John Douglass
| John Douglass | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1743[1][2][3] | ||
| Død | 1812[1][2][3] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1768–), katolsk biskop (1790–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | The English College (Douai) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
John Douglass (født i desember 1743 i Yarm i Yorkshire, død 8. mai 1812 i Holborn i London) var en engelsk katolsk biskop som var apostolisk vikar av London District fra 1790 til sin død i 1812.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, prest[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av John Douglass og Brigit Senson eller Semson, dom da han var 13 år sendte ham English College i Douai.[4] Han dro til English College i Valladolid som professor i humaniora, og ankom der 27. juni 1768. Det samme året var da han ble presteviet. Senere skulle han bli professor i filosofi der. Han led under helseproblemer og forlot Valladolid den 30. juli 1773, og var prest i misjonen i Linton og deretter i York.[5]
Apostolisk vikar[rediger | rediger kilde]
Mens han var misjonær i York ble han utvalgt av Den hellige stol til å lede London vicariate, til tross for «catholic committee»[klargjør] som ivret for at Charles Berington skulle flyttes fra Midland til London.[trenger referanse]
Utnevnelsen skapte kontrovers, og Berington rettet et trykket brev til presteskapet i London der han gav avkall på enhver pretensjon på London-vikariatet. Motstanden mot Douglass gav seg, og han etterfulgte James Talbot som apostolisk vikar i London District. Hans utnevnelse til titulærbispedømmet Centurio var datert 25. september 1790, og han ble bispeviet 19. desember samme år, i St. Mary's Church på Lulworth Castle i Dorset, av William Gibson, titulærbiskop av Acanthus og apostolisk vikar i Northern District. London District omfattet foruten engelske counties også besittelser i Vest-India med unntak av Trinidad, og dessuten Kanaløyene Jersey og Guernsey.[5]
The Catholic Relief Act, vedtatt i juni 1791, tilbakekalte bestemmelsene om recusancy til fordel for personer som tok den irske troskapsed av 1778. Det var Douglass som anbefalte at denne eden skulle erstatte den som hadde vært i vigør til da. Loven avskaffet også Oath of supremacy som var blitt innført under William og Mary, og likeså en rekke erklæringer og avgrensninger, og tolererte katolikkenes skoler og gudstjeneste. Han var en bestemt motstander av det kongelige veto mot utnevnelsen av biskoper.[trenger referanse]
St. Edmund's College på Old Hall Green skylder biskop Douglass sin eksistens, hvor dens president Gregory Stapleton slo seg til med dens studenter på biskopens invitasjon av 15. august 1795, etter at de var bliott fengslet under den franske revolusjon. Douglass måtte også håndtere de mange franske katolikker som strømmet til for å flykte fra Terrorveldet. I 1794 var det 1.500 franske katolske prester i London, og for dem etablerte biskop Douglass åtte franske kapeller. De fleste av de franske prestene vendte tilbake til Frankrike senest 1805. Han refset de blanchardister som nektet å godta konkordatet.[5]
Douglass var en av de første medlemmer av «The Roman Catholic Meeting», organisert i mai 1794 i opposisjon mot «The Cisalpine Club».[trenger referanse]
Biskop John Douglass døde i sin residens i Castle Street i Holborn i London den 8. mai 1812. Biskop William Poynter, som var blitt utnevnt til hans koadjutor i 1803, etterfulgte ham som apostolisk vikar for London District.[trenger referanse]
Verker[rediger | rediger kilde]
An fremstilling biskop Douglass skrev om den katolske religions situasjon i hans vikariat i 1796 er trykket i Brady's Episcopal Succession, iii. 180 seq. Han publiserte også en rekke hyrdebrev, hvordan to ble oversatt til spansk.[trenger referanse]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
- Kardinal Annibale Albani (1682 -1751) *1730
- Kardinal Federico Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1723) *1732
- Biskop Charles Walmesley, O.S.B. (1722-1797) *1756
- Biskop William Gibson (1738-1821) *1790
- Biskop John Douglass (1793-1812) *1790[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/263735[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 251143, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som John Douglass (bishop), SNAC Ark-ID w6xq043f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Havard, Lewis (1812). «The Funeral Oration». Funeral oration pronounced at the obsequies of the late Right Rev. Doctor Jogn Douglass – via Google Books.
- ^ a b c Ward, Bernard (1905). Catholic London a Century Ago. Catholic Truth Society. s. 62 – via Google Books.
- ^ dou, lest 19. juni 2023