Finn Knutinge Kaas
| Finn Knutinge Kaas | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. mars 1917 Nesodden | ||
| Død | 13. mars 2007 (89 år) Delmenhorst | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge Tyskland | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Jernkorset av 2. klasse | ||
| Militær grad | Hauptscharführer | ||
Finn Knutinge Kaas (1917–2007) var en norskfødt tysk agent, angiver, torturist og frontkjemper for det nazistiske Tyskland under andre verdenskrig.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Innsats for tyskerne under okkupasjonstiden
[rediger | rediger kilde]Etter å ga gått ut fra middelskolen i 1939, ble han samme høst tatt opp som aspirant ved politiet[1] til tross for at han hadde en dom for biltyveri fra sin tidlige ungdom.[2] Da krigen kom til Norge, meldte han seg inn i Nasjonal Samling i oktober 1940.
Fra 1941 arbeidet han for Sicherheitsdienst i Oslo, og fikk etter hvert graden hauptscharführer (sersjant). Kaas arbeidet ved infiltrasjon og provokasjoner slik at han fikk innpass i flere illegale grupper og sto slik for mange av de største og mest alvorlige opprullinger av illegalt arbeid flere steder i landet. Blant større aksjoner han deltok i var blant annet anslagene mot englandsfarten i Ålesund i 1941, hvor sentrale deler av eksportapparatet ble avdekket.[1] En rekke av de personer som han anga ble henrettet av okkupasjonsmakten.
Etter aksjonene mot englandsfarten i Ålesund, ble motstandsbevegelsen klar over hans aktiviteter, og av den grunn vervet han seg fra slutten av 1941 til februar 1944 som frontkjemper på østfronten. Han meldte seg til Den norske legion og tjenestegjorde i 3./SS-Frw. Legion Norwegen og fikk jernkorset av 2 klasse senhøsten 1942.
Sommeren 1943 gikk han et forberedelseskurs for opptak på SS-Junkerschule i Bad Tölz, men ble ikke antatt som elev. Han begynte derfor i stedet i Sicherheitspolizei (Sipo) da han kom tilbake og var svært aktiv, også som torturist ved arrestasjoner og forhør, blant annet aksjonen mot Edvard Tallaksen og Gregers Gram.[3]
Det ble gjort flere forsøk fra Milorgs side på å likvidere Kaas, blant annet 4. desember 1944 utenfor boligen hans i Vestheimsgata 6 i Oslo, hvor svogeren og kollegaen Reidar Voigt ble likvidert.[4]
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Etter den tyske kapitulasjonen ble han arrestert på Haslemoen der han prøvde å gjemme seg bort blant de tyske soldatene, og plukket deretter ut tyskere fra Sipo som gjemte seg i krigsfangeleirene som vanlige menige.[5] Han ble i landssvikoppgjøret dømt til døden og dødsdommen ble stadfestet av Høyesterett i februar 1947, men omgjort til livsvarig fengsel. Dette skjedde sannsynligvis fordi han hadde vært så samarbeidsvillig med å angi sine tidligere oppdragsgivere[6]
Lørdag 2. november 1957 ble Finn Knutinge Kaas, sammen med Kaare O. Hagen og Håkon Odding prøveløslatt; de hadde alle tre blitt benådet av kong Olav V i statsråd.[7] De var de aller siste Sipo-agentene som ble løslatt, og de som også sonet den lengste straffen av de landssvikdømte.[8]
Kaas ble utvist til Tyskland samme dag han ble prøveløslatt, da han hadde tatt tysk statsborgerskap mens han tjenestegjorde som frontkjemper. Han slo seg senere opp som forretningsmann i Bremen.[9]
Redningsdåd
[rediger | rediger kilde]Den 7. februar 1946 brøt det ut brann på avdeling «A» på Akershus, i fengslet som nå tjente som varetektsarrest for tyskere av alle slag. Brannen ble varslet av en fange klokken 17.15, men vaktene lyktes ikke å få tak i nøkler og få låst ut fangene. Finn Knutinge Kaas klarte da å komme seg inn på vaktrommet, få tak i nøkler, og låse ut fangene. Ifølge den ene av vaktene tok Kaas en ganske stor risiko ved å gå inn i det røykfylte området, men ved det reddet han et titalls fanger fra å omkomme, både kvinner og menn.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Pryser, side 206
- ↑ Pryser, side 386
- ↑ «Johan Edvard Tallaksen» Arkivert 31. januar 2016 hos Wayback Machine. oslogjengen.no, besøkt 12. september 2011
- ↑ Samuelsen, side 331
- ↑ Pryser, side 413
- ↑ Pryser, side 424
- ↑ FL
- ↑ Pryser, side 428 samt bildetekst på bildeside XXVIII
- ↑ Pryser side 441-442
- ↑ «Den norske angiverens ukjente heltegjerning på Akershus». Dagbladet. 14. mai 2015. Besøkt 9. september 2025. «Det hadde begynt å brenne i klærne hos flere av dem, da Kaas og vakten nådde fram. - Det hadde blitt en katastrofe om de ikke var kommet ut før brannvesenet nådde fram - hvilket de sannsynligvis ikke hadde - om ikke Kaas og jeg var kommet dem til unnsetning. Jeg vil også framheve at Kaas tok en ganske stor risk for å komme disse fruentimmer til hjelp. For da han trengte seg opp til A-3, var situasjonen sådan at man ikke visste om man kunne komme ned igjen.»
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Omtale på NorgesLexi
- Pryser, Tore: Hitlers hemmelige agenter, Universitetsforlaget 2001 ISBN 82-1500075-4
- Ottar Samuelsen: Det var her det skjedde, Dinamo Forlag 2008 ISBN 978-82-8071-174-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Fødsler i 1917
- Dødsfall i 2007
- Personer fra Nesodden kommune
- Norske frontkjempere
- SD-personell
- Mottakere av Jernkorset (1939)
- Medlemmer av Nasjonal Samling
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Nordmenn fra andre verdenskrig
- Krigsfanger under andre verdenskrig
- Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen
- Personer dømt til døden