Forbundsdagsvalget i Tyskland 2021

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Forbundsdagsvalget i Tyskland 2021
26. september 2021
  Armin Laschet Annalena Baerbock Olaf Scholz
Partileder eller toppkandidat Armin Laschet Annalena Baerbock Olaf Scholz
Parti CDU/CSU Grüne SPD
  Christian Lindner Alice Weidel og Tino Chrupalla Janine Wissler og Dietmar Bartsch
Partileder eller toppkandidat Christian Lindner Alice Weidel og Tino Chrupalla Janine Wissler og Dietmar Bartsch
Parti FDP AfD Die Linke
Forbundskansler før valget: Angela Merkel

‹ 2017 Tyskland 2025 ›

Forbundsdagsvalget i Tyskland 2021 er valget til den 20. tyske forbundsdagen, og blir holdt 26. september 2021. Samme dag holdes delstatsvalgene i Berlin og Mecklenburg-Vorpommern. Det er det første valget siden etableringen av Forbundsrepublikken Tyskland i 1949 at en sittende kansler ikke søker gjenvalg.[1]

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Tyskland har 299 valgkretser. Forbundsdagen vil derfor bestå av minst 598 medlemmer, men kan bli over 800 medlemmer som følge av valgsystemet med overskuddsmandater og utjevningsmandater.[2]

Ved valget får velgerne to stemmer. Den ene («førstestemmen») blir brukt til å velge en representant fra valgkretsen, og den andre («andrestemmen») til å velge parti. Det er andrestemmen skal avgjøre partienes styrkeforhold blant utsendingene til Forbundsdagen fra den enkelte delstat.

Sperregrensen for partiene er fem prosent av stemmene, på nasjonalt plan.[3]

Stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen ved valget til Forbundsdagen, er 18 år. Forbundsdagen skal velges for en periode på fire år.

Forbundsdagen vedtok i 2021 at antallet valgkretser skal reduseres til 280 ved valget i 2025. Det ble også vedtatt å vurdere å senke den alminnelige stemmerettsalder til 16 år.[4]

Utgangsposisjon[rediger | rediger kilde]

Forbundsdagen besto etter valget i 2017 av 709 medlemmer. CDU fikk 189 direktemandater, CSU 46, SPD 59, Die Linke fem, AfD to og Bündnis 90/Die Grünen ett direktemandat.

Ett direktemandat tilfalt også AfDs daværende leder Frauke Petry, som imidlertid allerede 25. september kunngjorde at hun gikk ut av sitt parti, og ville opptre uten tilknytning til noen fraksjon.[5] I oktober 2017 trådte også Mario Mieruch fra Nordrhein-Westfalen ut av AfDs gruppe, slik at den da besto av 92 medlemmer.[6][5]

Landets valgmyndighet (Bundeswahlleiter) avgjorde i juli at 53 partier var kvalifisert til å delta i valget. Sju partier var representert i Forbundsdagen og dermed kvalifisert: CDU, CSU, Bündnis 90/Die Grünen, SPD, FDP, AfD og Die Linke. Ytterligere to partier var kvalifisert som medlemmer av minst et delstatsparlament: Freie Wähler og Brandenburger Vereinigte Bürgerbewegungen/Freie Wähler.[7]

2017 juni 2021 Valget i 2021
CDU/CSU 246 245
SPD 153 152
AfD 94 86
FDP 80 80
Die Linke 69 69
Bündnis 90/Die Grünen 67 67
Partiløse 0 10

Meningsmålinger[rediger | rediger kilde]

Gjennomsnittsresultat av ni målinger per måned.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «German election: Who could succeed Angela Merkel as chancellor?». BBC News (engelsk). 3. september 2021. Besøkt 21. september 2021. 
  2. ^ Spiegel Online 24.10.12: Gesetzentwurf: Fraktionen einigen sich auf neues Wahlrecht besøkt 20. januar 2012
  3. ^ «Vedlegg». Stortinget. 14. desember 2010. Besøkt 24. juli 2017. 
  4. ^ «Wahlrechtsreform - Wie der Bundestag verkleinert werden soll». Deutschlandfunk (tysk). Besøkt 26. august 2021. 
  5. ^ a b «Deutscher Bundestag - Startseite». Deutscher Bundestag (tysk). Besøkt 26. september 2017. 
  6. ^ derwesten.de, DerWesten -. «Nächster Austritt aus AfD-Fraktion: Ex-NRW-Vize folgt Petry» (tysk). Besøkt 24. oktober 2017. 
  7. ^ «53 Parteien können an der Bundestagswahl 2021 teilnehmen - Der Bundeswahlleiter». www.bundeswahlleiter.de. Besøkt 11. juli 2021.