Valget i Tyskland 1936
| 29. mars 1936 | |||
|---|---|---|---|
.jpg) |
|||
| Kandidat | Adolf Hitler | ||
| Parti | NSDAP | ||
‹ november 1932 • 1938 › | |||
Valget i Tyskland 1936 ble holdt 29. mars 1936, og gjaldt valget av 741 representanter til Riksdagen. Velgerne ble tilbudt kun listen til det nasjonalsosialistiske NSDAP, og partiet oppnådde offisielt ca. 99 % av stemmene. Ingen kvinner ble valgt.
Valgordning og gjennomføring[rediger | rediger kilde]
Jøder hadde ikke stemmerett ved valget. Velgerne ble tilbudt kun listen til det nasjonalsosialistiske NSDAP, og partiet oppnådde offisielt ca. 99 % av stemmene.[1]
Tyskere med stemmerett fikk utlevert en metallplakett som kvittering for avgitt stemme. SA-medlemmer gikk søndagen etter valget rundt om i hjemmene for å kontrollere at folk hadde brukt stemmeretten sin.[1][2][3][4]
Ved hvert valglokale var det utstasjonert politi og stormtropper. Over Saarbrücken fløy luftskipene «Hindenburg» og «Graf Zeppelin», og slapp valgmateriale utover byen. «Hindenburg» var opprettet som en egen valgkrets, der 100 personer avga stemme, mens luftskipet svevde over Aachen, den gamle kroningsbyen.[5]
En 21 år gammel låsesmed i Kiel, avslørte valgfusk etter å ha sneket seg inn i valglokalet etter stengetid. Selv om hans påstand om to forfalskede stemmesedler var korrekte, mente statsadvokaten at å hevde at hele valget var manipulert, var usant. Låsesmeden ble derfor dømt til fem måneders fengsel for å ha fremsatt «ondsinnede påstander».[6]
-
Verveplakat fra 1936: "1932: Småstatsstyre, splittelse, avmakt. 1936: Et samlet folk i et rike styrket på ny; videre med Hitler!" -
Luftskipet Hindenburg ble opprettet som egen valgkrets.
Valgresultat[rediger | rediger kilde]
Det ble valgt 722 medlemmer av Riksdagen og 19 såkalte «gjester». Blant de som ikke tilhørte NSDAP (gjestene), var Franz von Papen og Alfred Hugenberg. I tillegg kom representanter fra Østerrike og Tsjekkoslovakia. Ingen kvinner var blant representantene.
Valget av de utenlandske representantene til Riksdagen ble i 1936 av den tidligere østerrikske utenriksminister Heinrich Mataja satt i sammenheng med et mulig, senere angrep på Østerrike og Tsjekkoslovakia. Tysklands remilitarisering av Rhinland i mars 1936, hadde ifølge Mataja ikke skjedd fordi landet trengte å føle seg truet av Frankrike. Tyskland ville imidlertid lukke Rhinområdet for angrep vestfra, for å hindre at Frankrike bisto når det selv gikk inn i Østerrike og Tsjekkoslovakia.[1][2][3][4]
Folkeavstemning om innmarsjen i Rhinland[rediger | rediger kilde]
Samtidig med riksdagsvalget ble det holdt en folkeavstemning over Tysklands innmarsj i det demilitariserte Rhinland. Befolkningen i Saar-området deltok for første gang i en folkeavstemning på 17 år. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ble det flere ganger holdt folkeavstemninger samtidig med politiske og særlig utenrikspolitiske kriser. Det gjaldt landets uttreden av Folkeforbundet (november 1933), rikspresidentens død i 1934 og innmarsjen i Østerrike i 1938.[6][5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Morgenbladet 6. april 1936.
- ^ a b Aftenposten 5. april 1936.
- ^ a b «Verhandlungen des Deutschen Reichstags». www.reichstagsprotokolle.de. Besøkt 14. august 2023.
- ^ a b Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Das lebendige Museum Online». www.dhm.de (tysk). Besøkt 14. august 2023.
- ^ a b Østlands-Posten 30. mars 1936.
- ^ a b «Wahlen 1933 bis 1938 – Gesellschaft für Schleswig-Holsteinische Geschichte». geschichte-s-h.de. Besøkt 14. august 2023.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Reichstag elections 1936 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Føderale valg i Tyskland | ||
|---|---|---|
| Riksdagsvalg under keiserriket |  | |
| Mellom verdenskrigene | 1919 (Weimar) · 1920 · 1924 (mai) · 1924 (des) · 1928 · 1930 · 1932 (juli) · 1932 (nov) · 1933 (mars) · 1933 (nov) · 1936 | |
| Valg av Reichspräsident | ||
| Valg til Forbundsdagen | ||
| Valg av Forbundspresident | ||