Scenario

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Scenario er en beskrivelse av en tenkt utvikling eller tilstand i fremtiden. Scenariometoden brukes blant annet innenfor strategifaget.

«Scenario» er opprinnelig et enkelt manuskript som gir en oversikt over aktørene og handlingsgangen i et teaterstykke eller en film. Denne betydningen stammer fra den italienske teatertradisjonen Commedia dell'arte. Ordet ble senere lånt av futuristen Herman Kahn og brukt som betegnelse på en tenkt, mulig fremtid. The Year 2000: A Framework for Speculation, som han skrev sammen med Anthony J. Wiener, var begynnelsen på utviklingen av moderne scenariemetodikk.[1]

Scenarier er en vanlig tilnærming innenfor strategifaget og kunnskapsfeltet foresight (fremtidstenkning). Scenariemetodikken har gjennom 50 år[når?] utviklet seg til å bli et virkningsfullt redskap for strategiutvikling og læring i organisasjoner.[2] Det undervises i scenarier ved flere ledende læresteder.[3] I Norge benyttes scenarier i næringslivet, offentlig sektor og frivillige organisasjoner.[4]

Et scenario er en fortelling i miniatyr; en helhetlig beskrivelse av hvordan et samfunn eller marked kan tenkes å se ut i fremtiden og utviklingen som har ledet til en ny fremtidig tilstand. Et vanlig norsk synonym er «fremtidsbilde». Innenfor scenariemetodikken legger man til grunn at utviklingen sjelden er entydig eller forutbestemt. Når forholdene er komplekse, og man av ulike årsaker trenger å anlegge et langt tidsperspektiv, er det vanskelig og ofte risikabelt å komme med presise forutsigelser. Det er derfor nødvendig å lage flere scenarier for å fange inn mest mulig av usikkerheten i utviklingen.[trenger referanse]

Et scenario er ikke en prognose, en visjon eller en ferdig strategi. Scenariene gir grunnlag for å teste og utvikle strategier. Ved å prøve ut ulike handlingsalternativer i flere radikalt forskjellige fremtider, kan man forbedre eksisterende planer. Scenarier kan også sette de involverte på sporet av helt nye strategiske alternativer.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kahn, Herman (1967). The Year 2000: A Framework for Speculation. New York: Macmillan Publishing. 
  2. ^ van der Heijden, Kees (2005). Scenarios. The Art of Strategic Conversation. Chichester, England: John Wiley & Sons, Ltd. ISBN 978-0-470-02368-6. 
  3. ^ Ramírez, Rafael (2016). Strategic Reframing. The Oxford Scenario Planning Approach. United Kingdom: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-874569-3. 
  4. ^ Norges forskningsråd (2010). Mot et nytt kunnskapsfelt. Foresight i Norge 2009. Oslo.