Forbundsdagsvalget i Tyskland 2021

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Forbundsdagsvalget i Tyskland 2021
26. september 2021
735 mandater på valg, 368 trengs for flertall
Valgdeltakelse 76,57% av 61,17 millioner stemmeberettigede
  Olaf Scholz Armin Laschet Annalena Baerbock
Partileder eller toppkandidat Olaf Scholz Armin Laschet Annalena Baerbock
Parti SPD CDU/CSU Grüne
Stemmer
25,7%
24,1%
14,8%
Mandater
 206
Increase2.svg53 
 196
Decrease2.svg50 
 118
Increase2.svg51 
  Christian Lindner Alice Weidel og Tino Chrupalla Janine Wissler og Dietmar Bartsch
Partileder eller toppkandidat Christian Lindner Alice Weidel og Tino Chrupalla Janine Wissler og Dietmar Bartsch
Parti FDP AfD Die Linke
Stemmer
11,5%
10,3%
4,9%
Mandater
 92
Increase2.svg12 
 83
Decrease2.svg11 
 39
Decrease2.svg30 
  Flemming Meyer
Partileder eller toppkandidat Flemming Meyer
Parti Sydslesvigsk Vælgerforening
Stemmer
0,1%
Mandater
 1
Increase2.svg1 
Forbundskansler før valget: Angela Merkel
26. september 2021

‹ 2017 Tyskland 2025 ›

Forbundsdagsvalget i Tyskland 2021 var valget til den 20. tyske forbundsdagen, og ble holdt 26. september 2021. Samme dag ble det også holdt delstatsvalg i Berlin og Mecklenburg-Vorpommern. Det var det første valget siden etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland i 1949 at en sittende kansler ikke søkte gjenvalg.[1]

Valgordning ved valget i 2021[rediger | rediger kilde]

Tyskland har 299 valgkretser. Forbundsdagen vil derfor bestå av minst 598 medlemmer, men kan bli over 800 medlemmer som følge av valgsystemet med overskuddsmandater og utjevningsmandater.[2]

Ved valget får velgerne to stemmer. Den ene («førstestemmen») blir brukt til å velge en representant fra valgkretsen, og den andre («andrestemmen») til å velge parti. Det er andrestemmen som avgjør partienes styrkeforhold blant utsendingene til Forbundsdagen fra den enkelte delstat.

Sperregrensen for partiene er fem prosent av stemmene, på nasjonalt plan.[3]

Stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen ved valget til Forbundsdagen, er 18 år. Forbundsdagen skal velges for en periode på fire år.

Forbundsdagen vedtok i 2021 at antallet valgkretser skal reduseres til 280 ved valget i 2025. Det ble også vedtatt å vurdere å senke den alminnelige stemmerettsalder til 16 år.[4]

Utgangsposisjon[rediger | rediger kilde]

Forbundsdagen besto etter valget i 2017 av 709 medlemmer. CDU fikk 189 direktemandater, CSU 46, SPD 59, Die Linke fem, AfD to og Bündnis 90/Die Grünen ett direktemandat.

Ett direktemandat tilfalt også AfDs daværende leder Frauke Petry, som imidlertid allerede 25. september kunngjorde at hun gikk ut av sitt parti, og ville opptre uten tilknytning til noen fraksjon.[5] I oktober 2017 trådte også Mario Mieruch fra Nordrhein-Westfalen ut av AfDs gruppe, slik at den da besto av 92 medlemmer.[6][5]

Landets valgmyndighet (Bundeswahlleiter) avgjorde i juli at 53 partier var kvalifisert til å delta i valget. Sju partier var representert i Forbundsdagen og dermed kvalifisert: CDU, CSU, Bündnis 90/Die Grünen, SPD, FDP, AfD og Die Linke. Ytterligere to partier var kvalifisert som medlemmer av minst et delstatsparlament: Freie Wähler og Brandenburger Vereinigte Bürgerbewegungen/Freie Wähler.[7]

Valgresultat[rediger | rediger kilde]

SPD ble det største partiet etter å ha passert de øvrige partiene på meningsmålingene, relativt kort tid før valget. Mulige regjeringskoalisjoner etter valget var den eksisterende SPD/CDU/CSU, SPD/FDP/Bündnis 90'/Die Grünen og CDU/CSU/FDP/Bündnis 90'/Die Grünen. En koalisjon bestående av SPD/Bündnis 90'/Die Grünen/Die Linke som før valget var mye omtalt, fikk ikke flertall.

Die Linke fikk 4,9 % av partistemmene (andrestemmen) og klarte dermed ikke å overstige sperregrensen på 5 %. Partiet skulle etter hovedregelen dermed ikke blitt representert i Forbundsdagen. Men da partiet fikk tre direktevalgte medlemmer til Forbundsdagen, ble sperregrensen opphevet for dette partiet, og de ble behandlet som om sperregrensen var passert.[8]

Sydslesvigsk Vælgerforening er unntatt fra sperregrensen på 5 % og har rett til representasjon i Forbundsdagen på vilkår av at partiet får mer enn 40 000 stemmer. Ved valget i 2021 fikk partiet 55 000 stemmer og dermed ett medlem av parlamentet, for første gang siden forbundsdagsvalget i 1949.[9]

2017 juni 2021 Valg

2021[10]

SPD 206
CDU 246 245 151 - 49 196
CSU 45 - 1
Bündnis 90/Die Grünen 67 67 118
FDP 80 80 92
AfD 94 86 83
Die Linke 69 69 39
Partiløse 0 10
Sydslesvigsk Vælgerforening 1
709 735

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «German election: Who could succeed Angela Merkel as chancellor?». BBC News (engelsk). 3. september 2021. Besøkt 21. september 2021. 
  2. ^ Spiegel Online 24.10.12: Gesetzentwurf: Fraktionen einigen sich auf neues Wahlrecht besøkt 20. januar 2012
  3. ^ «Vedlegg». Stortinget. 14. desember 2010. Besøkt 24. juli 2017. 
  4. ^ «Wahlrechtsreform - Wie der Bundestag verkleinert werden soll». Deutschlandfunk (tysk). Besøkt 26. august 2021. 
  5. ^ a b «Deutscher Bundestag - Startseite». Deutscher Bundestag (tysk). Besøkt 26. september 2017. 
  6. ^ derwesten.de, DerWesten -. «Nächster Austritt aus AfD-Fraktion: Ex-NRW-Vize folgt Petry» (tysk). Besøkt 24. oktober 2017. 
  7. ^ «53 Parteien können an der Bundestagswahl 2021 teilnehmen - Der Bundeswahlleiter». www.bundeswahlleiter.de. Besøkt 11. juli 2021. 
  8. ^ Wehner, Markus; Berlin. «Einzug ins Parlament: Die drei Retter der Linkspartei». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 27. september 2021. 
  9. ^ NDR. «SSW: 55.330 Stimmen und ein Sitz im Bundestag». www.ndr.de (tysk). Besøkt 27. september 2021. 
  10. ^ «Der Bundeswahlleiter - Der Bundeswahlleiter». www.bundeswahlleiter.de. Besøkt 27. september 2021.