Heinz-Christian Strache

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinz-Christian Strache
Født12. juni 1969[1][2][3]Rediger på Wikidata (54 år)
Wien[3]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefellePhilippa Strache (2016–)
PartiFreiheitliche Partei Österreichs (–2019)[3][4]
NasjonalitetØsterrike
UtmerkelserStort ærestegn i gull med stjerne av Ærestegnet for fortjenester (2017)
Nettstedwww.hcstrache.at Rediger på Wikidata
FPÖs partileder
2005–
ForgjengerHilmar Kabas
Representant i Nasjonalrådet
2006–
Signatur
Heinz-Christian Straches signatur

Heinz-Christian Strache (født 12. juni 1969 i Wien) er en tidligere østerriksk politiker (FPÖ). Han ble i 2006 valgt til Nasjonalrådet, og var fra 2005 til 2019 leder i FPÖ. Strache var fra 2017 til 2019 visekansler i Østerrike. Han trakk seg fra vervene som partileder etter offentliggjøring av et hemmelig videoopptak, der han lover bort statlige kontrakter mot partistøtte. Opptaket var en felle. I oktober 2019 trakk han seg fra all politikk.[5] Strache ble i august 2021 dømt av Landesgericht i Wien til 15 måneders betinget fengsel for korrupsjon i den såkalte Ibiza-affæren.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans familie måtte forlate Sudetenland etter andre verdenskrig. Han mistet sin far i en alder av tre år og vokste opp hos sin mor, i enkle forhold i Wien.[6]

Strache er utdannet tanntekniker. Før han gikk inn i rikspolitikken var han aktiv i lokal- og delstatspolitikken i Wien.

Politiske posisjoner[rediger | rediger kilde]

Hans politiske kampsaker var flykting- og innvandringspolitikk, spesielt asyl-spørsmål. Han var en uttalt EU-motstander og kritisk til det han mente var en økende islamsk innflytelse i Europa. Strache gikk imot adopsjonsrett for homoseksuelle.[7]

Ibiza-affæren[rediger | rediger kilde]

Strache trakk seg i 2019 fra vervene som visekansler og partileder, etter offentliggjøringen av en hemmelig opptatt video på Ibiza fra 2017 (Ibiza-affæren). I opptaket tilbød han statlige kontakter til en utenlandsk kvinne som oppga å være en velstående, mulig sponsor til partiet. Hun opplyste å være niesen til en russisk oligark, men det hele var en falsk forestilling.

Samtalen mellom Strache og kvinnen dreide seg blant annet om skjulte valgkampdonasjoner til FPÖ, overtakelse av avisen Kronen Zeitung, og mulighetene til å endre redaksjonen til fordel for FPÖ. De snakket om en mulig endring av det østerrikske mediesystemet i retning av ønskene til Ungarns statsminiser Viktor Orban og mulighetene for å få partidonasjoner uten å involvere Rechnungshof, Østerrikes riksrevisjon. Alt dette skulle skje mot mulige gjenytelser fra FPÖ i form av statlige oppdrag, dersom partiet vant valget i 2017.[8][9][10]

Opptaket var en felle, laget av (i mai 2019) ukjente personer. Strache antydet selv at satirikeren Jan Böhmermann sto bak den hemmelige filmingen.[11]

Saken ble offentliggjort av Der Spiegel og Süddeutsche Zeitung, 17. mai 2019. Han ble i 2021 dømt til 15 måneders betinget fengsel av en domstol i Wien, Wiener Landesgericht. Landesgericht er den andre av fire nivåer i Østerrikes rettssystem, men den første instans i alvorlige straffesaker.[12][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025452, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id strache-heinz-christian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Østerrikes parlament, parlament.gv.at, «Heinz-Christian Strache», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk østerriksk tysk, utgitt 25. juni 2015, besøkt 28. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ verkets språk tysk, www.derstandard.at, utgitt 14. desember 2019, besøkt 15. desember 2019, «Einstimmig schloss die Wiener FPÖ am Freitag ihren langjährigen Obmann aus. Sein Nachfolger Hofer bezeichnete den Ausschluss als "Befreiung"»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ tagesschau.de. «Ex-FPÖ-Chef Strache zieht sich aus Politik zurück». tagesschau.de (tysk). Besøkt 1. oktober 2019. 
  6. ^ «Heinz-Christian Strache - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 18. mai 2019. 
  7. ^ «Homosexuelle: Strache verteidigt Gudenus». wien.orf.at (tysk). 16. september 2014. Besøkt 18. mai 2019. 
  8. ^ Kolberg, Marit (18. mai 2019). «Skandalevideo ryster østerriksk politikk». NRK. Besøkt 18. mai 2019. 
  9. ^ red, ORF at/Agenturen (18. mai 2019). «Nach Video-Affäre: Strache erklärt Rücktritt». news.ORF.at (tysk). Besøkt 18. mai 2019. 
  10. ^ red, ORF at/Agenturen (18. mai 2019). «„Ibiza-Video“: Strache erklärt Rücktritt». news.ORF.at (tysk). Besøkt 18. mai 2019. 
  11. ^ «FPÖ-Chef Strache tritt zurück: „Ein gezieltes politisches Attentat“» (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 18. mai 2019. 
  12. ^ Germany, Süddeutsche de GmbH, Munich. «Strache-Video - Österreich: Was das Strache-Video so brisant macht - Politik». Süddeutsche.de (tysk). Besøkt 18. mai 2019. 
  13. ^ SPIEGEL, DER. «Prozess in Wien: Gericht spricht Strache der Bestechlichkeit schuldig». www.spiegel.de (tysk). Besøkt 28. august 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]