, med plass til 180 000 mennesker.

Bare et fåtall av byggeprosjektene var påbegynt før utbruddet av andre verdenskrig. En håndfull bygninger i tilknytning til nord-sør aksen var ferdigstilt, som Hitlers nye Rikskanselli og Turismens Hus (begge ødelagt under krigen), og i tillegg Berlins Olympiastadion og Tempelhof lufthavn. Speer ble rustningsminister i 1942, og alle videre planer måtte legges på is til fordel for det tyske krigsmaskineriet.

Nasjonalsosialistene var opptatt av å rive ned det «gamle» Berlin, som var kjent som en multikulturell by og venstrebastion. Hitler mente at den fiendtlige bombingen av byen bare var en fordel som muliggjorde nasjonalsosialistenes ønske om å utslette den gamle byen fullstendig og bygge opp noe helt nytt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Matthias Donath: Architektur in Berlin 1933–1945. Ein Stadtführer. Hrsg. vom Landesdenkmalamt Berlin. Lukas, Berlin 2004, ISBN 3-936872-26-0.
  • Alexander Kropp: Die politische Bedeutung der NS-Repräsentationsarchitektur. Die Neugestaltungspläne Albert Speers für den Umbau Berlins zur „Welthauptstadt Germania“ 1936–1942/43. Ars Una, Neuried 2005, ISBN 3-89391-135-9.
  • Bernd Kuhlmann: Eisenbahn-Größenwahn in Berlin. Die Planungen von 1933 bis 1945 und deren Realisierung. 2. erg. und erw. Auflage. GVE-Verlag, Berlin 2005, ISBN 3-89218-093-8.
  • Hans J. Reichhardt, Wolfgang Schäche: Von Berlin nach Germania. Über die Zerstörungen der „Reichshauptstadt“ durch Albert Speers Neugestaltungsplanungen. Überarb. und erw. Neuauflage. Transit Buchverlag, Berlin 1998, ISBN 3-88747-127-X.
  • Dirk Reimann: Die „Welthauptstadt Germania“ und ihre Folgen für Berliner Friedhöfe. In: Friedhofskultur. 5 (2003), ISSN 0343-3544, S. 40–41.
  • Christian Saehrendt: Belastungskörper „Germania“. Was blieb von Albert Speers Berlin? In: Die Neue Gesellschaft, Frankfurter Hefte. Bonn 2002, ISSN 0177-6738.
  • Wolfgang Schäche: Architektur und Städtebau in Berlin zwischen 1933 und 1945. Planen und Bauen unter der Ägide der Stadtverwaltung. (= Die Bauwerke und Kunstdenkmäler von Berlin. Beih. Nr. 17). 2. Auflage. Gebr. Mann, Berlin 1992, ISBN 3-7861-1178-2.
  • Albert Speer: Erinnerungen. Propyläen, Berlin 1969.
  • Susanne Willems: Der entsiedelte Jude. Albert Speers Wohnungsmarktpolitik für den Berliner Hauptstadtbau. (= Publikationen der Gedenk- und Bildungsstätte Haus der Wannsee-Konferenz. Band 10). Ed. Hentrich, Berlin 2000, ISBN 3-89468-259-0.
  • Mythos Germania. Schatten und Spuren der Reichshauptstadt. Ausstellungskatalog. Edition Berliner Unterwelten, Berlin 2012, ISBN 978-3-943112-00-9.
  • Mythos Germania. Vision und Verbrechen. Ausstellungskatalog. Edition Berliner Unterwelten, Berlin 2014, ISBN 978-3-943112-28-3.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]