Franco Zeffirelli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Franco Zeffirelli
Gianfranco Zeffirelli
Zeffirelli.jpg
Franco Zeffirelli, 2008
Født12. februar 1923 (96 år)
Firenze, Toscana
Far Ottorino Corsi
Mor Alaide Garosi
Utdannet ved Universitetet i Firenze
Beskjeftigelse Regissør
Parti Forza Italia
Nasjonalitet Italia Italiensk
Språk Italiensk
Utmerkelser Kommandørridder av Order of the British Empire

Franco Zeffirelli (opprinnelig Gianfranco, født 12. februar 1923 i Firenze i Italia) er en italiensk regissør og produsent for opera, film og fjernsyn. Han er også deltatt i politikken og var senator (1994–2001) i Italias senat for sentrum-høyre-partiet Forza Italia.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Franco Zeffirelli vokste opp i Firenze. Han var frukten av et utenekteskapelig forhold mellom motedesigneren Alaide Garosi og ull- og silkehandleren Ottorino Corsi. Ettersom de begge var gift hver på sin kant, kunne ikke Alaide gi ham sitt eget etternavn, eller Corsis. Hum kom da på «Zeffiretti», som er de små brisene som nevnes i Mozarts opera Idomeneo, som hun var begeistret av. Det ble imidlertid feilstavet ved registrering; det ble der til Zeffirelli.[1] Da han var seks år gammel døde moren, og han ble deretter tatt seg av folk i den engelske koloni i byen, og ble sørlig involvert i de såkalte Scorpioni, som inspirerte hans selvbiografiske film Tea with Mussolini (1999). Det var først da sønnen var 16 år gammel at faren erkjente farskapet.[2]

Italienke forskere har funnet ut at han er en av bare en håndfull kjente slektninger til Leonardo da Vinci. Zeffirelli nedstammer gjennom moren fra da Vincis søster.[3]

Han kjempet som partisan i den italienske motstandsbevegelse i annen verdenskrig inntil han traff på britiske soldater fra 1st Scots Guards og ble deres tolk.

Deretter studerte han kunst og arkitektur ved universitetet i Firenze.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet tidlig med regissører som Vittorio De Sica, Roberto Rossellini og Luchino Visconti. Han virket blant annet ved Teatro alla Scala i Milano, Wiener Staatsoper, Metropolitan Opera, Arena di Verona og Comédie-Française. Under 1960-tallet gjorde han seg kjent för sine oppsetninger av teaterstykker i London og New York City, og snart overførte han sine idéer til kinolerretet.

Zeffirelli har også vært en fremtredende operaregissør fra og med 1950-tallet, i blant annet Italia og USA. En del av hans operadesigner og produksjoner blitt kjent verden over.[4][5] Her kan nevnes hans oppsetning av ToscaRoyal Opera House i London med Maria Callas og Tito Gobbi og en lang rekke oppsetninger på Metropolitan i New York, som for eksempel La Bohème og Turandot.

Fra filmens verden er han også kjent for sin versjon av Romeo og Julie fra 1968 hvor han ble nominert til Oscar, skjønt hans film Troll kan temmes fra 1967 (fra skuespillet av samme navn) med Elizabeth Taylor og Richard Burton har forblitt hans mest kjente filmversjon av Shakespeares drama. Hans TV-serie Jesus fra Nasaret (1977) ble gjennomgående rost og vises fortsatt i påskehelgen i mange land.

Den bekjennende katolikk Zeffirelli er homofil og støtter den katolske kirkes syn på homoseksuell utfoldelse.[2] Også i høy alder her Zeffirelli virksom som regissør.[6]

Filmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Callas Forever (2002)
  • Te med Mussolini (1999)
  • Jane Eyre (1996)
  • Il tabarro (Puccini) (1994)
  • Pagliacci (Leoncavallo) (1994)
  • Storia di una capinera, engelsk: Sparrow (1993)
  • Hamlet (1990)
  • Otello (1986)
  • Tosca (1985)
  • La Bohème (1982)
  • La Traviata (1982)
  • Endless Love (1981)
  • The Champ (1979)
  • Jesus fra Nazaret (1977)
  • Fratello sole, sorella luna (1972)
  • Romeo og Julie (1968)
  • Troll kan temmes (1967)
  • La Bohème (1965)
  • Falstaff (1964)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Franco Zeffirelli Facts». Biography.yourdictionary.com. Besøkt 8. januar 2017. 
  2. ^ a b John Hooper: https://www.theguardian.com/world/2006/nov/25/italy.classicalmusic A fighter at the opera, theguardian.com, 2006-11-25, lest 2017-08-21
  3. ^ «Leonardo da Vinci's 'living relatives' identified - BBC News». Bbc.com. Besøkt 8. januar 2017. 
  4. ^ Lee, Andrea (April 22, 1996): «Zeffirelli's Revenge», The New Yorker, s. 66
  5. ^ Tommasini, Anthony (15. januar 2014): «Virtuoso Poignancy Unfettered by Concepts. Zeffirelli’s ‘La Bohème’ Staging Still Elicits Sighs and Awe», The New York Times
  6. ^ Salzburger Nachrichten. Zeffirelli bringt neue Rigoletto-Inszenierung nach Oman. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]