Forbundsdagsvalget i Tyskland 1953

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Valgplakat 1953
Stemmefordeling i valget

Forbundsdagsvalget i Tyskland 1953 var valget til den andre tyske Forbundsdagen, og fant sted 6. september det året. Valget omfattet bare Vest-Tyskland og ikke det daværende DDR. Saarland var i union med Frankrike og ikke en del av Forbundsrepublikken.

Konrad Adenauer ble etter valget sittende som kansler og leder for sin andre regjering. Regjeringen støttet seg på en koalisjon av CDU/CSU og de fleste andre partier, unntatt SPD.

Berlin[rediger | rediger kilde]

Som følge av den tyske delingen etter den andre verdenskrigen, var Berlin ikke omfattet av Forbundsdagsvalgene i perioden fra 1949 til 1990. I stedet valgte Berlins parlament et antall utsendinger til Forbundsdagen. Utsendingene fra Berlin hadde talerett og kunne ta verv i Forbundsdagen, men hadde formelt begrenset stemmerett. Berlinrepresentantene avga likevel stemme og deres stemmegivning ble offentliggjort.[1][2](s91-92)

Resultater[rediger | rediger kilde]

Et antall medlemmer (6 CDU, 11 SPD, 5 FDP) indirekte valgt av Berlins parlament er ikke inkludert nedenfor. Det må også bemerkes at Saarland, som da var en autonom republikk under fransk overherredømme, ikke deltok i dette valget.

Parti Partilistestemmer Prosent (endring) Seter (endring) Prosent av seter
CDU 10 016 594 36,4 % +11,2 % 191 +76 39,1 %
CSU 2 427 387 8,8 % +3,0 % 52 +28 10,7 %
Deutsche Partei (DP) 1 073 031 3,3 % -0,7 % 15 -2 3,1 %
Det katolske senterpartiet 217 078 0,8 % -2,3 % 3 -7 0,6 %
FDP 2 629 163 9,5 % -2,4 % 48 -4 9,9 %
Gesamtdeutsche Block/BHE (GB-BHE) 1 613 215 5,9 % +5,9 % 27 +27 5,5 %
KPD 611 317 2,2 % -3,5 % 0 -15 0,0 %
SPD 7 944 943 28,8 % -0,4 % 151 +20 31,0 %
Andre 1 018 544 4,3 %   0   0,0 %
Totalt 27 551 272 100,0 %   487 +85 100,0 %

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tysklands justisministerium: Handbuch der Rechsförmlichkeit lest 13. oktober 2013
  2. ^ Simpson, J. L. (1957). Berlin: Allied rights and responsibilities in the divided city. International & Comparative Law Quarterly, 6(1), 83-102.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]