Freiheitliche Partei Österreichs
Freiheitliche Partei Österreichs | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Norsk navn | Det østerrikske frihetspartiet | ||
| Land | Østerrike | ||
| Leder(e) | Herbert Kickl | ||
| Generalsekretær | Christian Hafenecker | ||
| Grunnlegger(e) | Anton Reinthaller | ||
| Grunnlagt | 7. april 1956 | ||
| Forgjenger | Uavhengig union | ||
| Hovedkvarter | Josefstadt | ||
| Ungdomsorg. | Ring Freiheitlicher Jugend Österreich | ||
| Ideologi | Nasjonalkonservatisme høyrepopulisme euroskeptisisme Deutschnationalismus nasjonalliberalisme | ||
| Politisk posisjon | Høyresiden | ||
| Nettsted | www.fpoe.at (østerriksk tysk) | ||
Freiheitliche Partei Österreichs (det østerrikske frihetspartiet, FPÖ) er politisk parti på høyresiden av østerriksk politikk. Det er representert i Østerrikes parlament, landdagene og de fleste kommunestyrer. Det har sittet i regjering i tre perioder, fra 1983 til 1986, 2000–2003 og 2017–2019. I det siste tilfellet gikk partiet ut av regjering som en følge av en politisk skandale, senere kalt Ibiza-affæren.
FPÖ er ofte karakterisert som høyreekstremistisk.[1][2][3]
Partiet inngikk i 2015 i regjeringskoalisjon med det sosialdemokratiske SPÖ i delstaten Burgenland.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Partiet ble grunnlagt i 1955 i Wien. Det har sine røtter i den tysknasjonale (pantyske) bevegelsen, og gikk hovedsakelig ut fra Verband der Unabhängigen, som besto av såvel tidligere nasjonalsosialister, antiklerikale liberalere som var redd for at Østerrike skulle bli isolert fra omverdenen og tyske nasjonalister. Mange medlemmer kom fra det stortyske folkepartiet, som eksisterte mellom 1920 og 1934.
Partiet oppnådde i årene 1956-1986 jevnlig resultater mellom 5 og 10 % ved nasjonale valg, men forble et opposisjonsparti, ikke minst på grunn av partiets uavklarte forhold til Østerrikes nazistiske fortid og de to store partienes (SPÖ og ÖVP) utstrakte samarbeid på det praktisk-politiske plan.
I 1983 gikk partiet for første gang inn i regjeringskoalisjon, da med det sosialdemokratiske SPÖ. FPÖ var på denne tiden ledet av den liberale Norbert Steger. Stemningen på grasrota i partiet og i ledelsen i visse delstater var imidlertid først og fremst tysknasjonal. På landsmøtet i 1986 iscenesatte den høyreradikale tankesmia «Lorenzener Kreis» et regelrett kupp mot den liberale ledelsen. FPÖ fikk dermed sin nye populistiske leder Jörg Haider, som skulle lede partiet inn i en svært framgangsrik periode.
Ideologisk betydde skiftet av lederskap en sterk høyredreining. Partiledelsen knyttet faste kontakter til ekstreme grupper på ytre høyre og samarbeidet nært med kretsen rundt tidsskriftet Die Aula. De kjente høyreradikalerne Otto Scrinzi og Andreas Mölzer inntok sentrale posisjoner.
Politisk betydde skiftet at Europas mest markante populistleder fikk utfolde seg fritt både innen partiet, der Haider utøvet sterk sentral kontroll, og i østerrikske media, der Haiders personlige utstråling og evne til å refortolke østerriksk politikk i populistisk forstand ga partiet stadig flere tilhengere.
Ved parlamentsvalget i 1999 fikk partiet 26,9% og ble nest største parti. Fra 2000 til 2007 satt det i en koalisjonsregjering med det konservative partiet, ledet av Wolfgang Schüssel. Frihetspartiets Susanne Riess-Passer var visekansler.
Partiets leder mellom 1986 og 2001 var Jörg Haider, som senere ble guvernør i delstaten Kärnten fram til sin død 11. oktober 2008. Han ble etterfulgt som partileder av Riess-Passer. I juni 2004 etterfulgte Ursula Haubner, Haiders eldre søster, Herbert Haupt som partiformann.
Regjeringsdeltakelsen slo negativt ut for partiet både på meningsmålinger, i valg og for partiet som organisasjon. Kjennere snakker om en «implosjon» av partiet og forklarer dette med at partiet etter sin populistiske vending i 1986 hadde hentet mye av sin støtte fra den «fundamentalopposisjonelle» stemningen Haider klarte å skape. Ved å framstille SPÖ og ÖVP som et ugjennomtrengelig maktkonsortium og henvise til faktisk korrupsjon og skandaler hausset Haider opp den allerede eksisterende misnøyen med det politiske systemet i Østerrike.
I det FPÖ selv gikk inn i regjering gikk luften ut av deres tidligere kritikk, som hadde skaffet partiet så mange stemmer og som hadde rettet seg mot selve systemet. Våren 2005 hadde forfallet kommet så langt at Haider, sammen med ledelsen i FPÖ, bestemte seg for å danne et nytt parti, det såkalte «Alliansen for Østerrikes framtid», BZÖ (Bündnis Zukunft Österreich).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Historisk valgseier til ytre høyre i Østerrike: – En ny æra». www.aftenposten.no. 29. september 2024. Besøkt 14. oktober 2024.
- ^ «To dager før brakvalget sang partitoppene SS-sanger i en begravelse». www.aftenposten.no. 30. september 2024. Besøkt 14. oktober 2024.
- ^ Paszkiewicz, Zofia (29. september 2024). «Stiftet av SS-offiserer, nå har partiet blitt størst i Østerrike». NRK. Besøkt 14. oktober 2024.
- ^ «Rot-blaue Regierung angelobt - burgenland.ORF.at». burgenland.orf.at. Besøkt 22. mai 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de-AT) Offisielt nettsted
- (en) Freedom Party of Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Freiheitliche Partei Österreichs på Facebook
- Freiheitliche Partei Österreichs på Instagram
- Freiheitliche Partei Österreichs på Instagram
- Freiheitliche Partei Österreichs på Telegram
- Freiheitliche Partei Österreichs på TikTok
- Freiheitliche Partei Österreichs på YouTube
- Freiheitliche Partei Österreichs på X (tidligere Twitter)
