Hopp til innhold

Finn Knutinge Kaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finn Knutinge Kaas
Født25. mars 1917Rediger på Wikidata
Nesodden
Død13. mars 2007Rediger på Wikidata (89 år)
Delmenhorst
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge
Tyskland
Medlem avSicherheitsdienst
Sicherheitspolizei
Nasjonal Samling
UtmerkelserJernkorset av 2. klasse
Militær gradHauptscharführer

Finn Knutinge Kaas (født 25. mars 1917Nesodden, død 13. mars 2007 i Delmenhorst i Niedersachsen i Tyskland) var en norskfødt tysk agent, angiver, torturist og frontkjemper for det nazistiske Tyskland under andre verdenskrig.

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Etter å ga gått ut fra middelskolen i 1939, ble han samme høst tatt opp som aspirant ved politiet[1] til tross for at han hadde en dom for biltyveri fra sin tidlige ungdom.[2] Da krigen kom til Norge, meldte han seg inn i Nasjonal Samling i oktober 1940. Fra 1941 arbeidet han for Sicherheitsdienst i Oslo, og fikk etter hvert graden hauptscharführer (sersjant). Kaas arbeidet ved infiltrasjon og provokasjoner slik at han fikk innpass i flere illegale grupper og sto slik for mange av de største og mest alvorlige opprullinger av illegalt arbeid flere steder i landet. Blant større aksjoner han deltok i var blant annet anslagene mot englandsfarten i Ålesund i 1941, hvor sentrale deler av eksportapparatet ble avdekket.[1] En rekke av de personer som han anga ble henrettet av okkupasjonsmakten.

Etter aksjonene mot englandsfarten i Ålesund, ble motstandsbevegelsen klar over hans aktiviteter, og av den grunn vervet han seg fra slutten av 1941 til februar 1944 som frontkjemper på østfronten. Han meldte seg til Den norske legion og tjenestegjorde i 3./SS-Frw. Legion Norwegen og fikk jernkorset av 2 klasse senhøsten 1942. Sommeren 1943 gikk han et forberedelseskurs for opptak på SS-Junkerschule i Bad Tölz, men ble ikke antatt som elev. Han begynte derfor i stedet i Sicherheitspolizei (Sipo) da han kom tilbake og var svært aktiv, også som torturist ved arrestasjoner og forhør, blant annet aksjonen mot Edvard Tallaksen og Gregers Gram.[3]

Det ble gjort flere forsøk fra Milorgs side på å likvidere Kaas, blant annet 4. desember 1944 utenfor boligen hans i Vestheimsgata 6 i Oslo, hvor svogeren og kollegaen Reidar Voigt ble likvidert.[4]

Etter den tyske kapitulasjonen ble han arrestert på Haslemoen da han prøvde å gjemme seg bort blant de tyske soldatene, og plukket deretter ut tyskere fra Sipo som gjemte seg i krigsfangeleirene som vanlige menige.[5] Han ble i landssvikoppgjøret dømt til døden og dødsdommen ble stadfestet av Høyesterett i februar 1947, men omgjort til livsvarig fengsel. Dette skjedde sannsynligvis fordi han hadde vært så samarbeidsvillig med å angi sine tidligere oppdragsgivere[6]

Lørdag 2. november 1957 ble Finn Knutinge Kaas, sammen med Kaare O. Hagen og Håkon Odding prøveløslatt; de hadde alle tre blitt benådet av kong Olav V i statsråd.[7] De var de aller siste Sipo-agentene som ble løslatt, og de som også sonet den lengste straffen av de landssvikdømte.[8]

Kaas ble utvist til Tyskland samme dag han ble prøveløslatt, da han hadde tatt tysk statsborgerskap mens han tjenestegjorde som frontkjemper. Han slo seg senere opp som forretningsmann i Bremen.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Pryser, side 206
  2. ^ Pryser, side 386
  3. ^ «Johan Edvard Tallaksen» Arkivert 31. januar 2016 hos Wayback Machine. oslogjengen.no, besøkt 12. september 2011
  4. ^ Samuelsen, side 331
  5. ^ Pryser, side 413
  6. ^ Pryser, side 424
  7. ^ FL
  8. ^ Pryser, side 428 samt bildetekst på bildeside XXVIII
  9. ^ Pryser side 441-442

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]