Valget i Rheinland-Pfalz 2021
| 14. mars 2021 | |||
|---|---|---|---|
| 101 mandater på valg, 51 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 64,36 % av 3,04 millioner stemmeberettigede | ||
_(cropped).jpg) |
 |
 |
|
| Kandidat | Malu Dreyer, regjering SPD/FDP/Bündnis 90/Die Grünen | Christian Baldauf | Anne Spiegel |
| Parti | SPD | CDU | Grüne |
| Stemmer | 35,7 %
|
27,7 %
|
9,3 %
|
| Mandater | 40
 1 |
30
 5 |
10
4 |
 |
 |
 |
|
| Kandidat | Michael Frisch | Daniela Schmitt | |
| Parti | AfD | FDP | Freie Wähler |
| Stemmer | 8,3 %
|
5,5 %
|
5,4 %
|
| Mandater | 9
5 |
6
1 |
6
6 |
| Ministerpresident | Malu Dreyer | ||
 Valgkart som viser vinnerne i valgkretsene. | |||
Valget i Rheinland-Pfalz 2021 blir det 18. valget til Rheinland-Pfalz' landdag, og ble holdt 14. mars 2021. Det var samme dag som valget til Baden-Württembergs landdag.[1]
Valgsystem[rediger | rediger kilde]
Ved valget har hver velger to stemmer.[2] Den såkalte førstestemmen går til en direktekandidat i valgkretsen (valgkretsstemmen). Andrestemmen går til et parti eller en valgliste. Andrestemmene avgjør partienes forholdsmessige styrke i landdagen.
Delstaten fikk 52 valgkretser i 2019, og skal ha minst 101 medlemmer. Hver av valgkretsene blir representert med ett medlem i landdagen. De øvrige representantene velges ved andrestemmen. Det kan tenkes at et parti oppnår flere direktemandater enn det resultatet av andrestemmene tilsier (overskuddsmandat). I så fall blir de øvrige partiene tildelt så mange utjevningsmandater, som er tilstrekkelig for at det riktige styrkeforholdet oppnås. Delstatsforsamlingen kan derfor bli større enn 101 medlemmer.
Utgangsposisjon[rediger | rediger kilde]
Ved valget i 2016 ble SPD største parti med 39 medlemmer av landdagen, foran CDU med 35 medlemmer. Deretter fulgte AfD med 14, FDP med 7 og Bündnis 90/Die Grünen med 6 medlemmer.
Malu Dreyer hadde i perioden ledet en regjering basert på en «trafikklyskoalisjon», bestående av SPD (rødt), FDP (gult) og Bündnis 90/Die Grünen (grønt).
Valgresultat[rediger | rediger kilde]
| Parti | Oppslutning 2016 | Oppslutning 2021[3] | Endring fra 2016 til 2021 |
|---|---|---|---|
| SPD | 36,2 | 35,7 | -0,5 |
| CDU | 31,8 | 27,7 | -4,1 |
| Bündnis 90/Die Grünen | 5,3 | 9,3 | +4 |
| AfD | 12,6 | 8,3 | -4,3 |
| FDP | 6,2 | 5.5 | -0,7 |
| Freie Wähler | 2,2 | 5,4 | +3,2 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Hochrechnungen und Ergebnisse: Alle Zahlen zur Landtagswahl in Rheinland-Pfalz». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 14. mars 2021.
- ^ «Die Wahlen zum rheinlandpfälzischen Landesparlament (Landtag)». politische-bildung-rlp.de. Arkivert fra originalen 16. februar 2016. Besøkt 13. februar 2016.
- ^ «Hochrechnungen und Ergebnisse: Alle Zahlen zur Landtagswahl in Rheinland-Pfalz». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 15. mars 2021.
Valg i Tyskland 2021 | |||
|---|---|---|---|
 | Føderale valg |  | |
| Delstatsvalg | |||