Hopp til innhold

Soldatkeiserne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Soldatkeiserne (også kalt for «kasernekeiserne») er en betegnelse på de romerske keiserne som grep makten ved at de var kommandant av en romersk hær. Begrepet kom i bruk på 1800-tallet for de romerske keiserne for krisetiden 235284, en periode da riket var nær ved å gå i oppløsning. Avhengig av hvordan det telles var det mellom tolv eller fjorten soldatkeiseren på 33 år med gjennomsnittlig tid som hersker på to år.[1]

Resultatet var en tid med uro og krigstilstand. Kriger foregikk på mange fronter, både mot ytre fiender og som borgerkriger mellom keisere, motkeisere og keiserkandidater; i tillegg herjet og plyndret ofte keiserne i sitt eget rike som i fiendeland. De fleste keiserne i perioden var offiserer ved ulike frontavsnitt som var blitt utnevnt til keisere av soldatene sine. Regjeringstiden var som regel kort. De fleste soldatkeiserne falt i kamper med andre soldatkeisere eller ble myrdet av sine egne soldater eller av den keiserlige livgarde; noen få falt i kamp mot ytre fiender eller som offer for sykdommer. Mot slutten av perioden greide dyktigere hærførere blant soldatkeiserne å slå tilbake fiendtlige invasjoner og samle riket. Diokletian (keiser 284–305) satte en stopper for de stadige keisermyrderiene og borgerkrigene – en stund. Han gav riket en fastere struktur enn det hadde hatt på lenge, og ikke minst fred.[2]

Til de mest kjente soldatkeiserne hører Maximinus Thrax (den første i perioden), Decius, Claudius II Gothicus og Aurelianus. Også Septimius Severus (keiser 193-211), til dels også hans etterfølger, regnes av og til blant soldatkeiserne. Tas betegnelsen bokstavelig, var også Vespasian (keiser 6979) soldatkeiser.[3]

Styre Innehaver Merknader
Februar/mars 235 til mars/april 238 Maximinus Thrax Myrdet av soldatene
tidlig i 238 Gordian I Guvernør i Afrika, erklært medkeiser med sin sønn Gordian II av folkelig krav. Begikk selvmord etter nederlag i slag mot guvernøren i Numidia
tidlig januar-mars 238 til sent januar/april 238 Gordian II Sønn og medkeiser med sin far Gordian I. Drept i slag mot guvernøren i Numidia
April til juli 238 Pupienus og Balbinus Senatorer valgt til medkeisere av det romerske senatet etter at det afrikanske opprøret feilet. Myrdet av pretorianergarden
Mai 238 til februar 244 Gordian III Sønnesønn av Gordian I - valgt av senatet den13. Enten drept i slag mot perserne under i dagens Irak (romerske historikere nevner ikke slaget) eller myrdet av den pretorianske prefekt, som etterfulgte ham som Filip araberen
240 til 240 Sabinianus Utropte seg selv som keiser; beseiret i slag
Februar 244 til september/oktober 249 Filip araberen Drept i slag av Decius nær dagens Verona
248 til 248 Pacantius Utropte seg selv som keiser; myrdet av sin egne soldater
248 til 248 Jotapian Fordringshaver
248 til 248 Silbannacus Usurpator
249 til juni 251 Decius Utnevnt av Filip araberen for beseire Pacantius. Utropt til keiser av hæren ved Donau; drept i kamp mot goterne
249 til 252 Priscus Utropte seg selv som keiser i de østlige provinsene med gotisk støtte
250 til 250 Licinianus Fordringshaver
tidlig 251 til 1. juli 251 Herennius Etruscus Medkeiser med sin far Decius. Drept i slag mot goterne
251 til 251 Hostilianus Yngre bror av Herennius Etruscus, som han etterfulgte som keiser. Hans autoritet strakte seg ikke utover Romas grenser hvor han snart døde etter et utbrudd av pest
Juni251 til august 253 Gallus Utropt til keiser av hæren etter at Decius og Herennius Etruscus var døde. Styrte sammen med sin sønn Volusianus. Myrdet av sine egne soldater
Juli 251 til august 253 Volusianus Medkeiser med sin far Trebonianus Gallus. Myrdet av sine egne soldater
August 253 til oktober 253 Aemilianus Guvernør av Moesia Superior og Pannonia og som beseiret en gotisk hær og ble utropt til keiser av sine soldater. Myrdet av sine egne soldater da de innså at de ikke ville beseire hæren til Valerianus, som kom for å hevne Trebonianus Gallus
253 til juni 260 Valerianus Guvernør av provinsene ved Rhinen. Medkeiser sammen med Gallienus; tatt til fange av perserne; døde i fangenskap
253 til september 268 Gallienus Medkeiser med Valerian 253 til260, enehersker fra 260 til 268; myrdet
258 eller juni 260 Ingenuus Utropte seg selv som keiser
260 Regalianus Utropt til keiser
260 til 261 Macrianus Major Utropt til keiser; beseiret og drept i kamp
260 til 261 Quietus Fordringshaver
261 til 261 or 262 Mussius Aemilianus Utropt som keiser
268 til 268 Aureolus Utropte seg som keiser; overga seg til Claudius II Gothicus

Referanser

[rediger | rediger kilde]