Finneidfjord
| Finneidfjord | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Hemnes | ||
| Postnummer | 8642 Finneidfjord | ||
| Areal | 0,66 km² | ||
| Høyde o.h. | 41 meter | ||
 Finneidfjord 66°11′15″N 13°47′31″Ø | |||
Finneidfjord (også kalt Finni) er en bygd i Hemnes kommune på Helgeland i Nordland. Bygda ligger på et eid mellom to fjordarmer, Sørfjorden og Finneidfjorden som begge er armer av Ranfjorden.
Finneidfjord ble regnet av Statistisk sentralbyrå som et tettsted inntil 2012, da beregningsmetodikken ble endret.[1].
Finneidfjord ligger omtrent 13 kilometer sørøst for Hemnesberget, om lag 6 kilometer nord for Bjerka og 16 kilometer nord for kommunesenteret Korgen. 25 kilometer nordøst for Finneidfjord ligger Mo i Rana. E6 og Nordlandsbanen passerer forbi stedet.
Stedsnavnet
[rediger | rediger kilde]Stedsnavnet Finneid (uttales fí`ᶇᶇí) vitner om en samisk bosetning; navnet kan spores tilbake til gården Findiedt i 1567. I 1610 og 1614 ble navnet skrevet Findett. I 1626 ble navnet skrevet Finded, i 1647 Fineid, i 1661 Find Eyd, i 1723 Find Eide, i 1838 Finneidet og i 1891 Finneid.[2][3]
Den svenske presten Jonas Nensén (1791–1881) skrev i sin omtale av norsk, svensk, finsk og samisk språk og folklore at stedet heter Föddnaide (ikke normert skrivemåte) på samisk.[4]
Finneidfjord befinner seg i et umesamisk språkområde: Finneid kan derfor oversettes med «et eid (eller en landbro) hvor det bor umesamer». En markedsplass for samer, eller et sesongmessig tilholdssted, er en rimelig tolkning.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Gardsbruk
[rediger | rediger kilde]Finneid bestod av tre bruk før 1610. Deretter var det fire bruk frem til 1626. Fra 1626 var det fem bruk. Etter 1900 kom det en betydelig oppdeling.[3]
Brukene hadde sine bestemte avgrensninger. Unntaket var Sjøbakken, som «fra umindelige Tider... hadde været brugt i større og mindre Stykker indviklet om hinanden».[3]
Sjøbakken ble 1858 utskiftet mellom brukene, og hvert av dem fikk tildelt to teiger.[3]
Fra 1876 til 1879 ble det foretatt full utskiftning mellom alle bruk av innmark, utmark og skog, hvor også gjerdeplikt ble bestemt. 1905‑07 ble det foretatt overutskiftning mellom alle bruk, og mot 54 Kattstrand, 58 Svaleng og 59 Sætra.
Helgeland Margarinfabrikk
[rediger | rediger kilde]Den 13. juli 1925 ble det anlagt margarinfabrikk i Finneidfjord. Dens navn var Helgeland Smørfabrikk AS. I 1933 skiftet den navn til AS Helgeland Margarinfabrikk.[5]
Frem til 1948 leide margarinfabrikken lokaler på Bergly. Lokalene tilhørte et tidligere sementstøperi som ble grunnlagt i 1916. I 1948 kjøpte fabrikken en tomt på Løkvik.[3]
Helgeland Margarinfabrikk hadde flere populære margarinmerker i sitt sortiment, blant annet «Veslemøy» (som var margarin iblandet smør) og «Siri».[6]
Den største auksjonæren i Helgeland Margarinfabrikk var Finneidfjord Industrier. Men så skjedde det ting andre steder i landet. Margarincentralen i Trondheim ble til Forenede Margarinfabrikker (Forma) etter en fusjon i 1970. De ønsket å kjøpe ut konkurrentene i Helgeland Margarinfabrikk og gi bedriften i Finnedfjord enerett på produksjon av Mills kaviar hvis de la ned margarinproduksjonen.[6]
Finneidfjord Industrier sikret seg en god avtale da de gikk med på å legge ned margarinproduksjonen i 1972. Den ga bygda bein å stå på frem til 2007.[6]
Kaviarfabrikken
[rediger | rediger kilde]Kaviarfabrikken åpnet den 2. oktober 1973. Her ble det produsert Mills kaviar frem til 5. januar 2007, da fabrikken ble nedlagt.[7]
Mills-konsernet flyttet kaviarproduksjonen til Trondheim, mens produksjonen av «Delikat sild» ble flyttet fra Trondheim til Polen.[8]
Nedleggelsen av fabrikken utløste sterke reaksjoner, blant annet fordi Mills-konsernet i realiteten avviklet en lønnsom bedrift.[9][10][11]
En folkeaksjon ble startet, og den 23. november 2004 overrakte sogneprest Harold Holtermann nærmere 3000 underskrifter til ledelsen i Mills i protest mot planene om nedleggelse. Den 1. desember 2004 gikk i underkant av 500 personer i et fakkeltog for å bevare fabrikken.[12]
Strandsoneskredet
[rediger | rediger kilde]Den 20. juni 1996 gikk det et større strandsoneskred sør for stedet og sør for Finneidfjordtunnelen. Ei strand, to hus og ca. 400 meter av E6 raste ut i fjorden. I tillegg til at 4 mennesker døde, så førte skredet til at Nordlandsbanen og E6 ble stengt i flere dager, uten ferjefrie omkjøringsmuligheter.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Ny avgrensningsmetode for tettsteder gir mer nøyaktige tall». Statistisk sentralbyrå. 1. juli 2014.
- ^ Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, 16:130
- ^ a b c d e f 53. Finneid, caolsson.wiki.zoho.com, Hemnes gård og slekt
- ^ «J A Nensén». janensen.ub.umu.se. Besøkt 29. april 2023.
- ^ 1900-tallet i Hemnes, arkivnordland.no, 22. mars 2022 kl 13.16
- ^ a b c Kaviarfabrikken, Rana Blad, 17. september 2004 kl 22:00
- ^ (no) Geir Vea (5. januar 2007). «Siste dag på «Kaviaren»». Rana Blad. Besøkt 18. mai 2009.
- ^ (no) Arne Forbord (30. november 2004). «Vil flytte kaviaren til Trondheim». Rana Blad. Besøkt 18. mai 2009.
- ^ (no) Arne Forbord (1. desember 2004). «Bygdekamp for kaviarfabrikken». Rana Blad. Besøkt 18. mai 2009.
- ^ (no) «Folkehav for kaviar». Rana Blad. 1. desember 2004. Besøkt 18. mai 2009.
- ^ (no) Arild Hansen (6. desember 2004). «Ikke gi opp, Finneidfjord!». Rana Blad. Besøkt 18. mai 2009.
- ^ (no) Ole Magnus Rapp (29. november 2004). «Vil redde fabrikken med Guds hjelp». Aftenposten. Besøkt 18. mai 2009.
- ^ Markus Thonhaugen (20. juni 2016). «– Åpent sår i 20 år». NRK. Besøkt 15. juni 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]