Francis Alphonsus Bourne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Francis Alphonsus Bourne
The Official Visits To the Western Front, 1914-1918 Q6156 (Bourne).jpg
Født23. mars 1861
England
Død1. januar 1935 (73 år)
London
Gravlagt Westminsterkatedralen
Utdannet ved Katholieke Universiteit Leuven
Beskjeftigelse Katolsk prest
Nasjonalitet Storbritannia
Livssyn Den romersk-katolske kirke

Ved et besøk på Vestfronten under første verdenskrig.

Francis Alphonsus Bourne (født 23. mars 1861 i Clapham i London i Storbritannia, død 1. januar 1935 i London) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Westminster 1903–1935.

Han ble kreert til kardinal av pave Pius X i 1911. Han deltok på konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV, og på konklavet 1922 som valgte pave Pius XI.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bourne var sønn av en engelsk embedsmann og en irsk mor. Han begynte i 1867 med skolegang ved St. Cuthbert College i Ushaw Moor i County Durham og fortsatte i 1877 på St. Edmund’s College i Ware. Han trådte inn i dominikanerordenen i Woodchester, men forlot den allerede i 1880.[trenger referanse]

Fra 1880 til 1881 studerte han ved St Thomas' Seminary i Hammersmith og fortsatte i Frankrike ved presteseminaret St. Sulpice i Paris og senere i Belgia ved universitetet i Louvain. Under sin tid i Paris ble han kjent med italieneren (den senere helligkårede) Don Bosco, og det finnes holdepunkter for en antagelse at han tidvis overveide å tre inn i Don Bosco-salesianernes kongregasjon.[trenger referanse]

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 11. juni 1884 ble han presteviet, og virket frem til 1889 domsjelesorger i Blackheath i London, Mortlake og West Grinstead. Bourne var fra 1889 til 1891 rektor for konviktet i Henfield Place, og begynte på samme tid å undervise ved St. Johns Seminary i Wonersh. Der ble han rektor den 14. mars 1896.

Biskop, erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Den 27. mars 1896 ble han koadjutorbiskop av erkebispedømmet Southwark. Etter erkebiskop John Baptist Butts fratreden ble han ordinarie erkebiskop av Southwark den 9. april 1897. Den 11.september 1903 ble han utnevnt til erkebiskop av Westminster, og var dermed en fremste av de engelske katolske kirkeledere.

Bourne ble lagt merke til da han i 1908 han i strid med en statlig forføyning, som først hadde hindret ham i å gjennomføre en eukaristisk prosesjon innen rammene av en eukaristisk kongress, gav den sakramentale velsignelse fra Westminster Cathedrals loggia.[trenger referanse]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Pave Pius X opptok ham i kardinalskollegiet den 27. november 1911 og gav ham som tittelkirke Santa Pudenziana. Han deltok ved pavevalgene i 1914 og i 1922, som valgte pavene Benedikt XV henholdsvis Pius XI.

Bourne reagerte mot Ramsay MacDonalds forlangende om at erkebiskopen på grunn av en tolkning av Pius XIs sosialencyklika Quadragesimo anno skulle forby katolikker å bli sosialistene, med å slå fast: «Det er intet i encyklikaen som skulle avskrekke katolikker fra å bli medlemmer av det britiske Labour Party…».[trenger referanse] Men kardinalen formante katolikkene om å være på vakt mot «de falske prinsipper som mange ganger influerer partiene».[trenger referanse]

Den heller konservative Bourne var motstander av modernistene.[trenger referanse] Han støttet verken religionsdialog eller økumenikk (han var for eksempel motstander av Mechelen-samtalene mellom prominente anglikanere og katolikker).[trenger referanse] Han fordømte både utvidede muligheter til skilsmisse og streikerett.[trenger referanse] Han ønsket også at Storbritannia skulle anerkjenne den katolske kirke som sin statsreligion.[trenger referanse] Han var gikk inn for at de arabiske palestinere skulle få flere rettigheter i det daværende britiske mandatsområdet Palestina, og fordømte volden i Irland.[trenger referanse]

Han døde etter ett års sykdom i sin erkebiskoppelige residens i London i en alder av 73 år.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ernest James Oldmeadow: Francis Cardinal Bourne. 2 bind. Burns, Oates & Washbourne, London 1940 hhv. 1944.


Forgjenger:
 Herbert Vaughan 
Erkebiskop av Westminster
Etterfølger:
 Arthur Hinsley